Kapittel 5: Idrettskretser
§ 5-2. Oppgaver
(1) Idrettskretsen skal arbeide med:
a) lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten,
b) idrettspolitiske innsatsområder, spesielt overfor fylkeskommunen, regionale organer/etater og kommunene, for å styrke idrettens rolle og bedre idrettslagenes rammevilkår,
c) service- og støtteoppgaver overfor idrettsråd, særkretser/regioner og idrettslag for å styrke aktivitets-, kompetanse- og anleggsutviklingen,
d) informasjons- og opplysningsvirksomhet om idrettens verdier og verdiskapning.
(2) Idrettskretsen skal arbeide for å utvikle gode rammevilkår for et mangfoldig idrettstilbud uavhengig av særidrettens organisering.
(3) Idrettskretsen har ansvar for at det opprettes idrettsråd i kommunene.
KOMMENTARER TIL (1) BOKSTAV C):
NIFs lovutvalg har i sak 05/21-23 gitt følgende uttalelse til om de «service- og støtteoppgaver» som fremgår i § 5-2 (1) bokstav c) er avgrenset til de formål som fremgår av bestemmelsen:
«Idrettskretsen opprettes av NIF og er et felles organ for idretten innen sitt geografiske område. Idrettskretsens oppgaver fremkommer av NIFs lov § 5-2 (1). NIFs lov § 5-2 (1) bokstav c) omhandler «service og støtteoppgaver» knyttet til å «styrke aktivitets- kompetanse- og anleggsutviklingen». Bestemmelsen i NIFs lov § 5-2 (1) c) må ses i lys av idrettskretsens rolle som NIFs regionale ledd, og at idrettskretsen formidler og distribuerer tjenester til idretten i kretsen på vegne av NIF. Det er ikke holdepunkter for å tolke bestemmelsen utvidende til å omfatte service- og støtteoppgaver med annet formål enn det som fremgår av ordlyden. Særkretser/regioner er verken tilsluttet en idrettskrets eller underordnet idrettskretsen på annen måte, men er opprettet av særforbundene, jf. NIFs lov § 7-1 og underlagt disse. Særkretsene/regionene driver sin virksomhet etter egen lov basert på lovnorm utarbeidet av særforbundet, som er basert på lovnorm gitt av Idrettsstyret, jf. NIFs lov § 7-3. Idrettskretsen inngår i «NIF-linjen», og særkretser/regioner i «særforbundslinjen». Det er således intet overordnet forhold mellom en idrettskrets og en særkrets/region, noe som også er utgangspunktet i NIFs lov § 2-3 om «NIF og NIFs organisasjonsledd som overordnet myndighet». Eventuelle mangler ved forvaltningen av særkretsen/regionen er særkretsstyrets ansvar, og skal eventuelt innberettes til særkretsens/regionens ting av særkretsen/regionens eget kontrollutvalg. Et særforbund kan med hjemmel i NIFs lov § 2-3 iverksette bestemte tiltak overfor sine særkretser/regioner.
Det er ikke holdepunkter for å tolke NIFs lov § 5-2 (1) bokstav c) utvidende slik at den gir idrettskretsen ansvar eller myndighet til å gripe inn overfor en særkrets eller utferdige pålegg overfor særkretsen.»
§ 5-5. Representasjon på idrettskretstinget
(1) På idrettskretstinget møter med stemmerett:
a) idrettskretsens styre
b) representanter iht. idrettskretsens lov, dog slik at idrettsråd skal være representert.
(2) Videre møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde:
a) lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte.
b) kontrollutvalgets medlemmer
c) valgkomiteens medlemmer
d) Revisor
(3) Organisasjonssjefen møter med talerett.
(4) Representasjon etter første ledd bokstav b) fordeles av idrettskretsens styre.
Idrettskretstinget fastsetter hvor mange som til sammen skal kunne møte og vedtar regler for hvordan fordelingen skal skje. Fordelingen av representanter kunngjøres fra idrettskretsen ved innkalling til idrettskretstinget. Representanter må være valgt på årsmøte/ ting eller oppnevnt av styret etter fullmakt og meldt idrettskretsen senest én uke før tinget.
