Idretten ønsker å bidra mest mulig i det grønne skiftet og å redusere vårt klima- og miljøavtrykk. Flere idrettslag har de siste årene sett på mulige energieffektiviserende tiltak for sine idrettsanlegg, men blir ofte møtt av stengte dører når de søker etter offentlige støtteordninger gjennom Enova. Begrunnelsen er at idretten behandles som «næring», og derfor ikke kan søke støtte for energieffektive tiltak så lenge tiltaket ikke representerer ny teknologi.
Derfor er det svært gledelig at den nye styringsavtalen til Enova fram til 2028 har flere punkter som kan stimulere til en grønnere idrett. Kort oppsummert går disse punktene ut på at Enova:
- I større grad enn tidligere kan støtte moden teknologi.
- Skal bruke virkemidler til å utløse prosjekter som ellers ikke ville litt gjennomført, eller blitt realisert langsommere.
- Investere i aktivitet som er kompatible med omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Den nye styringsavtalen er fortsatt rettet mot husholdninger og næring. Det store potensiale som ligger i en grønnere idrett, blir vanskeligere å utløse når idretten faller mellom to stoler (husholdninger og næring). Det er kort tid til 2030, og skal vi nå klimamålet og strømsparingsmålet på 10 TWH i året, må alle bidra. Da må idretten og frivilligheten også ha tilgang på forutsigbare støtteordninger fra Enova. NIF ber om at det opprettes et program i regi av Enova, der idrettslagene kan søke om støtte til å gjennomføre gode miljø- og klimaprosjekter i forbindelse med bygging og rehabilitering av anlegg.
NIF mener: Stortinget må starte opp et program for grønnere idrettsanlegg i samarbeid med Enova, med forutsigbare og rettighetsbaserte støtteordninger.