Totalt 1261 medlemmer i norsk idrett i alderen 18-30 år har svart på en anonym undersøkelse - i regi av Norges idrettsforbund og Norges idrettshøgskole - om omfanget av krenkelser, hvem som har utført dem, hvor det har skjedd og om disse hendelsene ble rapportert inn.
Undersøkelsen viser at hele 56 prosent har opplevd en eller annen form for krenkelse minimum «en eller to ganger» sist år. Dette tallet er altfor høyt, mener vi i Innlandet idrettskrets, selv om professor emerita Kari Fasting i rapporten slår fast at ingenting tilsier at idretten er mer utsatt enn andre samfunnsgrupper.
Sammenliknet med tilsvarende aldersgruppe i Forsvaret, indikerer tvert imot resultatene at forekomsten av seksuell trakassering i idretten er lavere enn i militæret.
Men: Det betyr ikke at vi i idretten sier oss fornøyd med disse tallene av den grunn. Vi er og skal være en organisasjon som har nulltoleranse for diskriminering og trakassering. Idretten har fokusert mye på forebygging av seksuell trakassering, vold og trusler, men resultatene i denne rapporten indikerer at vi fortsatt har en jobb å gjøre videre i dette forebyggende arbeidet.
Totalt sier undersøkelsen at 47 prosent har opplevd psykiske krenkelser, 25 prosent har blitt utsatt for seksuell trakassering, og 21 prosent har opplevd fysiske krenkelser. Forekomsten av seksuell trakassering har vært størst blant kvinner (34 prosent). Nesten ingen har svart at de har vært utsatt for seksuelt press eller overgrep.
Videre viser rapporten at personer med innvandrerbakgrunn har opplevd flere psykiske krenkelser (60 prosent) enn den øvrige norske befolkningen (45 prosent). I tillegg fremkommer det at både kvinnelige og mannlige dommere utsettes for langt flere psykiske krenkelser enn de som bruker mest tid på å være trener eller utøver.
Undersøkelsen viser også at det er mannlige trenere, instruktører og utøvere som oftest utsetter andre for krenkelser. Fysiske og psykiske krenkelser utføres ifølge rapporten først og fremst av mannlige trenere og instruktører, mens mannlige utøvere oftest utøver seksuell trakassering.
Dette mener vi at understreker viktigheten av mangfold i idretten, på alle nivåer og innenfor alle områder.
For oss i Innlandet idrettskrets som har jobbet spesielt for kjønnsbalanse og for å få flere kvinner inn på leder- og trenersiden i norsk idrett, er det et påfallende funn at det ifølge undersøkelsen er primært mannlige trenere og instruktører som utfører «fysiske og psykiske krenkelser», «mens mannlige utøvere oftest utøver seksuell trakassering».
Det er en av mange grunner til at vi trenger flere kvinner inn for å balansere dette. I lys av funnene i denne rapporten, vil vi oppfordre kvinner til å erkjenne hvor viktig det er å få forbedret kjønnsbalanse, å ta enda mer ansvar og innta en større grad av trener- og lederroller i idretten, nettopp for å hjelpe idretten og samfunnet for øvrig til å få forbedre tallene tilknyttet krenkelser og trakassering i undersøkelsen.
Sagt med andre ord: Flere kvinner i idrettsledelse og trenerroller vil være til felleskapets beste.
Vi ser at forekomst av seksuell trakassering er størst i mannsdominerte miljøer også i næringslivet for øvrig, hvilket underbygger viktigheten av kjønnsbalanse på leder- og trenersiden i norsk idrett. Vi i Innlandet idrettskrets har jobbet aktivt og systematisk for dette gjennom flere år, men vi er definitivt ikke mål når vi nå skriver juni 2024.
Vi vil spesielt oppfordre alle organisasjonsledd i norsk idrett til å ta sin del av ansvaret. Vi klarer ikke å komme i mål uten at flere av dere som nå leser dette hjelper oss i arbeidet videre.
«Vi trenger deg» er slagordet i kjønnsbalansearbeidet vårt og har kanskje blitt både en gjentakelse og klisjé, men vi kan ikke slutte å gjenta det. Og det forandrer ikke det faktum av at vi fortsatt trenger nettopp deg og enda flere kvinner inn i trener- og lederroller i idretten.
PS: Om du lurer på hva som ligger til grunn for definisjonene og begrepene tilknyttet psykiske- og fysiske krenkelser og seksuell trakassering – og spørsmålene som er blitt brukt i undersøkelsen for å kartlegge omfanget av dette – kan du lese det her i rapporten i sin helhet her.