Ofte stilte spørsmål
Norges idrettsforbund har laget en oversikt over de oftest stilte spørsmålene knyttet til barneidrettsbestemmelsene og rettighetene, og gitt svar på dem.
Bestemmelsene er en del av idrettens lov og regulerer barns konkurransetilbud. Dette er gjort ved å tilrettelegge for en naturlig progresjon i hvor langt man bør reise, hvilke konkurranser man kan delta på, og hvordan premiering, rangering og bruk av resultatlister skal foregå. I og med at bestemmelsene er en del av NIFs lov, er det også egne bestemmelser om hvordan man skal sanksjonere/straffe eventuelle brudd på bestemmelsene.
Rettighetene er basert på FNs barnekonvensjon, og uttrykker de verdiene som skal ligge til grunn for barneidretten i Norge. Rettighetene skal sees i sammenheng med bestemmelsene, men beskriver i større grad hvilke faktorer som er viktige for at barna føler seg trygge, opplever mestring, og får påvirke sin egen aktivitet. Kort sagt setter rettighetene barnas beste i sentrum, og ivaretar deres interesser.
Rettighetene og bestemmelsene er unike i verdenssammenheng, og skal bidra til at barn får en positiv opplevelse hver gang de er på trening eller i annen aktivitet. I idretten skal barna ha det sosialt, føle seg trygge, ønske å prøve nye ting, og ikke være redde for å feile.
Barn er barn, og ikke små voksne. Idrettsaktiviteten og konkurransene skal derfor utvikles og tilpasses for barn, slik at de oppmuntres til å lære nye ting og blir motiverte til å fortsette med idrett lengst mulig.
Norsk idrett har egne bestemmelser om barneidrett slik at konkurranseaktiviteten skal følge barnas naturlige utvikling og alder.
Bestemmelsene regulerer at:
- Konkurranser skal være åpne for alle og foregå så nært hjemmet som mulig.
- For å unngå tidlig resultatfokus innføres gradvis rangering og publisering av resultatlister.
- Alle barn skal få premie.
Barn har lov til å konkurrere, og de fleste barn konkurrerer i alt fra hvem som kommer raskest opp trappa, til «haien kommer» og også i idrettsutøvelse. En vanlig misforståelse er at barneidrettsbestemmelsene hindrer barn i å konkurrere. Konkurranser er en naturlig del av idrettsopplæringen, og skal derfor ha en naturlig progresjon. Konkurransene er derimot ikke hovedmålet i barneidretten. Å konkurrere motiverer og stimulerer mange barn, men i for stor grad fører stort fokus på konkurranser til økt resultatfokus. Dermed kan konkurransene raskt få en negativ effekt og skape mer frykt for å mislykkes enn å bidra til økt aktivitet og motivasjon. I tillegg bruker mange barn for mye tid på å reise til konkurranser, og sitte å vente på sin tur, fremfor å være i aktivitet. Derfor spesifiserer bestemmelsene hvor man har lov til å konkurrere etter alder.
Det er ikke lov til å konkurrere i land utenfor Norden før det året du fyller 13 år.
Fra man fyller 6 år kan barn konkurrere i egen klubb og i sitt nærmiljø. Fra 9 år kan man konkurrere regionalt, og fra 11 år kan man konkurrere nasjonalt og i andre nordiske land. Hvis man bor i Nordland, Troms og Finnmark kan man også konkurrere innenfor Barentsregionen fra 11 år. Det er derimot ikke lov til å reise i andre europeiske land og verden for øvrig. I idretter hvor det finnes få konkurransetilbud, er det opp til hvert særforbund å vedta egne regler ut fra idretten/grenens egenart hva som er lokale og regionale konkurranser. Ta kontakt med ditt særforbund for mer informasjon.
Idrettsarrangement tilsvarende Barnas Holmenkollrenn er arrangement som barn under 6 år kan delta på, og som kun blir arrangert en gang i året. Arrangement som dette vektlegger aktivitet og ikke resultat og kan være et rekrutteringstiltak. Dette anses ikke som brudd på barneidrettsbestemmelsene å delta på dette eller tilsvarende arrangement.
I barneidretten er det ikke resultater som skal være i fokus, det er mestring. Bakgrunnen for at idretten ikke har resultatlister for barn under 11 år, er å sikre større fokus på mestring og utvikling av ferdigheter fremfor resultatfokus, og sammenligning med andre barn. Dette for å oppmuntre barn til å lære seg nye ferdigheter, i stedet for å verdsette hvem som vant. Oftest er det de barna som er mest fysisk og motorisk modne som vinner og presterer best fordi de har kommet lenger i sin utvikling. Dette kalles relativ alderseffekt og fører til at mange som er født tidlig på året sees på som større «talenter» enn de som er født sent på året.
