– Å jobbe med integrering av funksjonshemmede er noe vi gjør hele tiden i norsk idrett. Og i slutten av oktober får vi en ny og viktig rapport om hvilke behov og tiltak som må til for å gjøre paraidretten sterkere. Det blir en viktig milepæl for jobben vi gjør videre, sier Kjøll.
Under et arrangement 4. oktober for barn og unge med nedsatt funksjonsevne utfordret statsminister Erna Solberg og kulturminister Abid Q. Raja norsk idrett til å gjøre enda mer for inkludering av mennesker som ønsker å drive med paraidrett. De mener tilbudet må økes mot målgruppen.
Oppadgående trend
Idrettspresident Berit Kjøll forstår utfordringen, og sier at dette passer godt inn med den jobben norsk idrett allerede har igangsatt med for nettopp å styrke integreringen av paraidretten. Norsk idrett har som mål å legge bedre til rette for funksjonshemmede og ikke minst øke antall medlemmer, men understreker samtidig at den jobben som er gjort etter at særforbundene overtok ansvaret for parautøvere i 2007 er formidabel.
- Det er ikke først og fremst øremerkede midler eller særskilte prosjekter som gjør at 1387 idrettslag rapporterer at de har aktive parautøvere. Det er nettopp det at de deltar i det daglige tilbudet i idrettslagene. Dette er en økning på 43 prosent siden alle særforbundene tok på seg ansvaret for paraidrett i 2007, og det rapporteres om parautøvere i 135 ulike idrettsgrener, sier Kjøll, som er stolt over den enorme frivillige innsatsen idrettslag over hele landet gjør for å legge til rette for paraidrett og legger til:
- Samtidig ser vi at vi har et stort uutnyttet potensial for å få med langt flere personer med funksjonsnedsettelse, sier hun.
Venter på rapport
På oppdrag for Norges idrettsforbund og i samarbeid med Beitostølen Helsesportsenter, utarbeider Oslo Economics en ny rapport som skal belyse målgruppens behov og identifisere mulige tiltak fra idrettens side for å styrke deltakelsen i målgruppen. Rapporten lanseres 27. oktober.
- Uten å gå altfor langt inn i rapporten som lanseres 27. oktober kan vi si at det ikke finnes én fasit på hva som er et godt tilbud til målgruppen. Bedre informasjon og tilgjengelige tilbud er ikke alltid nok, og det kreves ofte en stor innsats for å få potensielle utøvere til å skjønne at idrett også er for dem, forteller Kjøll.
Idrettspresidenten sier også at et godt paraidrettslig tilbud ofte hviler på at ildsjelene ute i de lokale klubbene har tilgang på hjelp og kompetanse når det trengs. Et sosialt miljø med kompetente trenere øker sannsynligheten for varig deltakelse i idretten.
- I tillegg sier over halvparten av de som trenger aktivitetshjelpemidler at manglende utstyr begrenser deres deltakelse. Ikke minst er det mange som sier at manglende tilgang på ledsager begrenser deres idrettsdeltakelse, og at det også ofte var utslagsgivende for at de valgte å slutte, sier idrettspresidenten.
Nå ser hun frem til endelig rapport og ikke minst med å komme ordentlig i gang med å kartlegge hvor skoen trykker.
- Norsk idretts visjon «Idrettsglede for alle» betyr nettopp alle. Vi ønsker også å legge enda bedre til rette for at utøvere med nedsatt funksjonsevne kan delta i idretten ut fra sine ønsker og behov, sier idrettspresidenten avslutningsvis.