Få i norsk idrett har utrettet og vunnet mer enn Gro Hammerseng-Edin.
Likevel er hun en forkjemper for å skape idrettsmiljøer som ikke fokuserer for mye på resultater, men som heller løfter opp viktigheten av at barna skal trives og ha det fint i idretten.
- Målet med treninga bør være at alle barna ønsker å komme tilbake til neste trening, sier Gro Hammerseng-Edin til Innlandet idrettskrets og utdyper:
- De fleste idrettsutøvere som har vunnet mye, trekker frem vennskapene og relasjonene man har fått som det viktigste i karrierene. Så har vi sikkert mistet noen som ikke har funnet sin plass i idretten. Hvordan kan vi skape bevissthet rundt hva det er som gjør det hyggelig å være en del av dette laget og forsterke hva det er som vi vil ha mer av? spør hun.
- Det er så mange ting som påvirker hvem som blomstrer tidlig. Født tidlig på året, fysikken, foreldre som er ivrige på å leke mye med ball på fritiden osv. Vi mister mange fordi de tror de ikke er «gode nok» allerede i oppstarten. Jeg tror også at vi bør jobbe minst like mye med «hvordan skal vi være mot hverandre» som vi jobber med fotballferdigheter.
- Det er utrolig bra når for eksempel idrettslag velger å prioritere å lage arrangementer hvor det er fokus på dette, at #BeKind-verdier settes på agendaen, og at det er like naturlig å trene på å være en bidragsyter til et godt miljø som det å trene på en pasning.
Foto: Øyvind Godø
- Vi voksne må ta ansvar
Det er en av de virkelig store i norsk idrettshistorie som tar på seg ambassadør-rollen for #BeKind-kampanjen, initiert av Innlandet idrettskrets.
44-åringen fra Gjøvik var landslagskaptein for de suksessfulle norske håndballkvinnene i en årrekke og ble kåret til verdens beste håndballspiller i 2007. Hammerseng-Edin scoret 631 landslagsmål på 167 kamper for Norge og vant alt som var mulig å vinne, deriblant OL, VM, EM og Champions League. I 2018 vant Hammerseng-Edin Mesternes Mester, som den eneste kvinnen i historien.
Hun har også blitt kåret til Årets forbilde og Årets lagspiller i Norge. Og nå blir hun ambassadør for #BeKind.
- Jeg har lyst å bidra til at folk vil holde på med idrett lenge, både de som er veldig dedikerte og ambisiøse, men også de som gjør det for vennskapets skyld og vil oppleve noe sammen med venner. Jeg har sett på nært hold viktigheten av at barna er snille med hverandre, for det påvirker i veldig stor grad om idretten er en positiv arena som de ønsker å være en del av.
- Jeg vil veldig gjerne bidra til at det skal være plass til de som har høy grad av konkurranseinstinkt i ung alder. De som er opptatt av å vinne skal også kjenne at det er plass til de, i like stor grad som de barna som hovedsaklig er der for vennskap og tilhørighet. Så jobber vi med hele det spekteret, og hovedmålet er at alle ser sin egen verdi og ikke minst ser seg selv som viktige i jobben som legges ned for å bygge trygge gode fellesskap for alle.
- Hva med #BeKind appellerer til deg?
- Jeg opplever at i idretten og samfunnet generelt at vi har en utfordring med språkbruk, og at det er en del mennesker som føler seg ensomme og mobbet. Da er jeg veldig glad i kampanjer eller tiltak som bidrar til fokus på det vi vil se mer av – og det vi vil forsterke. Det får en smitteeffekt å gjøre gode handlinger. Vi voksne må ta et tydelig ansvar for at barna våre skal bli opptatt av dette, påpeker håndballikonet overfor Innlandet idrettskrets.
- Vi må anerkjenne de kvalitetene og rose de som går foran i en gruppe og tør å si ifra til de som sier eller gjør noe ugreit. I idretten er det temperatur og engasjement, og det skal vi fortsatt ha, men det handler om å ha respekt for hverandre og fremme hvor ekstremt viktig det er for oppveksten å ha en trygg grunnmur som løfter opp gode holdninger og verdier.
Foto: Øyvind Godø
Forundret
Hammerseng-Edin, som selv har to sønner sammen med Anja, lar seg overraske over en del voksnes oppførsel i forbindelse med kampene til barna.
- Det kan være foreldre med veldig store ambisjoner på vegna av barna som er opptatt av at de skal lykkes, men som ikke evner å være siviliserte tilskuere og er nesten inne på bana og skal «coache» og kan diskutere med unge dommere høylytt. Og da kan det gjerne være barn som dømmer. Det kan også være trenere som glemmer at det er barneidrett og virker som at de lever ut en drøm, med altfor stort fokus på å vinne.
- Hva er det vi voksne gjør og hva er det vi tillater oss at barna gjør? Heldigvis er det også veldig mye positivt og så mange gode forbilder og frivillige som bidrar så positivt. Det er en fryd å se på de gode rollemodellene, som for eksempel fotballtrenerne til sønnen min - all energien, smilene, latteren - med plass til mye glede og lek og hvor dyktige de er på involvere oss foreldre.
- Vi må våge
Hammerseng-Edin ønsker å trekke frem at det er mange fantastiske rollemodeller i idretten. Hun er opptatt av å få frem at hun har klart flest positive opplevelser i idretten, men påpeker samtidig at det er rom for forbedring.
- Hvilke konkrete tiltak mener du at idretten bør gjøre for å få bort hetsen?
