En rekke studier viser at kvinner i dag er svært underrepresentert i flere roller idretten.
- Norsk idrett er ikke likestilt, sier håndballikonet Gro Hammerseng-Edin i anledning kjønnsbalanse-prosjektet «Vi trenger deg» til Innlandet idrettskrets på vegne av Norges idrettsforbund.
Foto: Øyvind Godø
- Halvparten av befolkningen er kvinner. Hvordan skal vi få stimulert kvinnene til å ta trener- og lederverv i idretten og sørge for kjønnsbalanse? Jeg tror at det blant annet handler om å bygge tidlig selvtillit hos kvinner, slik at de selv tenker at de har noe å komme med som trener eller i øvrige lederverv i idretten, mener trenerlegenden Marit Breivik.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery er tydelig på at hun ikke synes kjønnsfordelingen er god nok i idrettens lederverv.
- Hvorfor er det viktig at vi får med flere kvinner i styrer og verv i idretten?
- Fordi vi trenger at alle stemmer blir hørt. Vi trenger den kunnskapen og erfaringen som alle medlemmene besitter, uansett bakgrunn. Idretten kan tape kompetanse, erfaring og kunnskap hvis vi ikke oppnår kjønnsbalanse. I stedet for mangfold, får vi enfold, sier kultur- og likestillingsministeren til Innlandet idrettskrets.
Foto: Ilja C. Hendel/KUD
Forskningsfunn: - Flere damer enn menn klarer dette
Både kvinner og menn bør jobbe for å snu ubalansen til kjønnsbalanse, skal vi tro konklusjonene til flere forskningsrapporter.
- Lederidealet har tradisjonelt mer av de maskuline egenskapene enn de feminine. Ny forskning viser imidlertid at de beste lederne er de som klarer å kombinere maskuline med feminine egenskaper best, altså transformasjonsledelse. Forskningen viste at det var flest kvinner som klarte å balansere dette, forteller fagekspert Kristine Kotte.
Studien Kotte sikter til, heter "Claiming the corner office: Female CEO Careers" av A. Athanasopoulou. Konklusjonen var at det var flere av kvinnene som mestret den androgyne lederstilen, altså å kombinere feminine og maskuline egenskaper.
I tillegg viser en rapport fra Deloitte at flertallet av de ansatte i undersøkelsen ønsker seg ledere med en blanding av maskuline og feminine egenskaper.
Mer spesifikt er det tre myke lederegenskaper (eller typisk feminine egenskaper om du vil) – henholdsvis god på kommunikasjon (71 prosent), fleksibel (58 prosent) og tålmodig (53 prosent) - og to harde lederegenskaper - hardtarbeidende (68 prosent) og selvsikker (58 prosent) - som trekkes frem som viktigst for en god leder i Deloittes undersøkelse.
Klar beskjed
Gro Hammerseng-Edins budskap er klinkende klart i så måte:
- Hvis vi bare rekrutterer fra 50 prosent av befolkningen, går vi glipp av mye kompetanse. Grunntanken min er at kvinner er minst like godt utdannet, kanskje til og med bedre. Det er åpenbart at vi har noe å komme med i mange sektorer, hvor kvinners kompetanse ikke blir utnyttet. I tillegg trenger vi å se synlige forbilder, slik at jenter tenker at de kan bli topptrenere, sportskommentatorer eller lignende, proklamerer hun.
Zaineb Al-Samarai er tidenes yngste idrettspresident og således et synlig forbilde for mange.
- Hvorfor vil du anbefale andre kvinner å bli ledere?
- Fordi idretten er en av de beste lederskolene man kan gå. Du lærer samspill med mennesker, du lærer fag, og du får mye tillit i idretten. Samtidig er det kjempegøy. For meg er det helt fantastisk å lede en organisasjon som har gitt meg så mye og som jeg er så glad i. Jeg får jobbe med hobbyen min. Vi er med på å bygge samfunnet. Vi er hjertet i samfunnet, sier Norges idrettspresident.
Foto: Geir Owe Fredheim
- Utrolig givende
Et annet norsk trenerforbilde er Mari Ann Bentdal, som har trent sønnen Håvard Bentdal Ingvaldsen til sensasjonell suksess på friidrettsarenaen. Hun ble i fjor kåret til «årets trener» av Friidrettens Trenerforening og tildelt Norske Idrettsleder-Veteraners Ærespris for 2023.
