Kapittel 1: Innledende bestemmelser

Kommentar til (1): 

Bestemmelsen definerer hva NIF er.

Norges idrettsforbund og Norges Olympiske Komité ble slått sammen i 1996 og fikk navnet Norges idrettsforbund og olympiske komité. Norges funksjonshemmedes idrettsforbund ble oppløst og integrert i NIF med endelig virkning i september 2007, etter vedtak på Idrettstinget samme år. Navnet «paralympisk» ble samme år inntatt i NIFs offisielle navn som følge av krav fra Den internasjonale paralympiske komité (IPC).

Kommentar til (2) første setning:

Bestemmelsen fastslår at Idrettstinget er NIFs høyeste myndighet, samt at NIF er partipolitisk nøytral og uavhengig organisasjon basert på frivillighet.

Lovutvalget har i sak 06/09 uttalt følgende om betydningen av ordene «partipolitisk nøytral» og «uavhengig»:

 «(…) Lovutvalget mener det er uforenlig med det å være ”partipolitisk nøytral” og ”uavhengig” at organisasjonsledd tilsluttet NIF skal tilby politisk reklame. Ordlyden i bestemmelsen taler således for at det er i strid med NIFs lov for organisasjonsledd å selge politisk reklame.

Så langt lovutvalget kjenner til har NIFs lov inneholdt en tilsvarende bestemmelse i svært lang tid.  Dette har sin bakgrunn i den politiske splittelsen innen idretten frem mot andre verdenskrig, som ledet opp til etableringen av NIF. I boken ”Norsk Idretts historie – folkehelse, trim og stjerner 1939 – 1985” står det bl.a.;

” I 1920- og 30-årene hadde norsk idrett vært splittet i to forbund etter sosiale og politiske skillelinjer. Da landet ble okkupert i 1940, sluttet Arbeidernes Idrettsforbund og

Norges Landsforbund for Idrett seg sammen under ledelse av to «generaler», som begge ville sette idretten i nasjonens og folkehelsens tjeneste. De kom fra hver sin politiske leir, men i norsk idrett sto de alltid siden sammen.”

Lovutvalget mener at NIFs lov må fortolkes ut fra de formål som begrunnet opprettelsen av NIF, og at politisk reklame ikke er forenlig med dette.

Lovutvalget kjenner heller ikke til at det i NIFs historie har skjedd at et organisasjonsledd har solgt eller drevet reklame for et bestemt politisk parti.

Lovutvalget konkluderer med at NIFs lov § 1-1 forhindrer organisasjonsledd å selge eller drive reklame for politiske partier.» 

Kommentar til (2) andre setning:

NIF er som en nasjonal olympisk komité forpliktet etter IOCs regelverk, og som nasjonal paralympisk komité forpliktet etter IPCs regelverk.

Kommentar til (3):

Bestemmelsen definerer hvilke organisasjoner som er organisasjonsledd i NIF og angir hvilke av disse som har formell status som medlem i NIF. Det er bare særforbund og idrettslag som er medlemmer i NIF. Sondringen mellom medlemmene og de øvrige organisasjonsleddene har først og fremst betydning for opptak og utmelding i NIF. Det gjelder særlige regler for opptak av medlemmer, jf. § 6-3 for særforbund og § 10-1 for idrettslag. 

Kommentar til (4):

Bestemmelsen fastslår at NIFs lov gjelder for alle organisasjonsledd og for all aktivitet organisert av organisasjonsleddene. 

NIF er en medlemsorganisasjon og loven gjelder derfor også for alle medlemmer i idrettslag tilsluttet NIF. Siden loven også gjelder for all aktivitet organisert av organisasjonsleddene, kan også ikke-medlemmer som deltar i slik aktivitet være omfattet av NIFs lov etter en konkret vurdering. Dette spørsmålet er særlig aktuelt mht. ileggelse av sanksjoner mv. ved overtredelse av NIFs straffebestemmelser og NIFs antidopingregelverk. 

Kommentar til (1) første setning:

Før Idrettstinget 2015 lød første avsnitt i bestemmelsen; 

«NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli diskriminert på grunn av livssyn, seksuell orientering eller etnisk opprinnelse.»

