Da en av samarbeidspartnerne i NIFs internasjonale utviklingssamarbeid, den olympiske komiteen i Zimbabwe (ZOC), skulle sette i gang den etterlengtede byggingen av et nytt flerbruksanlegg for barn og unge i hovedstaden Harare, viste det seg at en uformell bosetting allerede hadde etablert seg på tomten. Bosetterne mente de også hadde fått tillatelse av bystyret til å etablere seg på tomten og nektet å fjerne seg før et nytt landområde ble gjort tilgjengelig for dem.
Nå klør ZOC seg i hodet og lurer på hvordan de skal få realisert anleggsprosjektet sitt. I mellomtiden må bydelens mange sårbare barn og unge vente på en sårt tiltrengt arena for å drive fysisk aktivitet i trygge omgivelser.
Dette er bare ett av mange eksempler på at offentlig eide tomter i urbane områder enten selges til private aktører eller blir gjenstand for konflikt mellom ulike interessegrupper – ofte som konsekvens av korrupsjon og uklarhet rundt regulering av offentlige landområder. Som alltid er taperne det økende antallet mennesker som flytter til byen på grunn av fattigdom og arbeidsledighet på landsbygda, og det store antallet barn og ungdom som førsøker å finne meningsfulle aktiviteter i et krympende offentlig byrom.
For afrikanske byer står utfordringene i kø. Det bor allerede en halv milliard mennesker i byområder i Afrika sør for Sahara, og det er ventet at dette tallet vil dobles de neste 20 årene. For å kunne skape inkluderende og bærekraftige bysamfunn er det derfor behov for en helhetlig tilnærming til urbanisering og samarbeid på tvers av sektorer.
Ingen anlegg, ingen idrett
Barn har rett til lek og fritid. Dette er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Men denne rettigheten utfordres blant annet av akselererende urbanisering, spesielt i utviklingsland. Som i Norge har også barn og unge i afrikanske byer behov for arenaer hvor de kan drive idrett og andre aktiviteter i trygge omgivelser utenfor hjemmet. Hvis ikke privatiseringen av det offentlige rom avtar og barn og unges interesser dyttes høyere på dagsorden, står allerede sårbare lokalsamfunn i fare for å miste viktige integrerings- og inkluderingsarenaer – som idretten.
For å bidra til at flere urbane landområder reguleres for idrettsformål og uten at kommersielle interesser trumfer befolkningens interesser, har NIF – i samarbeid med lokale partnere i Zambia – startet arbeidet med å sikre at flere landområder utvikles til idrettsformål. Dette er et møysommelig arbeid som krever lokalpolitisk teft og stor tålmodighet, ikke bare anleggsmidler og gravemaskiner.
Hvis vi lykkes med det politiske arbeidet, og lokale myndigheter og andre samarbeidspartnere i tillegg bevilger mer midler til breddeidrettsanlegg og annen infrastruktur, står vi bedre rustet i arbeidet med å skape trygge og inkluderende arenaer for barn og unges idrettsdeltakelse.
Idretten, en arena for samfunnsdeltakelse
Da afrikanske land stengte skolene med umiddelbar virkning i midten av mars, stengte også den organiserte idretten, med den konsekvens at mange barn og unge mistet to av veldig få arenaer for samfunnsdeltakelse og trygt sosialt samvær med andre.
Konsekvensene har vært spesielt merkbare for jenter, og blant andre Redd Barna har rapportert om et økende antall uønskede graviditeter og barneekteskap. I tillegg øker også risikoen for mer kriminalitet og stoffmisbruk når trygge og forutsigbare rammer plutselig blir borte. Å få i gang skolen og idretten igjen har derfor vært viktig for veldig mange barn og unge.
Det gjenstår å se om konflikten mellom den olympiske komiteen i Zimbabwe, lokale myndigheter og de uformelle bosettere som for øyeblikket har lagt beslag på tomten hvor det nye idrettsanlegget skulle stå, klarer å finne en løsning. Det urbane Afrika trenger ikke bare ildsjeler og idrettslag som organiserer barn og unge gjennom inkluderende idrettsaktiviteter, det trenger også trygge og tilrettelagte anlegg. Hvis partene i Harare ønsker å sette barna først, finnes det kun ett alternativ: Bygg idrettsanlegget.