Få bidrar til mer entusiasme og samhold enn norske toppidrettsutøvere. Når Solfrid Koanda tar OL-gull, Johannes Høsflot Klæbo går først over målstreken, eller håndballjentene dominerer i nok et mesterskap, så blir vi litt ekstra stolte over å være norske. Store idrettsøyeblikk bringer oss sammen, inspirer oss og viser barn og unge over hele landet at alt er mulig.
Skal Norge fortsette å prestere i verdenstoppen i et bredt spekter av idretter, må utøverne ha økonomi til å kunne satse. Noen få idretter og idrettsutøvere er markedsmessig attraktive. Der kan toppidrettsutøverne leve av idretten sin og bruke all tid på å bli best. For flertallet er økonomi en utfordring. Rundt halvparten av idrettsutøvere tilknyttet Olympiatoppen har inntekt under EUs fattigdomsgrense. Mange har derfor ikke muligheten til å fortsette satsningen, selv om de er på et internasjonalt høyt nivå.
Olympiatoppen deler årlig ut spillemiddelfinansierte stipender til kvalifiserte utøvere. Stipendet skal gi de beste utøverne økonomiske forutsetninger for å kunne utvikle seg til å bli best i verden – og forbli det. For 2025 vil satsene være: A-stipend 165 000 kr, B-stipend 100 000 kr og utviklingsstipend 85 000 kr. Stipendet til utøveren blir i dag redusert med det som overstiger 600 000 kr i inntekten. Stipendene går dermed kun til dem som virkelig trenger det.
NIF mener at spillemidlene til toppidrett primært skal brukes til å forbedre de idrettslige tilbudene til utøvere og særforbund, ikke til livsopphold. NIF mener derfor at stipendordningen for idrettsutøvere bør flyttes over til statsbudsjettet, tilsvarende den ordningen som finnes for kunstnere.
NIF mener: Finansiering av stipend til toppidrettsutøvere bør skje over statsbudsjettet, etter kriterier fastsatt av Norges idrettsforbund og Kulturdepartementet.