Bestemmelsen ble endret på Idrettstinget 2015, med følgende begrunnelse:  

«En lovbestemmelse der de enkelte diskrimineringsgrunnlag listes opp, slik tilfellet er med NIFs lov § 1-2, har den fordel at det tydeliggjøres hva som er uakseptable grunnlag for diskriminering.  Ulempen er at den kan oppfattes uttømmende. Slik § 1-2 fremstår i dag, dekker den ikke alle aktuelle diskrimineringsgrunnlag. Aktuelle grunnlag som ikke er med, er for eksempel funksjonsevne, kjønn, alder, helse, nasjonalitet, språk og kjønnsidentitet. Utfordringen med å liste opp samtlige aktuelle diskrimineringsgrunnlag er da at bestemmelsen gradvis må utvides og kan bli meget omfattende. 

I forbindelse med Grunnlovsrevisjonen i 2014, ble det vedtatt å grunnlovsfeste et ikkediskrimineringsprinsipp. Under utarbeidelse av lovteksten ble hensiktsmessigheten av å gjengi de ulike diskrimineringsgrunnlagene vurdert. Menneskerettighetsutvalget uttalte i den forbindelse blant annet følgende: «Det er derfor utvalgets oppfatning at de ulike diskrimineringsgrunnlag ikke bør listes opp i en grunnlovsbestemmelse, men at dette bør overlates til ordinær lovgivning.» Grunnloven § 98 ble deretter vedtatt og har i dag følgende ordlyd: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Idrettsstyret foreslår at NIFs formålsparagraf får en tilsvarende ordlyd som annen setning i Grunnloven § 98.

Idrettsstyret forstår at en fjerning av spesifikke diskrimineringsgrunnlag kan oppfattes som en svekkelse av disse, men mener at dette mer enn oppveies av den fordel som oppnås ved et generelt diskrimineringsforbud. I NIFs formålsbestemmelse bør ingen diskrimineringsgrunnlag fremstå som viktigere enn andre. Mer spesifikke hensyn vil imidlertid kunne ivaretas mer utfyllende i forskrifter og andre dokumenter som omtaler hvordan prinsippene skal forstås og etterleves innenfor mer avgrensede innsatsområder.

Idrettsstyret vil peke på at bestemmelsens formål er å ramme diskriminering, og at den nye ordlyden på en bedre måte får frem at det er anledning til forskjellsbehandling, så fremt den er saklig og forholdsmessig begrunnet»

Kommentar til (1) andre setning: 

Definisjonen av begrepet «idrett» har betydning når særforbund søker Idrettsstyret om godkjenning av en ny idrett, jf. NIFs lov § 6-3. Idrettsbegrepet er f.eks. blitt vurdert i forbindelse med spørsmålet om opptak av sjakk som idrett i NIF. Lovutvalget behandlet dette spørsmålet i sak 13/14:

«Idrettsstyret har bedt lovutvalget vurdere om aktiviteten sjakk omfattes av definisjonen av idrett i NIFs lov § 1-2 (1). (…). 

Bestemmelsen kom inn i NIFs lov i 2003 etter forslag fra Idrettsstyret. Idrettsstyret hadde følgende begrunnelse;

«Begrepet idrett blir definert forskjellig av forskjellige aktører. Myndighetene definerer idrett som den virksomhet NIF bedriver. NIFs lov inneholder ingen definisjon av idrettsbegrepet. Idrettstinget foretar imidlertid en vurdering ut i fra gitte kriterier når det skal vurderes opptak av særforbund. Disse kriteriene har ligget fast de siste 10-20 år og Idrettsstyret mener det er riktig at definisjonen av idrett står i loven.»

Lovutvalgets innstilling til lovforslaget;

«Forslaget skaper ingen lovtekniske problemer. Lovutvalget støtter forslaget.»

Forslaget ble enstemmig vedtatt. Protokollen gir ingen informasjon om det ble foretatt en diskusjon om innholdet av definisjonen av idrettsbegrepet på tinget.

