Utbruddet av koronaviruset innebærer ulike konsekvenser for idretten, også av juridisk karakter. Denne siden samler inneholder relevant informasjon knyttet til avtalerettslige konsekvenser.
Virusutbruddet innebærer at både idretten, og andre, vil få problemer med å gjennomføre inngåtte avtaler på den måten, eller til den tid, som partene avtalte eller forutsatte ved avtaleinngåelsen.
Nedenfor har vi derfor utarbeidet noen generell råd til organisasjonsleddene.
Det er styret, som høyeste myndighet mellom årsmøter/ting, som er ansvarlig for å vurdere konsekvensen av koronavirus-situasjonen og de tiltak som må iverksettes.
Dersom det er nødvendig med vedtak fra årsmøtet, må styret innkalle til et ekstraordinært årsmøte. Dette kan, som følge av den ekstraordinære situasjonen avholdes digitalt, og NIF vil utarbeide informasjon om hvordan dette kan gjennomføres.
Les mer om gjennomføring av årsmøtet her.
De fleste organisasjonsledd har inngått mange ulike avtaler. Noen av avtalene pålegger organisasjonsleddet selv plikter, mens andre avtaler pålegger andre plikter overfor organisasjonsleddet.
Eksempler på slike avtaler kan være:
Ikke alle avtaler påvirkes negativt av koronaviruset, men noen kan det.
Når avtalene gjennomgås, bør man lage en liste over de avtalene som er gjennomgått, for å få en god oversikt over dette. Dersom man ikke finner en avtale, må man kontakte avtaleparten og be om kopi. Det er i begge parters interesse at mulige negative konsekvenser av koronavirus-situasjonen blir klarlagt og håndtert.
Til hver avtale på listen bør det knyttes noen kommentarer til hvilke mulige problemer koronaviruset har skapt eller kan skape for oppfyllelsen av avtalen. Husk at organisasjonsleddet kan være den som er forpliktet til noe, men at det er like viktig å sjekke også der organisasjonsleddet har rettigheter som kan bli påvirket av koronavirus-situasjonen.
Til hver avtale bør det fremgå:
Etter gjennomgangen, bør de mest kritiske utfordringene løses først. Har man ansatte, er det f.eks. viktig å vurdere ev. permittering.
Kjøp av varer og tjenester vil være omfattet av alminnelig lovgivning, som vil få betydning dersom f.eks. en vare ikke kan leveres iht. avtalen som følge av koronasituasjonen. Dette skriver NHO om lovregler og korona, på sin hjemmeside.
Undersøk vilkårene i avtalen:
Husk at alle parter i et avtaleforhold har en generell plikt til å redusere sitt eget tap i en situasjon der en avtale misligholdes av en av partene.
Dersom man ser at en fremtidig oppfyllelse av en avtale kan bli forhindret, bør man ta kontakt med motparten for å diskutere situasjonen.
Først og fremst må det vurderes om det er mulig å oppfylle en fremtidig avtale, eller om det er en risiko for at avtalen ikke kan oppfylles som følge av pandemien. Er dette usikkert, er anbefalingen å vente med å inngå kontrakten. Force majeure kan ikke påberopes i en situasjon der den ekstraordinære situasjonen og konsekvensene av denne er kjent på avtaletidspunktet. Blir kontrakten likevel inngått, må det inntas en oppsigelsesadgang ev. også tas et eksplisitt forbehold knyttet til problemer som koronapandemien kan medføre. Avtalepartene bør diskutere dette spesifikt og sikre at avtalen er tydelig på både hva som skal utgjøre en hindring, når og hvordan en slik hindring kan gjøres gjeldende, og hva konsekvensene av en hindring skal være.
Permitteringsreglene gjelder bare for arbeidstakere, og ikke oppdragstakere. En avtale med et enkeltpersonsforetak er ikke en arbeidsavtale.
Dersom et organisasjonsledd har inngått en oppdragsavtale, er det avtalen som regulerer rettighetene og pliktene mellom partene, og som også vil være bestemmende for hvilke konsekvenser korona virus-situasjonen vil få for avtaleforholdet. Det kan være at avtalen inneholder en oppsigelsesklausul eller en force majeure-klausul.
Mange oppdragstakere får inntektsgrunnlaget sitt svekket/bortfalt som følge av korona virus-situasjonen. Av hensyn til disse, og av hensyn til at idretten er tjent med at disse er tilgjengelige for oppdrag fra idretten når normal aktivitet kan gjenopptas, bør organisasjonsleddet alltid vurdere hvilke alternativer som foreligger.
Et alternativ til en oppsigelse/avslutning av avtalen, vil være å utsette ytelsene til et senere tidspunkt, eller å endre avtalen, slik at tjenesten ytes på en annen måte. Dreier det seg om en trener for en lagidrett, kan det være aktuelt å avtale at leveringen av tjenesten skjer på et senere tidspunkt, eller at treneren i stedet utfører andre oppgaver. Dette kan være f.eks. utarbeidelse av individuelle treningsopplegg, eller å gjennomføre samlinger eller opplæringstiltak gjennom digitale verktøy.
Organisasjonsleddet bør gå i dialog med den enkelte oppdragstaker for sammen å finne gode løsninger, også på lengre sikt.
Dette vil være regulert ulikt i forsikringsavtaler. Skaff derfor oversikt over organisasjonsleddets forsikringer og undersøk om force majeure eller andre lignende omstendigheter, er omtalt. Dersom organisasjonsleddet selv eier anlegg ev. gjennom datterselskaper, må også forsikringsavtalene knyttet til anlegget vurderes. Dersom idrettsanlegg må stenges og organisasjonsleddet derfor taper inntekter, må det avklares om det finnes en avbruddsforsikring som kan dekke deler av tapet. Det samme gjelder dersom arrangementer må avlyses.