Idrett engasjerer milliarder av mennesker over hele verden. De felles verdiene i idrettsfellesskapet er et viktig grunnlag for gjensidig forståelse og samarbeid. Idretten har en viktig rolle å spille i den globale dugnaden for å nå bærekraftsmålene.
Å gjøre ambisjoner om til virkelighet betyr å være forberedt på å vurdere konsekvensene av beslutningene man tar. Dette kunnskapsgrunnlaget er et forsøk på å se ulike deler av norsk idrett, og påvirkningen knyttet til FNs 17 bærekraftsmål. Det er ikke en fullstendig oversikt over alt arbeidet som pågår i hele norsk idrett fra særforbund til klubb, men et utgangspunkt for et koordinert og helhetlig arbeid med bærekraft i norsk idrett.
Les kunnskapsgrunnlaget her.
Stor interesse for bærekraft
Interessen og engasjementet rundt bærekraft er stort i befolkningen. Det er en økende forventning i hele samfunnet om organisasjoner som tar ansvar for sine miljømessige, sosiale, økonomiske og etiske handlinger.
Virkeligheten viser at norsk idretts aktiviteter har påvirkning på alle bærekraftsmålene, i større eller mindre grad. Vi er en storleverandør av folkehelsetiltak, vi jobber hardt for å sikre god kjønnsbalanse, og vi har som mål å redusere ulikheten i Norge gjennom å gi tilgang til norsk idrett for alle. Det finnes likevel en skyggeside. Norsk idrett må i årene som kommer jobbe for å redusere eget klimaavtrykk og se på hvordan forbruksmønstrene kan endres.
Idrettsstyret har i sin behandling av kunnskapsgrunnlaget plukket ut fem mål som de ønsker å legge vekt på. Mål 17 om samarbeid er en forutsetning for å lykkes og vil være vår inngang i alt arbeid vi gjør.
Hvordan kan idretten ta ansvar?
Kunnskapsgrunnlaget er en kort og konkret innføring i hva bærekraft er og hvordan idretten påvirker de spesifikke bærekraftsmålene til FN. Kunnskapsgrunnlaget tar utgangspunkt i alle 17 bærekraftsmålene, der de sorteres i tre ulike dimensjoner av bærekraft: den miljømessige, økonomiske og sosiale.
Grunnlaget i rapporten kommer fra spørreundersøkelser sendt ut til alle særforbund, intervjuer med utvalgte særforbund og kompetansemiljøer, og faglitteratur, rapporter og artikler om emnet. Rapporten finner at idretten selv mener det er naturlig at de bidrar i den sosiale dimensjonen, da mål som god helse og livskvalitet kan ses å være svært relevant. Samtidig ser man at idretten møter de samme sosiale utfordringene som resten av samfunnet, derfor er det viktig at idretten også tar tak for å sikre mindre ulikhet, god utdanning, rettferdighet, mindre fattigdom og sult.
Idretten er avhengig av rent vann, snø på vinteren, levende skogsområder og stabilt vær. Mange idretter trenger naturen, og derfor er vi helt avhengig av en bærekraftig forvaltning av ressursene for en fremtid med et stabilt og velfungerende klima. Vi er avhengig av naturen, og naturen er avhengig av oss. Derfor er det viktig at idretten, i takt med resten av samfunnet, bidrar til å ta vare på miljøet rundt oss og til enhver tid etterstreber å oppnå en bærekraftig drift, og at utviklingen går riktig vei.
Idretten har ikke som et mål i seg selv å tjene penger, likevel er den økonomiske dimensjonen viktig da en spent økonomisk situasjon kan føre til konflikter i samfunnet. Idretten har derfor et ansvar for å forvalte sin drift på en anstendig og ansvarlig måte som bidrar til økonomisk vekst, lavere forbruk og innovasjon. Kunnskapsgrunnlaget erkjenner at idretten skal ta ansvar for en økonomisk ansvarlig drift som bygger på prinsippene om bærekraft.
Det kan være problemer knyttet til oppnåelse av de ulike bærekraftsmålene. Dette kan for eksempel handle om klodens sosiale og fysiske grenser, som kompliserer grunnlaget for politikkutforming og kunnskapsutvikling for bærekraft. Disse motsetningsforholdene har også betydning for bærekraftsarbeidet i norsk idrett.