ENGASJERT: Kristine Kotte (bildet) har mye kunnskap å dele.
ENGASJERT: Kristine Kotte (bildet) har mye kunnskap å dele.

Forskningsnyhet om kvinnelige ledere: - Flere kvinner enn menn klarer dette

- Ny forskning viser at de beste lederne er de som klarer å kombinere maskuline og feminine egenskaper – og at det er flest kvinner som klarer å balansere dette.

Det forteller Kristine Kotte i anledning Innlandet idrettskrets’ prosjekt om kjønnsbalanse.

Kotte er en fagekspert hva angår likestilling i næringslivet. Hun har blant annet skrevet masteroppgave om maskuline og feminine egenskaper i ledelse og bedriftskultur, der hun intervjuet ledere i finans, tech og media om hva som er de største hindrene for like muligheter og bedre kjønnsbalanse.

Den kompetansen kan også anvendes i idrettssammenheng.

For som nevnt tidligere i Innlandet idrettskrets’ kampanje om kjønnsbalanse, har idretten fortsatt en lang vei å gå:

  • Innlandet idrettskrets’ gjennomgang fra 2023 viser at bare 28 prosent av lederposisjoner i idretten innehas av kvinner. Enda verre er kjønnsfordelingen på trenersiden, hvor bare 14 prosent er kvinner (siste oppdaterte tall fra 2018). 

- Hvorfor er det sånn, og hva kan vi gjøre for å endre dette?

- Jeg kan se for meg at det har et historisk bakteppe. Det er kult for en mann å være god i sport fordi det forbindes med å være "sterk og tøff". Det er ikke lenge siden kvinner ikke fikk holde på med idrett. Jeg tror det er historisk og kulturelt betinget. Fotballen er for eksempel veldig homogen. Sporten har vokst seg så stor økonomisk og markedsmessig, og det har kanskje sammenheng med at menn stort setter sitter på alle leddene i verdikjeden, fra spillere til publikum, til sponsoravtaler, trenere, dommere, TV-rettigheter og sendetid – og så har alt blitt veldig satt. Det er ikke lett å endre over natta. Det er en maktkonsentrasjon av menn på toppen, sier Kotte.

Nye studier

Det er imidlertid mange argumenter for å jobbe for en endring i retning mer kjønnsbalanse på ledernivå i idretten.

- Lederidealet har tradisjonelt mer av de maskuline egenskapene enn de feminine. Ny forskning viser imidlertid at de beste lederne er de som klarer å kombinere maskuline med feminine egenskaper best, altså transformasjonsledelse. Forskningen viste at det var flest kvinner som klarte å balansere dette, forteller Kristine Kotte til Innlandet idrettskrets.

Studien Kotte sikter til heter "Claiming the corner office: Female CEO Careers" av A. Athanasopoulou. Konklusjonen var at det var flere av kvinnene som mestret den androgyne lederstilen, altså å kombinere feminine og maskuline egenskaper.

Illustrasjonsfoto: Eirik Førde - Norges idrettsforbund

I tillegg viser en rapport fra Deloitte at flertallet av de ansatte i undersøkelsen ønsker seg ledere med en blanding av maskuline og feminine egenskaper.  Mer spesifikt er det tre myke lederegenskaper (eller typisk feminine egenskaper om du vil) – henholdsvis god på kommunikasjon (71 prosent), fleksibel (58 prosent) og tålmodig (53 prosent) - og to harde lederegenskaper - hardtarbeidende (68 prosent) og selvsikker (58 prosent) - som trekkes frem som viktigst for en god leder i Deloittes undersøkelse.  

I motsatt ende av skalaen er det tradisjonelt maskuline egenskaper som trekkes frem som minst viktig, som stolthet (14 prosent), autoritær (16 prosent) og selvstendig (18 prosent).

Derfor trenger vi flere kvinnelige ledere

De som klarer å balansere maskuline og feminine egenskaper er mer effektive ledere, konkluderer studien.

- Næringslivet er bygd opp av menn for menn i en tid hvor nesten bare menn har jobbet. Det maskuline er utgangspunktet, og så har det med relasjonskompetanse kommet mer etter hvert, sier Kristine Kotte.

Hun resonnerer videre:

- På generelt grunnlag kan vi si at kvinner i større grad lærer seg de maskuline egenskapene (de tilpasser seg kulturen), mens det ikke blir stilt like krav til at menn tilegner seg mer av de feminine egenskapene. Kvinnene blir som regel bedre ledere enn mennene på grunn av bedre balanse mellom egenskapene, sier Kotte.

- Menn har blitt belønnet for maskuline egenskaper, men i større grad straffet for de feminine (for eksempel sårbarhet). Kvinner har blitt belønnet for feminine egenskaper og noen ganger straffet for mer maskuline egenskaper (de blir for eksempel dårligere likt for å utøve samme maskuline egenskap som en mann).

I masteroppgaven om maskuline og feminine egenskaper i ledelse og bedriftskultur, forsøkte Kotte å finne ut hva det er som kjennetegner de kvinnene som er i lederposisjoner i dag.

- Hva fant du ut?

- At kvinnene i lederposisjoner i dag har mer maskuline egenskaper naturlig i seg, sier Kotte og utdyper:

- Hvis du har for mye av feminine egenskaper, trenger man beslutningskraft og være handlekraftig. I lederposisjon må man være tydelig og bestemt og tørre å ta noen upopulære valg. Men jeg tror man kommer lengre om man bruker egenskapene i balanse, for å få med seg folk.

