Hets
Hets er å snakke nedsettende om en person, eller personlige forhold for å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende (Bufdir).
Når noen blir utsatt for hets, er det ofte på grunn av en bestemt gruppetilhørighet og at man blir generalisert på bakgrunn av dette. Med generalisering mener vi forestillinger om hvordan mennesker i en gruppe er. Problemet med slike forestillinger er at de ofte er negativt ladede, og ikke tillater individuelle forskjeller innad i gruppen.
Som medlem av en minoritetsgruppe blir man oftere utsatt for hets enn befolkningen for øvrig (Fladmoe m.fler 2019). Omfanget av hets har med fremveksten av sosiale medier økt betydelig (Lenz, m.fler 2018). Eksempler på grupper som er særlig utsatt for hets er skeive, mennesker med funksjonsnedsettelser og etniske minoriteter.
Rasisme
Rasisme er nært beslektet med hets. Rasisme er oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte «raser». Selv om rasisme historisk har handlet om hudfarge, handler den i like stor grad om kultur og religion i dag. Også her spiller generalisering en viktig rolle, altså antakelser om at egenskaper hos folk som er en del av en gitt gruppe, er iboende, medfødt og uforanderlige. Slike fordommer har som hensikt å rettferdiggjøre utestengelse av enkelte grupper fra fellesskapet. Slik utestenging kalles diskriminering.
Diskriminering
Diskriminering er negativ og usaklig forskjellsbehandling av folk på bakgrunn av deres gruppetilhørighet. I Norge har vi en egen diskrimineringslov, som viser til at det er forbudt å diskriminere noen på grunn av:
- Kjønn (likestillingsloven)
- Etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet)
- Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering)
- Nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
Det er konsekvensen av handlingen som avgjør om den er diskriminerende, ikke motivet bak handlingen. I hverdagslige situasjoner er det dessverre ofte vanskelig å påvise at en handling er diskriminerende, fordi at det er vanskelig å bevise at det er ens hudfarge, religion, kjønn eller seksuelle orientering som ligger til grunn for negativ forskjellsbehandling.
Norsk idrett har utarbeidet egne varslingsruter for brudd på veiledere for henholdsvis håndtering av vold og trusler og seksuell trakassering og overgrep. I andre saker følger vi rådene for håndtering av varsler.
Hets, rasisme og diskriminering i idretten
For at idretten og NIF skal kunne motvirke diskriminering og hets, og andre ekskluderende handlinger, er det viktig å ha en forståelse av hvordan disse kommer til uttrykk, og på hvilke nivå i idretten. Vi deler idretten inn i strukturelt-, institusjonelt- og individuelt nivå.
Det strukturelle nivået, handler om politikk og prosedyrer i ressursfordeling, som for eksempel kriterier for tildeling av midler, som indirekte favoriserer de som allerede er aktive og ressurssterke.
Det institusjonelle nivået handler om holdninger og praksis i idrettslag, styrer og andre deler av organisasjonen som automatisk og ubevisst ekskluderer kvinner, etniske minoriteter, kjønns- og seksuelle minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser.
Diskriminering kan også foregå på individuelt nivå, som direkte hets, trakassering, mobbing og utestenging av enkeltgrupper.
Ifølge rapporten «Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten?», vektlegges arbeid mot diskriminering stort sett på individnivå, og i liten grad det som foregår på institusjonelt og strukturelt nivå. Det er fordi det er enklere å bevise slike handlinger på individnivå, og det er også mer motstand når det er organisasjonskulturen som må endres.