Norges Sjakkforbund søkte opptak i NIF i 1982. Idrettstinget vedtok regler for opptak i forbindelse med søknaden og i reglenes pkt. 3 a er idrett definert som «fysisk aktivitet». Idrettsstyret anbefalte å avslå søknaden med følgende begrunnelse:

«Etter Idrettsstyrets oppfatning oppfyller ikke den aktivitet sjakk står for det krav til «fysisk» aktivitet som fremgår av pkt. 3 a i forannevnte vurderingsgrunnlag.» 

Lovutvalget var enig i Idrettsstyrets innstilling og Idrettsstyrets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Lovutvalget uttaler følgende i sakens anledning:

Problemstillingen er om aktiviteten sjakk faller inn under definisjonen av idrett i NIFs lov § 1-2 (1). Lovutvalget legger til grunn at sjakk oppfyller kravene i bokstav b og c, og vurderingen blir om sjakk er en «fysisk aktivitet» etter bokstav a.  

I ordlyden er idrett definert som «fysisk aktivitet». Forarbeidene gir ingen veiledning til forståelsen av ordlyden. Idrettstinget har imidlertid eksplisitt uttalt at aktiviteten sjakk ikke oppfyller lovens krav til «fysisk aktivitet». Basert på dette legger lovutvalget til grunn at sjakk ikke omfattes av definisjonen «fysisk aktivitet» i NIFs lov.»    

Kommentar til (3):

Bestemmelsen ble endret på Idrettstinget 2023.

Bestemmelsen inneholdt tidligere fire organisasjonsverdier, regulert i første setning, og fire aktivitetsverdier, regulert i andre setning. Til Idrettstinget 2023 ble det foreslått å endre bestemmelsen ved å fjerne samtlige verdier fra loven og i stedet henvise til langtidsplanen som vedtas av Idrettstinget. Forslaget ble begrunnet på følgende måte:  

«Idrettstinget 2019 vedtok verdier i langtidsplanen, som vedtas etter NIFs lov § 3-4 (1) s), uten at det var fremmet forslag til endringer av verdiene i NIFs lov § 1-2 (3). Dette innebærer at noen verdier er regulert i loven, mens andre er vedtatt i langtidsplanen ("Idretten vil!"). Som følge av den begrensede muligheten det er til å foreta lovendringer på et idrettsting, er det ønskelig at verdiene utelukkende reguleres i langtidsplanen, slik at disse kan bli gjenstand for diskusjon og endring på det enkelte ting uten at det må foretas lovendring. Samtidig er det ønskelig at det i formålsbestemmelsen er en henvisning til de verdier som blir vedtatt som en del av langtidsplanen.»

På Idrettstinget ble det fremmet et endringsforslag om å beholde organisasjonsverdiene i første setning. Endringsforslaget ble vedtatt. 

Kommentar:

Når det gjelder idrettens samarbeid med næringslivet og organisasjoner utenfor idretten vises til særskilte regler om dette i NIFs lov kapittel 13.

Kommentar:

Staten anerkjenner at foreninger kan gi regler som gjelder for foreningens medlemmer og selv avgjøre tvister mv. mellom medlemmene. Dette kalles foreningers selvdømmerett. Ved å bli medlem av en forening aksepterer man samtidig å være bundet av selvdømmeordningen.

Selvdømmeordningen innebærer at vedtak innen NIF og underliggende organisasjonsledd i utgangspunktet er endelige og ikke uten videre kan prøves for de alminnelige domstoler utenfor idretten. Dette omfatter både foreningsvedtak (f.eks. styrevedtak, årsmøtevedtak) og straffesaker (inkl. dopingsaker). 

Selvdømmet gjelder likevel ikke ubegrenset, og er ikke til hinder for at alminnelige domstoler kan vurdere et vedtak fattet av et organisasjonsledd eller en avgjørelse avsagt av idrettens domsorganer. Dette kalles de alminnelige domstolers prøvelsesrett, og er i NIFs lov kommet til uttrykk i ordene «så langt det er mulig». Prøvelsesretten er imidlertid begrenset, og det skal en del til for at alminnelige domstoler overprøver foreningsvedtak.

Kommentar til (1):

På hvert ordinære Idrettsting behandles et større antall lovendringsforslag. For å vedta lovendringer må de være oppført på saklisten. Med dette menes den saklisten som er gjort tilgjengelig i forkant av tinget. Det er ikke anledning til å fremsette nye lovendringsforslag i forbindelse med godkjenning av saklisten, jf. NIFs lov § og 2-2 (3). 