- Det har vært fine kampanjer i håndballen for dommere – med fokus på at det er altavgjørende at de ikke får kjeft av voksne på sidelinjen. Kampanjer som bevisstgjør oss voksne som står der som tilskuere, er veldig nyttig. Hva hadde vi tenkt om det var vår datter eller sønn som sto der som dommer og ble kjeftet på? Da hadde jo ingen gjort noe sånt, sier Hammerseng-Edin til Innlandet idrettskrets.
- I håndballen hadde dommeren en bevisstgjørende setning bakpå drakta. Den var fin og minnet oss om hvilken rolle vi har vi som heier på sidelinjen. Jo mer bevisstgjøring, jo bedre. "Grønt kort"-kampanjen i håndballen som belønner fair play på banen er et annet fint eksempel på å fremme det vi ønsker mer av.
- Vi må våge å adressere det oftere når det skjer. Hvis man sitter med en gruppe som oppfører seg dårlig mot en dommer, må vi oftere tørre å si ifra. Jeg vet av erfaring at det kan være vanskelig, blant annet synes barna våre at det kan være flaut å si ifra og blande seg, men det tror jeg at vi bare må stå i og gjøre enda oftere. Jeg tror faktisk også vi må øve oss på å si fra når vi hører lagkamerater kjefter på hverandre, våge å ta en prat hvis trenere bruker et språk som er ugreit også. Det må trenes på for oss voksne også. Det går an å si fra på en fin måte. Med #BeKind i bakhodet.
Foto: Øyvind Godø
- Ekstremt stor innflytelse på barna
Håndball-legenden har selv sagt ifra til grupper med barn eller ungdom med stygg språkbruk, hvor hun har utfordret dem på om de vet hva ordene faktisk betyr.
- Vår innflytelse på barna er ekstremt stor. Det hjelper ingenting hva vi sier, hvis vi ikke følger opp med handling. Barna ser hva vi gjør og hva vi ikke gjør.
Marco Elsafadi, også han #BeKind-ambassadør, fortalte i et intervju med Innlandet idrettskrets at han i trenerrollen bytter ut spillere som kjefter på dommeren, for å markere at det ikke er greit.
- Hva tenker du om den strategien?
- Jeg tror det kan ha effekt, og så tenker jeg at man kan innføre det samme hvis man kjefter på andre spillere også. I utgangspunktet er jeg ikke så fan av straff som metode, men en tydeliggjøring av rammer er viktig. Barn og ungdom må vite hva som er greit og ikke greit. Det må være tydelige krav på hva som forventes som en del av denne gruppa og at man bidrar til andre har det bra.
- Marco har gode poenger når det gjelder hvilke spørsmål vi stiller barna. Å stille spørsmål som omhandler andre, som «hadde lagkameratene dine det bra i dag»? og «hva kan du gjøre for å hjelpe andre?», er bedre enn å bare spørre hvor mange mål du scoret og om man vant. Da viser vi at vi også anerkjenner andre ting som betyr noe i et lag. Det sender ekstremt tydelig signaler.
- Hva gjør barna våre i sosiale medier?
Hammerseng-Edin opplever – slik som en annen #BeKind-ambassadør Solveig Gulbrandsen i et tidligere intervju med Innlandet idrettskrets var inne på - at det er for mye negativ språkbruk.
- Jeg opplever at språket kan være ganske heftig. Jeg tror vi må våge i litt større grad å ta opp hvilken språkbruk som tillates. Jeg vil ikke godta dårlig språkbruk. Jeg tror de unge trenger mer opplæring og hjelp til å møte hverandre med respekt – gjennom god språkbruk.
Dette gjelder også i sosiale medier, en arena hvor barnas foreldre har mindre kontroll over hva som skjer.
- Hva er det som foregår i de sosiale mediene? Hva er det barna driver med der? Vi foreldre må følge med, påpeker hun. Meg selv inkludert, naturligvis.
Lagbygging
Som landslagskaptein for verdens beste håndballandslag frontet Hammerseng-Edin et lag som hadde fokus på mye mer enn bare resultater. Under ledelse av Marit Breivik og etter hvert Thorir Hergeirsson var lagbygging et meget viktig punkt.
- Det var et krav at for å være på laget at man var med på å bygge den lagkulturen. Det ble repetert og repetert. Det ligger i bunn i kulturen at det er mennesket i fokus, med et positivt menneskesyn. Jeg vet at Thorir er opptatt av at vi ikke bare bygger gode spillere, men også mennesker.
- Marit, som var min første landslagstrener, sa: «Ingen fortjener å tilhøre et bedre lag enn det de er villige til å være med på å skape selv». Thorir bygde videre på det og hadde sine egne sitater, blant annet gjennom dikt, som handlet om å holde hverandre oppe og hjelpe hverandre. Vi hadde fokus på å gjøre andre gode – både på og utenfor bana. Og det var uten stygg språkbruk. Uten å kjefte på hverandre.
Hun fortsetter:
- Jeg tror ikke det er tilfeldig at landslaget har lykkes med sin filosofi, poengterer Gro Hammerseng-Edin, som ble begeistret da hun nylig var på landskamp i basketball.
- Harald Frey var banens beste spiller, men da jeg skrøt av ham, ville han bare snakke om de unge gutta på laget som han var så stolt av. Vi må løfte opp slike forbilder. Det er dette som er kult. Det er kult å ta vare på lagkameratene og være hyggelig med hverandre.
Det sier Gro Hammerseng-Edin, «Årets forbilde» og «Årets lagspiller» i Norge i 2007, og nå ambassadør for #BeKind i regi av Innlandet idrettskrets.
- Tips oss: oyvind.godo@idrettsforbundet.no