- Halvparten av befolkningen er kvinner. Hvordan skal vi få stimulert kvinnene til å ta trener- og lederverv i idretten og sørge for kjønnsbalanse? Jeg tror at det blant annet handler om å bygge tidlig selvtillit hos kvinner, slik at de selv tror at de har noe å komme med som trener eller i øvrige lederverv i idretten.
Det sier Marit Breivik i anledning Innlandets idrettskrets’ prosjekt om kjønnsbalanse i idretten og idrettsledelsen.
I dette intervjuet kommer hun med et særdeles viktig budskap og lærdom som for all del må leve videre i arven etter Breivik.
Få har mer faglig tyngde enn trenerlegenden, som ble kåret til «Årets trener» under Idrettsgallaen 2001, 2004, 2007 og 2009.
Men veien dit var ikke uten motstand som kvinnelig trener i ei tid hvor nettopp det var nærmest utenkelig.
- Jeg fikk mye kritikk utenfra, fordi det var uvant å se en trener involvere spillerne i så stor grad. Jeg fikk høre at jeg var altfor snill, sier Marit Breivik.
Historien har vist at hennes inkluderende lederstil ga resultater på et historisk høyt nivå, på alle mulige fronter.
Men selv om Breivik er en pioner som virkelig har gått foran som kvinnelig idrettsleder og trener, viser tallene til Innlandet idrettskrets at norsk idrett fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder tilstrekkelig kjønnsbalanse i idretten, ikke minst på ledernivå.
FAKTA:
- Innlandet idrettskrets’ ferske gjennomgang fra 2023 viser at bare 28 prosent av lederposisjoner i idretten innehas av kvinner. Enda verre er kjønnsfordelingen på trenersiden, hvor bare 14 prosent er kvinner (siste oppdaterte tall fra 2018).
- Av Innlandet idrettskrets’ 688 idrettslag er det 97 av klubbene som har 0 prosent kvinneandel i styret. Ytterligere 106 klubber har bare én kvinne i styret. (Oppdaterte tall fra Innlandet idrettskrets / Mikael Björlin)
Tilbudet kom aldri
Breiviks historie og budskap kan være med å forklare hvorfor denne uheldige tendensen er som de er.
- Du ble aldri spurt om å trene herrelandslaget, selv med din eventyrlige CV fra kvinnelandslaget?
- Nei, jeg ble ikke spurt om å trene herrelandslaget. Det var altfor tidlig da. Det var ikke noen kultur for det. Det sier noe om den konservative kulturen i toppidrett. Jeg kjenner ikke til noen kvinner som trener gutter internasjonalt heller, i verken håndball eller fotball, sier Breivik til Innlandet idrettskrets og legger til:
- Jeg tror det kan være sunt med trenerteam med begge kjønn. Det er ingen grunn til at ikke for eksempel Gro Hammerseng kan være med i et trenerteam for et herrelag. Det handler om å skape kultur for det, slik at guttene får merke kompetansen som jentene besitter. Vi ser det i andre områder, i politikken for eksempel, at jentene har fremtredende lederroller. Det handler om å skape kultur for det også i idretten i større grad.
Foto: Øyvind Godø
Klar beskjed
Trenerikonet har fått spørsmål om hennes lederstil også vil kunne fungere for gutter.
Breiviks svar på det er klinkende klart.
- «Kan du trene gutter med din lederstil, Marit?», har jeg fått spørsmål om. Ja, det er jeg helt overbevist om. Å involvere spillerne er viktig. Å bygge trivsel er viktig. Det er ikke minst viktig på barne- og ungdomsnivå. Det gjør at vi kan beholde flere lenger også. Mange gir seg i starten av tenårene fordi de ikke synes det er artig nok. Det skyldes i hovedsak at lederskapet ikke er bra nok og ikke tilrettelagt nok i henhold til ambisjonsnivået, mener hun.
Det jobbes intenst i håndballen med å rekruttere flere kvinnelige ledere. Breivik mener at trenerteam med begge kjønn og flere personlighetstyper representert, er veien å gå.