Støtter Breivik

Trenerlegenden Marit Breivik sa i et intervju med Innlandet idrettskrets i høst at hun tror at et trener- eller lederteam bestående av både kvinner og menn er det ideelle.

- Jeg har alltid hatt med meg både kvinner og menn i mine team.  Ulike personlighetstyper kan også gi et godt team. Det handler ikke bare om kjønn. Et trenerteam med begge kjønn som samarbeider og utfyller hverandre, tror jeg er veldig sunt. Det å tenke trenerteam og helhet, tror jeg er en nøkkel for å inkludere flere kvinner inn som trenere, sa Marit Breivik.

Video: Øyvind Godø

Om Breiviks budskap sier Kotte:

- Det tenker jeg er helt essensielt. Kjønnsbalanse gjør noe med gruppedynamikken. Hvis det er overvekt av et kjønn, gjør det noe med de sosiale mekanismene. En mannlig leder i byggebransjen beskrev det for meg på en spøkefull måte en gang: "Når vi får inn kvinner på teamet, så roer brøleapene seg."

Hva er en god leder?

- Mange forbinder en leder med å være "strategisk", "tydelig", "bestemt" og kanskje "autoritær" etc - typiske maskuline egenskaper, ifølge studiene. I hvilken grad tror du at det hindrer mange kvinner i å søke denne lederveien?

- Jeg tror ikke at disse egenskapene hindrer kvinner i å søke stillinger. Jeg tror mange kvinner har disse egenskapene helt naturlig. Det jeg tror hindrer mange i å søke, er miljøet og kulturen de observerer rundt seg. Hva er de underliggende signalene de omgir seg med? Hva er det som teller til syvende og sist når en beslutning skal tas? Tror de på ekte at de kommer til å ha innflytelse, eller kommer det til å koste for mye? Er lederstilen de nå observerer en de ønsker å videreføre, eller vil de gjøre det på sin måte, og hva vil det koste? spør Kristine Kotte retorisk.

- Eksisterer det en feilslutning hva en god leder er? Bør ikke en leder være god på kommunikasjon, samarbeid, være fleksibel, kreativ og empatisk - altså inneha mer typisk feminine egenskaper?

- Jo, absolutt. De fleste er nok enige i dette på papiret, men det er ikke nødvendigvis det som skjer i praksis.

Hun legger til:

- De beste lederne er strategiske og visjonære, bruker logikk, data og analyse som beslutningsgrunnlag og er tydelige. Samtidig klarer de å kommunisere visjonen sin, bygge gode team, spille på lagånd, samarbeid og felles seire, ha transparente beslutningsprosesser, lytter til magefølelse og har empati med de rundt seg - og får på den måten folk med seg, forteller Kotte.

- En balanse i egenskapene der man er individer, men som løfter hverandre, er også et godt grunnlag for en mer bærekraftig karrierevei, sammenlignet med for eksempel en bratt karrierestige med tøff prestisjekultur, skittent spill/konkurranse og spisse albuer. 

Advarer

- Burde vi endre hvordan vi snakker om hva en typisk «ledertype» er, for å appellere mer til kvinner og også få frem mer feminine egenskaper som vi trenger i lederverv?

- På den ene siden legger flere kvinner mer vekt på det relasjonelle og mellommenneskelige, så å fremheve disse egenskapene i stillingsannonser kan være fordelaktig. Samtidig, hvis det er egenskaper som i realiteten kommer til å bli spist opp fordi kulturen per nå er for "hard", så skal man være litt forsiktig med det. 

Kotte understreker:

- Det er viktig å huske at det ikke hjelper å rekruttere mangfold inn i en veldig konform kultur, for da forsvinner de fort ut igjen. Hvilke egenskaper belønnes? Hvordan tas beslutninger? Hva teller når beslutninger? Ønsker vi å få inn folk som er like eller å få inn folk som kan være med på å endre på ting?

- Konform kultur innebærer "at de sosiale spillereglene er satt". Hvis det kommer inn én ny person, og den personen må tilpasse seg for å bli med, skaper man en assimilerende kultur.

- Gro Hammerseng-Edin fortalte i et intervju med oss i høst at bare fedrene ble spurt om å være fotballtrener til barna i klassen – og at ingen mødre ble spurt…

- Dette er et veldig godt eksempel på hvordan en konform kultur gjenskapes hele tiden – helt fra barna er små. I dette tilfellet "søker man ikke bredt" etter den beste treneren, man bare spør de som ligner mest på de man har fra før, mener Kristine Kotte.

Video: Øyvind Godø

Gnisten

Kotte tror at mange menn i maktposisjon er redde for endring, blant annet fordi det innebærer å utfordre etablerte systemer hvor de som besitter makt i dag står i fare for å miste den gjennom nettopp en endring.

- Hvordan skal vi få til en endring av noe som har vært sånn i så mange år? Er det gjennom forskning og ny kunnskap at holdningsendringer settes i gang i et historisk perspektiv?

- Forskning i seg selv fører ikke til endring. Det motiverer ikke til endring. Det må tennes en gnist til mennesker i posisjoner i dag, som både må ha faktagrunnlaget og en emosjonell tilknytning til resultatet. Det betyr at de må ha et genuint ønske om endring og nok indre motivasjon til å stå i motstanden som kommer med den.

Kotte legger til: 

- Sponsorer har stor innkjøpsmakt. Hvis sponsorene begynner å bruke markedskreftene sine til å stille krav om kjønnsbalanse og mangfold, så hadde kanskje endringene skjedd fortere, sier Kristine Kotte.

 

 

Video: Øyvind Godø