I forbindelse med kjønnsbalanseprosjektet til Innlandet idrettskrets, intervjuer vi en rekke idrettsprofiler med et viktig budskap innenfor tematikken.
I dag: Friidrettsprofilen Kristine Eikrem Engeset, en av Norges beste på lengre løpsdistanser i friidrett.
I junior-EM i 2007 vant hun sølv på 3000 meter hinder. I fjor kvalifiserte hun seg til VM i Budapest, før et ulykksalig tretthetsbrudd i foten knuste VM-drømmen.
Friidretts-VM i Budapest i fjor ble det svakeste for norske kvinner på 20 år, i grell kontrast til herrene i norsk friidrett som er på et historisk høyt nivå, anført av Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm.
På juniornivå tar norske friidrettskvinner omtrent like mange medaljer i EM og VM som herrene, men på seniornivå øker forskjellene.
Hva skyldes det?
Hvorfor er det så store ulikheter i norsk friidrett og norsk idrett for øvrig i et av verdens mest likestilte land?
- Trenger ikke støttekontakt
Kristine Eikrem Engeset er lei av å høre misoppfatningene om hvilke mekanismer som gjør at norsk friidrett vinner så mye mer på herresiden enn kvinnesiden.
Spesielt flere av argumentene får henne til å reagere.
- Det er mye snakk om at jentene må ha et miljø rundt seg for å gidde å fortsette. Det er ikke sånn at jenter trenger støttekontakt. Dette handler om ressurser. Uten ressurser til å satse, går det ikke. Og da er det heller ikke toppidrett. Rammene ligger ikke til rette for å satse fullt, sier friidrettsprofilen til Innlandet idrettskrets.
Og det er hun mener at skoen trykker: Mangelen på ressurser og et system som gjør det trygt nok å satse på friidrett i voksen alder.
- Jentene trenger ressurser. Hvis man ikke får det, slutter jentene og prioriterer heller en annen karriere i stedet. Ingen gidder å holde på uten tilstrekkelig med ressurser. Jeg tror ikke folk utenfra skjønner hvor tøft og vanskelig det er å satse på egen hånd, med fulltidsjobb ved siden av, sier Kristine Eikrem Engeset.
Økonomisk barriere
I mangelen på tilstrekkelig inntekt som idrettsutøver, jobber Eikrem Engeset som personlig trener i en fulltidsstilling ved siden av friidrettssatsingen, som hun trappet opp i år etter gode svar i vinter.
Det skaper utfordringer.
- Jeg gikk som junior fra å ha toppstipend til ikke å tjene noe, selv om jeg hadde bevist at jeg var en av de beste juniorene i verden. Derfor måtte jeg gjøre noe annet. Jeg flyttet da til USA og prioriterte studier, i mangelen på et sikkerhetsnett i idretten. Nå må jeg ha fulltidsjobb ved siden av. Det er synd at det er så lite penger i idretten, sier løpsesset.
Norge vs Tyskland
Der inntektskilden i norsk idrett primært er markeds- og sponsorstyrt, har eksempelvis Tyskland et statsstyrt system som gir idrettsutøverne en større sikkerhet hva angår økonomi, jobb, utdanning og familieframtid. Og i Tyskland vinner kvinnene langt flere gull enn herrene, altså motsatt av situasjonen i Norge.
I det tyske kadersystemet blir et bredt utvalg av de beste idrettsutøverne ansatt av staten og får månedlig fastlønn, uavhengig av resultater og om skader eller sykdom ødelegger.
De samme utøverne får også garantier om jobb eller utdanning med lønn etter endt idrettskarriere. Dette gir en helt annen trygghet og sikkerhet som appellerer spesielt til kvinner.
Eikrem Engeset skulle ønske at vi hadde et lignende system i Norge.
- Det skulle vi gjerne hatt i Norge. Det har de vel i flere andre land også. Vi jentene vil få til noe. Men hvis det ikke er nok til å leve av, må vi sponse egen satsing. Det går på videregående og så lenge man bor hjemme. Men det fungerer ikke over tid. Før eller senere må man bli voksen og tjene penger, sier 35-åringen til Innlandet idrettskrets.
- Hvis du er kvinne, forventes det å skape familie. Det er ikke så kult å satse som 30 år gammel kvinne uten å tjene penger. Du må forsake ekstremt mye. Det er ytterst få som gidder å satse om man ikke tjener noe på det.
Ønsker flere kvinnelige ledere og trenere
Hun etterlyser videre flere kvinnelige trenere og ledere idretten.
- Vi burde ha flere kvinnelige ledere og trenere i idretten. Det er for mange gamle pamper som sitter i maktposisjonene. Vi må prøve å få en endring, sier Eikrem Engeset, før hun nyanserer:
- Jeg har selv mannlig trener og er veldig fornøyd med det. Så det må ikke nødvendigvis være kvinnelig trener for en kvinne. Jeg har ikke noe problem med å snakke om for eksempel pubertet og syklus med min trener, men andre føler det kanskje annerledes. Og da er det fint å ha begge kjønn representert som trenere og ledere i idretten i større grad.
Selv snakker hun varmt om det å være trener.
- Jeg er personlig trener nå, knyttet til styrketrening, løping og treningssenter. Det gir meg veldig mye tilbake. Det gir vel så mye mestringsfølelse og glede som min egen utøverkarriere. Jeg vil absolutt anbefale kvinner å bli trenere. Det er ikke umulig at jeg blir trener i toppidretten eller barne- og ungdomsidrett. Det er veldig givende.
Video: Øyvind Godø
- Urettferdig
Nå satser hun mot OL i Paris neste sommer, men veien dit har vært og er fortsatt kronglete.
Og Eikrem Engeset er klar i sin tale: Hun mener at jenter ikke har like muligheter som gutter i norsk friidrett i dag.
- Kvinner må få samme rammer og muligheter som mennene. Det er punkt nr. 1. Det fremstår urettferdig i dag. Dette må bli likt.
- Hva mener du er ulikt i dag?
- Guttene får lettere sjansen enn jenter, som må bevise mer for å bli tatt ut til mesterskap. Det klages på at jenter gjør det dårlig, men jenter får for lite mesterskapserfaring, mener Kristine Eikrem Engeset.
-
Vi trenger deg! Kan du tenke deg å bli trener eller leder innenfor idretten? Les mer her: https://www.idrettsforbundet.no/idrettskrets/innlandet/vi_trenger_deg/
- FAKTA: Innlandet idrettskrets’ gjennomgang fra 2023 viser at bare 28 prosent av lederposisjoner i idretten innehas av kvinner. Enda verre er kjønnsfordelingen på trenersiden, hvor bare 14 prosent er kvinner (siste oppdaterte tall fra 2018). Av Innlandet idrettskrets’ 688 idrettslag er det 97 av klubbene som har 0 prosent kvinneandel i styret. Ytterligere 106 klubber har bare én kvinne i styret.
- Hør Marit Breivik og Gro Hammerseng-Edins viktige budskap om kvinnelige idrettsledere her:
Video: Øyvind Godø