Kravet for gyldig lovendringsvedtak er et flertall på 2/3 av de avgitte stemmer. Blanke stemmer anses som ikke avgitte og regnes derfor ikke med blant de stemmer som er avgitt, jf. NIFs lov § 2-21. Et enda strengere krav er knyttet til endring av NIFs lov § 1-8, oppløsning av NIF, der det kreves 3/4 flertall av de avgitte stemmer for gyldig vedtak.

Siste setning i 1. ledd fastslår at lovendringsvedtak i NIFs lov trer i kraft fra det tidspunkt som er angitt i vedtaket. Dersom vedtaket ikke sier noe, trer endringen i kraft 1. januar etter Idrettstinget. Dersom det er behov ikrafttredelse før 1. januar året etter Idrettstinget, inneholder loven en sikkerhetsventil ved at Idrettsstyret kan vedta tidligere ikrafttredelse.

Kommentar til (2):

Vilkåret for å benytte den midlertidige lovendringskompetansen er at det foreligger «særlige hensyn», at lovutvalget i NIF har behandlet lovendringen, og at Idrettsstyrets vedtak er enstemmig. Bestemmelsen gjelder kun regler knyttet til straff, doping og forholdet til næringslivet og mediene, som er dynamiske områder. Toårige tingperioder gjør det derfor vanskelig å alltid ha et oppdatert regelverk på disse områdene. Bestemmelsene er anvendt flere ganger for å implementere endringer i WADAs dopingbestemmelser, slik at NIFs antidopingregelverk som er hjemlet i kapittel 12 til enhver tid er ajourført med WADAs regler og bestemmelser. Idrettsstyrets lovendringer er av midlertidig karakter og må vedtas på det etterfølgende idrettstinget med kvalifisert flertall som fastsatt i § 1-5. I motsatt fall bortfaller bestemmelsene. De midlertidige lovendringene trer i kraft straks de er vedtatt med mindre vedtaket sier noe annet.

På Idrettstinget 2021 ble det presisert i siste setning at Idrettsstyret kan vedta midlertidige endringer også i regelverk gitt med hjemmel i kapittel 11-14.  Dette skyldes at det vil være behov for at Idrettsstyret kan vedta midlertidige endringer f.eks. i antidopingregelverket som er flyttet ut av NIFs lov og gitt med hjemmel i NIFs lov kapittel 12.

Kommentar til (3):

Idrettstinget 2021 vedtok at Idrettsstyret gis myndighet til å vedta endringer i hele NIFs lov og regelverk gitt av Idrettstinget når disse kun er av språklig eller lovteknisk karakter. Slike endringer skal vurderes lovteknisk av lovutvalget, som også skal vurdere om endringene har en materiell konsekvens. Endringer av rent språklig eller lovteknisk karakter trener ikke lenger å bli behandlet på Idrettstinget.

Kommentar til (1):

Verken NIF eller idrettskretser kan kreve kontingent av idrettslagene. Den kontingenten særforbund, særkretser/regioner, idrettsråd og idrettslag kan kreve av sine medlemmer fastsettes på de respektive årsmøtene/tingene.

Dersom den kontingent som vedtas, beregnes helt eller delvis med grunnlag i idrettslagenes medlemmer har NIFs lovutvalg gitt følgende uttalelse i sak 32/11 om hvordan beregningen skal skje; 

«Et særforbund kan vedta plikt til innbetaling av kontingent fra sine medlemmer jf. NIFs lov § 1-6. Slik kontingent kan kun avkreves av særforbundets medlemmer, dvs. idrettslagene tilsluttet vedkommende særforbund. Kontingenten kan ikke avkreves enkeltmedlemmene, men kan beregnes ut fra antallet medlemmer i den idrettsaktivitet som særforbundet organiserer.