Idretten har et ansvar for å få foreldre og trenere til å vektlegge mestring og læring for å skape mest mulig idrettsglede, som gjør at flere fortsetter lenger med fysisk aktivitet og idrett.
Åpne konkurranser betyr at konkurransen er åpen for alle barn, og krever ingen kvalifisering eller krav om at man må stille på flere stevner for å kunne delta. Dersom kapasitetshensyn fører til at ikke alle som ønsker det kan delta, bør man praktisere først til mølla prinsippet.
Ja, det er mulig å konkurrere i en høyrere klasse, men ikke på permanent basis. Vi gjør oppmerksom på at det er ulik praksis i de forskjellige idrettene. Ta kontakt med din idrett for ytterlig informasjon.
Alle barn under 13 år skal ha premier der premiering skjer. Fra 11 år er det mulig å differensiere premieringen noe, selv om dette ikke er noe idrettsforbundet oppmuntrer til.
Barn kan ikke utestenges fra konkurranser, selv om de ikke møter på alle treninger. Samtidig gjør idrettsforbundet oppmerksom på at det er viktig at idrettslaget kommuniserer hvilke forventninger idrettslaget og trenere har til sine medlemmer om oppmøte på fellestreninger. Det er også viktig at hver enkelt utøver forstår at de er en del av et fellesskap og at det er sine lagkamerater det går utover hvis de ikke deltar jevnlig.
Å toppe laget betyr i praksis å utestenge eller gi ulike muligheter til å drive idrett, basert på en voksen sin vurdering av hvem som er best. Hovedargumentet for å toppe laget er som regel å vinne kampen. Dette bidrar til å forsterke resultatfokuset og den ytre motivasjonen, fremfor å skape læringsoptimister og barn som er opptatt av mestring og utvikling.
I barneidretten er det et viktig prinsipp at alle barn skal få lov til å delta hvis de er motiverte. Alle lærer og mestrer av å øve. Barn som sitter på benken får ikke øvd. Det er heller ikke sikkert ett toppet lag som vinner med x- antall mål har hatt det gøy og opplevd mestring. En treners viktigste oppgave er å se alle barna og at barna opplever mestring gjennom høy aktivitet. Ved å gi mer spilletid til de beste forsterker man også forskjellene mellom barna, samt at sjansen for at de som får lite spilletid opplever seg mindre verdsatt og slutter.
Begrepet tidlig spesialisering benyttes som regel til å beskrive at et barn tidlig velger seg én idrett, og kun driver med dette. Forskning rundt allsidighet og tidlig spesialisering viser at det å drive med flere idretter er gunstig både med tanke på å erfare mange ulike bevegelsesmønstre og ferdigheter i ulike miljøer, samt beholde motivasjonen og unngå å bli lei. Samtidig vet man at det i noen få særlig teknisk krevende idretter er avgjørende at man øver mye på den idretten for å senere kunne prestere på høyt nivå. Hvis man spesialiserer seg tidlig, er det viktig å variere treningen slik at barna får utviklet seg helhetlig. Dette for å unngå ensidig trening, belastningsskader og tidlig frafall.
Det kommer an på hvor motivert barnet er, og hvor variert og utviklende treningen er lagt opp om det er gunstig å spesialisere seg tidlig. Forskning viser at de beste utøverne i mange idretter har drevet med flere idretter før de har valgt sin idrett. Det er utfordrende å beholde barn lenge hvis de bestemmer seg for å delta i kun en idrett i ung alder. For lite variasjon på trening og i konkurranse gjør at flere barn får lettere skader i ung alder.
Idrettslaget skal alltid gjøre ekstra treningstilbud for barn åpent for alle. Det vil si at alle skal få vite om at det eksisterer et slikt tilbud. Oftest reguleres dette av seg selv i dialog med foreldrene, da det som regel er de ivrigste barna som ønsker et slikt tilbud. Når det er sagt, er det enkelte grener som krever et sett med ferdigheter for at barna skal oppleve å mestre og utvikle seg. Da er det svært viktig å kommunisere dette til barna og foreldrene at for å komme med i en slik gren, må alle ha disse ferdighetene i bunn for å kunne delta. Ideelt sett kan dette bli kalt en naturlig utviklingstrapp og progresjon i fysiske og motoriske ferdigheter.
Det skal alltid være mulig å få innpass ved et senere opptak, hvis barnet ikke har alle ferdighetene som er krevet under tidspunkt for opptak. Videre skal alle få tilbud om trening og konkurransedeltagelse.