- Jeg har alltid hatt med meg både kvinner og menn i mine team. Ulike personlighetstyper kan også gi et godt team. Det handler ikke bare om kjønn. Et trenerteam med begge kjønn som samarbeider og utfyller hverandre, tror jeg er veldig sunt.
- Det var nok en av grunnene til at jeg holdt på så lenge, at jeg hadde med meg gode medtrenere. Det å tenke trenerteam og helhet, tror jeg er en nøkkel for å inkludere flere kvinner inn som trenere.
- Hva tror du er årsaken til at vi ikke har flere kvinnelige trenere og ledere i norsk idrett i dag?
- Jeg tror det er færre kvinner som ønsker å ha full jobb i tillegg til trenerverv. Familielivet prioriteres. Idrettsverv må være forenlig med familieliv. Det er viktig for å få flere kvinnelige trenere og ledere. Da må vi frigjøre tid nok til å klare begge deler. Det kan ikke bli 150 prosent stillinger.
Mysteriet
Norge har en av de største avvikene hva angår mesterskapsgull tatt av menn kontra kvinner i kvinnenes disfavør i internasjonal idrett. Tendensen er sterkest i individuelle idretter.
- Hva tror du er årsaken til det?
- En del gutter har hatt god støtte fra sin familie og ikke minst fedre, som har vært sterke pådrivere, i tillegg til å være en del av den norske idrettsmodellen. Det har vi sett for eksempel i familien Ingebrigtsen og Ruud. Warholm har på sin side hatt en veldig bredde i barndomsidretten sin og fått ekstremt god kontakt med Alnes i seinere år. Det er gutter som har lagt ned mye tid og fått mye støtte fra nærmeste omgivelser, slik at de har turt å gå det løpet, sier Marit Breivik og resonnerer videre:
- Det har ikke vært så stor risiko for dem, mens flere jenter kjenner på en større risiko ved å gå den veien og tenker at de må sikre seg en utdanning. Hvor mye skal de forsinke et utdanningsløp og ta den risikoen det innebærer? Økonomi er en barriere for mange jenter.
- Og jenter trenger kanskje tryggheten mer enn gutter, i tillegg til at det jevnt over er mer penger i gutteidrettene enn jenteidrettene?
- Ja, det virker som at trygghetsfaktoren er viktigere for jenter enn for gutter i Norge. Og kanskje er jentene litt mer sosialt avhengig. Du ser at i håndball og langrenn, hvor vi lykkes veldig godt, så er det gode miljøer og teamarbeid, samt bedre økonomi og rammevilkår.
Foto: Øyvind Godø
Markedskreftene
Der inntektskilden i norsk toppidrett primært er markeds- og sponsorstyrt, har til sammenlikning eksempelvis Tyskland et statsstyrt system som gir idrettsutøverne en større sikkerhet hva angår økonomi, jobb, utdanning og familieframtid.
Og i Tyskland vinner kvinnene flere olympiske gull enn herrene.
- Er det et paradoks at toppidretten er så markedsstyrt, skjør og usikker, når resten av det norske samfunnet har et helt annet sikkerhetsnett som en del av den sterke, trygge velferdsstaten?
- Det er veldig markedsrettet i toppidretten. Derfor er det flere idrettsmiljøer som ikke eier nåla i veggen. Jeg har vært i mange møter med kulturdepartementet om dette. Det jobbes med mer stabil støtte i statsbudsjettet. Dagens regjering bør være spesielt opptatt av at det ikke bare er markedskreftene som avgjør i norsk toppidrett, mener Marit Breivik.
- Det er mange idrettsmiljøer som mangler penger. De med TV-tid skaper seg gjerne bra med sponsorer, men de uten TV-tid sliter veldig. Olympiatoppen SUMMIT bidrar til noen av de fattigste sommeridrettene, men det er fortsatt en vei å gå.
Det elementære spørsmålet
Breivik tydeliggjør:
- Toppidrett er utrygt i seg selv, men rammene rundt bør være trygge.
- Ikke minst for å tilrettelegge bedre for norske idrettsjenter og -kvinner?