Lovutvalget har behandlet flere saker som er relevant for nærværende sak, sak 5/98, sak 14/96 og sak 5/94. Fra sak 5/98 siteres følgende:

Problemstillingen har vært behandlet tidligere i Lovutvalget. Lovutvalget er av den oppfatning at det er medlemstallet i den enkelte gruppen i laget som skal være medlemsgrunnlaget i de enkelte særforbund, og dermed grunnlag for beregning av kontingent til særforbundet. Når et lag som i dette tilfellet beviselig driver virksomhet som organiseres utenfor NIF, har Lovutvalget svært vanskelig for å se at synspunktet om at det totale medlemstallet skal være grunnlag for kontingentberegningen, selv om alle driver en form for skyting.

Det er lagt til grunn ved representasjon fra fleridrettslag, at kun de medlemmer som er knyttet opp mot en bestemt aktivitet/idrett skal telle med i representasjonen i den aktuelle idretten (sak 14/96):

Utgangspunktet for medlemstallet i et fleridrettslag burde være at det er medlemstallet i den enkelte gruppen som skal være medlemsgrunnlaget i de enkelte særforbund. Problemer kan imidlertid oppstå der laget ikke har opprettet særskilte "grenmedlemskap", eller på annen måte gjort det mulig å tallfeste hvilke av lagets medlemmer som tilhører de enkelte grupper/idrettene i laget. Lovutvalget vil peke på uttalelsen fra 1994 om at dette i første omgang er et idrettspolitisk spørsmål. Men Lovutvalget slutter seg til at det er urimelig at særidrettsavgift til alle særforbund og særkretser laget er tilsluttet, skal baseres på det totale antall medlemskap i klubben.

Det er i dag kun NMK-medlemmer som er aktive i NMFs grener, som kan representere NMK-lagene i NMF. Øvrige NMK-medlemmer (bilsport) har således ikke rettigheter i NMF.  

Det følger etter lovutvalgets oppfatning av både NIFs lov og praksis, at et særforbund kun kan beregne kontingent med grunnlag i de lagsmedlemmer som driver særforbundets aktivitet. Når NMK-medlemmene i dette tilfelle verken driver NMF-aktivitet eller har rettigheter i NMF, kan lovutvalget ikke se at det er grunnlag for at de pålegges plikter i form av avgifter til NMF. 

Fra dette utgangspunktet kan det tenkes at det må oppstilles unntak hvor den kontingent/avgift som pålegges også gir direkte fordeler til de av medlemmene som driver idrett organisert utenfor NIF.»

Kommentar til (2):

Idrettstinget 2019 vedtok at medlemskontingenten i idrettslag skal være minst 50 kroner. Idrettslaget kan innføre forskjellige rabattordninger (f.eks. for familier, pensjonister og studenter). Kontingenten måtte imidlertid være på minst kr 50 per medlem.

Årsmøtet kan også vedta at æresmedlemmer skal være fritatt for betaling av kontingent.

For idrettslagsallianser må medlemmer i idrettslagene i idrettslagsalliansen også inneha medlemskap i allianseidrettslaget (AIL). Dette er gjort for å sikre at medlemmene i de øvrige idrettslagene har stemmerett på årsmøtet til allianseidrettslaget. Årsmøtet i allianseidrettslaget kan imidlertid vedta at disse medlemmene ikke skal betale kontingent til allianseidrettslaget. Dette får ingen innvirkning på disse medlemmenes demokratiske rettigheter på årsmøtet i allianseidrettslaget. 

Kommentar:

Bestemmelsen omhandler regnskapsåret for NIF, og NIFs øvrige organisasjonsledd. Regnskapsåret er kalenderåret. På Idrettstinget 2019 ble deler av § 2-11 flyttet til § 1-7. Samtidig ble dispensasjonshjemmelen fjernet.

Kommentar:

NIFs lov har et strengere krav til lovendring ved oppløsning av NIF enn ved andre lovendringer. Vedtak om oppløsning må først fattes på ordinært Idrettsting og krever ¾ flertall. Deretter må vedtaket gjentas på etterfølgende ekstraordinært Idrettsting mellom 3 og 6 måneder etter første vedtak om oppløsning. Også på det ekstraordinære Idrettstinget er kravet 3/4 flertall for gyldig vedtak. Besluttes NIF oppløst, bestemmer det ekstraordinære Idrettstinget hvordan NIFs midler skal disponeres, innenfor rammen av idrettslige formål. Vedtaket skal godkjennes av Kulturdepartementet.