Det strømmer til med O-løpere i røde klubbdrakter til klubbhuset i Freidig Orientering. Vi er i Bymarka i Trondheim, det er mandag og fellestrening. Lettskyet oppholdsvær og litt kaldt i luften.
– Hei, Jostein! Hvordan var det i helga? spør trener Tomas Eidsmo idet en av klubbens yngste ungdommer springer opp bakken til klubbhuset.
– Kjempegøy! Jeg stemplet feil på en av postene – og det var skikkelig ille. Men ellers hadde jeg en veldig bra etappe. Lite myr, mest hugstfelt, rapporterer den unge orienteringsløperen entusiastisk.
I helgen var det nemlig høstsamling i Østersund for ungdommene i Freidig Orientering. Fast program hvert år: Overnatting på vandrerhjem, konkurranseløp på dagen, pizza og badeland på kvelden. Stor suksess.
– Det er en av de tingene vi tror er viktig for å få med seg mange av ungdommene, og å beholde mange av ungdommene. Vi har to turer i året, en til Stockholm på våren hvor vi er med på en internasjonal stafett med ungdomslagene våre. Og en miljøtur til Østersund på høsten som vi nå nettopp har gjennomført, sier Tomas.
– De synes det er superartig!
Tomas Eidsmo, trener i Freidig Orientering. Foto: Bård Basberg
Kvalitetsstempel
På startstreken under dagens trening strekker aldersspennet seg fra 12 til 62 år. Det er slett ikke uvanlig. Orientering er kjent for å være en familieidrett: Foreldre, barn og besteforeldre kan dukke opp på samme trening, og det er ikke sjeldent at klubbmedlemmer omtales som både tredje- og fjerdegenerasjons O-løpere.
Freidig har til og med en løper som tok sølv under fjorårets veteran-NM i klassen H75. Gjengen kaster seg over løypene idet startskuddet går og forsvinner spredt inn i skogen.
– Generasjonene gjør at vi har mange sterke voksenressurser i klubben. I Freidig er vi i tillegg så heldig at vi har mange voksne som har vært aktive på et høyt internasjonalt nivå og blitt verdensmestere, og som nå selv har unger i alderen 5-20 år. Mange av dem engasjerer seg i klubben og bruker fritiden sin på å legge til rette for andre, forklarer Tomas.
Det gir klubben mulighet og kompetanse til å følge opp dem som vil satse. Samtidig har de ressurser til å ta seg av resten av spekteret; de som ikke nødvendigvis vil bli verdensmestere, men som vil konkurrere i ny og ne og være en del av miljøet. «Flest mulig, lengst mulig» er mottoet.
– Jeg tror det er et kvalitetsstempel for en klubb om man etter en konkurranse har utøvere på hele resultatlista. Hvis du har utøvere som er i toppen, i midten og på bunn, og du får dem til å trives sammen, da tror jeg du har lykkes med noe, sier Tomas.
Hvert år deltar klubben på junior-NM i orientering. Tre løp, torsdag til søndag. Da prøver trenerne å få med så mange ungdommer som mulig.
– Vi jobber spesielt aktivt med de som ikke er i toppen, sier treneren. Snakker med de på tomannshånd, oppmuntrer de til å bli med, og på den måten jobber dem aktivt inn i miljøet. I Freidig ønsker de at alle skal bli sett, spurt og føle seg ønsket.
– Jeg tror det er viktig å bruke tid på dem som er nederst på resultatlista. De som vinner får allerede mye oppmerksomhet og stjernestatus i klubben. Vår rolle som trenere er å se og snakke med dem som er nederst på resultatlistene – at vi sammen finner det som peker i riktig retning for dem. Jeg tror ikke det er mer komplisert enn det, smiler Tomas.
Kveldsmat
Det har gått 45 minutter og de siste orienteringsløperne bykser inn på tunet og klipper det siste klippet. Lydnivået stiger utenfor klubbhuset. «Fikk du post ni?», «dant du post sju?», «lite gjørme i dag!», «wow, det var brattere enn jeg hadde trodd.»
En gruppe ungdommer ler høyt og begynner å skifte til tørt tøy. Nå er det tid for kveldsmat. Èn gang i måneden spiser klubben mat sammen etter treningen, det har de gjort de siste tre årene. Under trening flyr alle i hver sin retning med hver sin taktikk. Kveldsmaten gjør at klubbmedlemmene får tid til å samles og bli bedre kjent med hverandre. Brød, pålegg, melk og jus. Enkelt og gjennomførbart. En del av ungdommene setter seg med kveldsmaten i peisestuen.
– Ungdomsgruppa er den største, og nå begynner det å bli en del eldre ungdommer. Det er gøy, sier Vera (16).
Hun har løpt orientering i Freidig i åtte år. Venninnen Dina (15) har løpt i fem år. De to er enig i det Tomas sier, spesielt at klubben har gode voksenressurser og at det betyr mye for ungdommene.
– Vi har ivrige trenere som har lyst til å vi alle skal gjøre det bra, og som er veldig gode til å legge opp til gode treninger. Det er noe av det viktigste for at folk skal holde på med orientering lenge, tror jeg. At ting er gjennomtenkt og bra, sier Vera.
– Uansett nivå – her er det et opplegg for alle, legger Dina til og tar et stort jafs av brødskiven.
Foto: Bård Basberg