- Likeverdig satsing betyr ikke at det skal være likt. Vi må stille spørsmålet: Hva er viktig for en gutt og hva er viktig for ei jente? Det kan være ulikt mellom kjønnene.
- Jeg tenker at flere forbund kan jobbe for å ha en mer likeverdig satsing. Hvis herrene gir mest inntekt, må det også brukes på kvinnene – og motsatt. I håndballen var lenge kvinnene mest innbringende, og det ble brukt til å hjelpe herrene.
Hun legger til:
- Det kan hende vi må ta grep for å få med flere kvinner, som er mer trygghetssøkende med tanke på økonomi og framtid. I norsk kvinneidrett skal du være ekstremt god for å tjene godt med penger. Det idrettspolitiske systemet må finne en bedre løsning som stimulerer jenter til å satse på idrett.
- Håndballen har kommet litt lenger der. Håndballforbundet har et stipend og honoreringsmodell som gjør at du ikke taper så mye på å bruke lang tid på å studere og kombinere det med idrett, mener trenerikonet.
Håndballens revolusjon
I håndballen, en av få idretter hvor kvinnene har vunnet mer enn herrene i Norge, gjorde forbundet et politisk vedtak i 1976 som trolig avgjørende for nettopp det.
- Håndballen har vært så sterk på kvinnesiden grunnet et politisk vedtak i 1976 om likeverdig satsing mellom kvinner og menn. Før det var herrene som ble satset mest på. Det har preget policyen i håndballforbundet. Det har vært veldig likeverdig satsing. Siden håndballjentene var først på pallen, genererte de størst sponsorinntekter. Nå er gutta i gang og begynner å få tilsvarende sponsorinntekter, sier Marit Breivik.
Foto: Øyvind Godø
- Roping er bortkastet
Torleif Gange var en nøkkelperson for å få gjennom likestillingsvedtaket i norsk håndball i 1976. På den tiden var Marit Breivik landslagsspiller.
Og da hun senere ble landslagstrener, startet eventyret med en trenerfremtoning som skilte seg ut fra konkurrentenes herretrener, ikke minst russiske Jegvenij Trefilov, som lenge var hovedtrener for det russiske damelandslaget i gjentatte gigantdueller mot Norge.
- Det tok litt tid før jeg skjønte at det ikke var vits å rope fra sidelinja. Da er det for seint. Men man må lære dem opp til å skjønne selv hva de må gjøre på banen. Spillerne må lese spillet og gjøre gode taktiske valg av seg selv – og å lede spillerne til å være så gode at de kan lede seg selv. Til syvende og sist må de stole på seg selv i konkurransesituasjon og også i livet for øvrig, sier Breivik.
- Hvordan klarte du det?
- Først og fremst gjennom samtaler og gruppeprosesser, oppfølging individuelt og å bli kjent med dem. Som trener er man ikke tankeleser. Da må utøverne dele det de bærer på. Det krever at treneren vil bruke tid på det, og at utøveren opplever at du som leder bryr deg oppriktig om mennesket.
- Mange spillere opplevde som meg krevende i starten, fordi de ikke var vant til å få så mange spørsmål og bli så utfordret. Det tok noen år før det ble et godt og effektivt samspill. Et menneske er følsomt og sårbart. På leting etter maksimal prestasjonsevne, er man ekstra sårbar.
Å kjefte har Brevik lite tro på.
- En leder har et overordnet ansvar. Det må ikke være tvil om hvem som tar avgjørelser. Men likeverdighet i kommunikasjon er viktig. Det handler om å se på hverandre som verdifulle ressurser og skape noe sammen, tydeliggjør trenerlegenden Marit Breivik.
Her har mange kvinner mye å bidra med på trener- og ledersiden, i arven etter «Marit Breivik-metoden».
Hør Marit Breiviks appell til alle som ønsker å bidra til å bedre kjønnsbalansen i norsk idrett her:
Kan du tenke deg å bli trener eller leder innenfor idretten? Les mer om kampanjen og tematikken her: https://www.idrettsforbundet.no/tema/vitrengerdeg/