- Jeg vil absolutt anbefale flere kvinner å bli trenere. Det er en utrolig givende jobb. Man får oppleve så mye, sier trenersuksessen Bentdal.
Tonje Sagstuen, tidligere landslagsspiller i håndball og nå administrerende direktør i Norsk Tipping, er et annet synlig bevis på at man som kvinne kan kombinere lederansvar med et rikt familieliv.
- Jeg tror ofte at mange jenter sier nei fordi de fokuserer på grunner til å si nei. Jeg vil heller oppfordre til å fokusere på grunner til å si ja og se mulighetene, oppfordrer hun.
Hammerseng-Edin trekker frem flere viktige grunner til at idrettslag bør jobbe for å få inn flere kvinner i styrer og verv i idretten – og at flere kvinner bør selv søke seg til disse rollene.
- Jeg tror at i et trenerteam er det en fordel med ulike perspektiver og mangfold, at ikke alle ligner hverandre. For å utvikle nye ideer og tanker, er det viktig med mangfoldige tanker. Jeg har tro på at det skaper utvikling, mener håndball-ikonet.
Mange fordeler
Høgskolen i Innlandet har på vegne av «Vi trenger deg»-prosjektet utført en studie, som konkluderte med at det er flere gode grunner til å aktivt rekruttere kvinner til leder- og trenerverv i idretten. Kjønnsbalanse bidrar positivt til blant annet:
- en bærekraftig, demokratisk og mangfoldig idrettsorganisasjon
- god og trygg aktivitet
- like forhold og vilkår for alle medlemmer
- god ressursutnyttelse
- idrettens omdømme
I studien fremkommer det også mange fordeler som man oppnår personlig ved å ta verv i idretten, som du kan lese mer om her.
I tillegg til hva man selv berikes med i styrer og verv i norsk idrett, vil flere kvinner i idretten være viktig for norske idrettsjenters hverdag.
- Det er forskjell på å trene jenter og gutter. Jenter lever i en syklus som ei dame naturlig nok setter seg mer inn i og forstår bedre. Man må sette treningsopplegget i lys av menstruasjonssyklusen, for å vite for eksempel når man bør kjøre hardøkter og når man bør ta det roligere. Man må ta hensyn, sier Mari Ann Bentdal.
- Jeg tror dessuten at kvinnelige trenere også har mye å tilføre som trener for gutter. Det handler om det med omsorg, bygge relasjoner, bygge trygghet og selvtillit. Det er viktig for barn, for ungdom og på toppnivå. Trygge rammer må ligge i bunn.
- Jeg tror også at det er viktig med nok kvinner i styret som forstår behovene til kvinnelige trenere igjen, understreker hun.
Bryte mønsteret
Forskning viser at kvinner må spørres en ekstra gang for å takke ja og føle at de er kompetente til oppgaven (Sisjord, Fasting & Sand, 2017), der menn i større grad tar på seg ansvar og jobber som de ikke nødvendigvis er kompetente til. Dessuten tilsier forskningen (ref: Kunnskapsgrunnlag for Prosjekt Likestilling) at menn i lederposisjon ofte velger andre menn som ligner på seg selv til jobbene.
Da forsterkes mønsteret og skjevfordelingen.
- Vi har en tendens til å velge folk som er lik oss selv. Når det da er flest menn på toppen i lederverv, flest menn i trenerrollen, flest menn i styrene, da bør vi virkelig ha dette med oss i alle settinger hvor det rekrutteres nye inn. Ellers blir det et stort hinder for en bedre kjønnsbalanse i rollene. Det må vi være bevisste på i fremtiden, mener Gro Hammerseng-Edin.
Innlandet idrettskrets har vært i kontakt med det svenske idrettsforbundet, som opplyser at de har en kvinneandel på 35 prosent på ledersiden. Det er omtrent sju prosentpoeng høyere enn i norsk idrett.
- Hvis svenskene får det til, bør Norge få det til. Norge, sammen med Island og Finland, kommer bedre ut på statistikken over de mest likestilte landene. Derfor bør Norge være like gode som svenskene også innenfor idrettsledelse, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
-
Er du den idretten trenger? Er du interessert i å vite mer om hva det innebærer å ha et verv i idretten? Her kan du få mer informasjon om dette.