KOMMENTAR TIL (1) A:
NIFs lovutvalg har i sak 10/21-23 gitt følgende uttalelse om et organisasjonsledd i egen lov kan ha en bestemmelse som fratar/begrenser styrets stemmerett på årsmøte/ting:
«Etter NIFs lov §§ 3-2 (1) a) og 5-5 (1) a) har hhv. Idrettsstyret og idrettskretsstyret stemmerett på hhv. Idrettstinget og idrettskretstinget. NIFs lov inneholder ikke regulering av stemmerett for styrer i andre organisasjonsledd på årsmøte/ting i eget organisasjonsledd. Styrets stemmerett i andre organisasjonsledd er imidlertid regulert i de lovnormer som Idrettsstyret vedtok 16. november 2021. Etter lovnormene har styrene stemmerett på sine respektive årsmøter/ting. Lovnormen gir bindende minimumsstandarder, og det er derfor ikke anledning for et organisasjonsledd til å lovregulere en fratakelse av, eller begrensning i, styrets stemmerett på årsmøter/ting uten at NIFs lov/lovnormene endres.»
§ 5-8. Ekstraordinært ting
(1) Ekstraordinært idrettskretsting innkalles av idrettskretsstyret med minst 2 ukers varsel etter:
a) vedtak av idrettsting,
b) vedtak av idrettskretsstyret,
c) krav fra de organisasjonsledd som på siste idrettskretsting representerte ¼ av de stemmeberettigede representanter,
d) vedtak av Idrettsstyret eller Idrettstinget.
(2) Ekstraordinært idrettskretsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet/kravene om innkalling av tinget.
§ 5-9. Idrettskretstingets oppgaver
(1) Idrettskretstinget skal:
a) godkjenne de fremmøtte representantene,
b) godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden,
c) velge dirigent(er), sekretær(er) samt 2 representanter til å underskrive protokollen,
d) behandle beretning og regnskap for idrettskretsen,
e) behandle langtidsplan og langtidsbudsjett for idrettskretsen,
f) behandle innkomne forslag og saker,
g) engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere kretsens regnskap,
h) behandle retningslinjer for fordeling av de midler som er til disposisjon for kretsen,
i) foreta følgende valg:
- leder og nestleder(e),
- ... styremedlemmer og ... varamedlemmer,
- kontrollutvalg på 2 medlemmer med 2 varamedlemmer,
- representanter til Idrettstinget,
- valgkomité med leder, minst 2 medlemmer og minst 1 varamedlem for neste idrettskretsting.
(2) Leder og nestleder(e) velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret velges samlet først og deretter velges varamedlemmene samlet. Valg skjer etter bestemmelsene i § 2-21.
§ 5-11. Idrettskretsens styre
(1) Idrettskretsen ledes og forpliktes av styret som er kretsens høyeste myndighet mellom tingene. Lederen innkaller til styremøte.
(2) Styret skal:
a) iverksette idrettskretstingets og overordnede organisasjonsledds vedtak og bestemmelser,
b) vedta budsjett og fordele de midler som er til disposisjon,
c) påse at idrettskretsens midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på ting eller av overordnet organisasjonsledd. Styret skal videre påse at idrettskretsen har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring,
d) arbeide med saker som er nevnt i § 5-2,
e) oppnevne utvalg/råd etter behov samt utarbeide mandat/instruks for disse,
f) oppta nye lag i NIF og godkjenne lagets navn, jf. § 10-1.
§ 5-12. Organisasjonssjefen
(1) Organisasjonssjefen er leder for idrettskretsens administrasjon. Organisasjonssjefen er ansvarlig for alle administrative funksjoner innen idrettskretsen og utfører de pålegg og setter i verk de vedtak som er truffet av idrettskretsstyret.
(2) Organisasjonssjefen har tale- og forslagsrett i idrettskretsstyret og talerett på idrettskretstinget og Ledermøtet.
Bestemmelsen ble endret på det ekstraordinære idrettstinget 2023, med følgende begrunnelse:
«Se begrunnelsen for forslag til endringer i § 4-5, sak 17.19. Det er de samme prinsipielle grunner som taler for å begrense organisasjonssjefens tale- og forslagsrett. Det fremgår ikke av NIFs lov at idrettskretser skal ha arbeidsutvalg. Dette bør eventuelt besluttes av det enkelte styre i idrettskretsen etter hvert kretsting, og trenger ikke reguleres i NIFs lov. Organisasjonssjefens tale- og forslagsrett i et ev. arbeidsutvalg bør da reguleres i idrettskretsens interne instrukser.»