Idrettsanlegg blir i hovedsak bygget av idrettslag og kommuner og er avgjørende for å skape aktivitet. En undersøkelse som NIF gjennomførte i 2024, hvor ca. en tredjedel av alle idrettsråd i landet (det finnes ett idrettsråd i hver kommune) svarte, viser at 32 prosent av idrettsrådene vet om idrettslag som har ventelister for deltakelse på grunn av anleggsmangel. NIF undersøkte også dette i den årlige idrettsregistreringen, hvor 478 idrettslag svarte at anlegg var en av grunnene til at de måtte avvise noen som ønsket å delta på aktivitet. I tillegg rapporterer flere særforbund om mangel på anlegg i kommuner for å kunne utvikle aktiviteten.
Samtidig som idretten opplever anleggsbehov, viser tall at det bygges og investeres mindre i anlegg nå enn tidligere. Denne trenden må snus om alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i idrett.
En samlet idrett står derfor bak, og har sendt inn til Kultur- og likestillingsdepartementet, ni punkter som vil bidra å få fart på anleggsbyggingen i Norge. Tre av disse punktene må løses med finansiering fra statsbudsjettet:
- Spillemidlene må utbetales raskere for å redusere kostnadene ved anleggsbygging.
- Momskompensasjon for idrettsanlegg må rettighetsfestes for å sikre forutsigbarhet.
- Store ekstraordinære miljøutfordringer, som utskifting av kunstgressbaner med gummigranulat og fjerning av blyforurensning, må løses gjennom egne bevilgninger over statsbudsjettet.
De resterende punktene kan løses innenfor de økonomiske rammene til spillemiddelordningen. Spillemidlene er helt avgjørende for at mange idrettslag og kommuner tar seg råd til å bygge anlegg. De har bidratt til å realisere idrettsanlegg på idrettens premisser over hele landet. I dag kan det ta to til fire år før spillemidlene utbetales. I mellomtiden påføres anleggsbygger, både kommuner og idrettslag, til dels store rentekostnader. Over tid har spillemiddelordningen vært underfinansiert, og i dag venter idrettslag og andre organisasjoner på utbetaling av ca. 700 millioner kroner, mens kommunene, som bygger de fleste store anlegg, venter på utbetaling av rundt 2 milliarder kroner. Gitt dagens rentenivå påfører dette idrettslagene en merutgift på 40 millioner kroner i året, mens kommunene påføres rentekostnader på over 100 millioner kroner.
Statens viktigste bidrag for å skape aktivitet er å gi rammevilkår som motiverer idrettslag og kommuner til å bygge idrettsanlegg. Et viktig bidrag for å få kommuner og idrettslag til å bygge flere idrettsanlegg er derfor å få utbetalt spillemidlene raskere for å unngå rentekostnaden. En mulig løsning kan være at staten etablerer en ordning der summen tilsvarende spillemidlene til anlegget kan utbetales når byggingen er igangsatt. Når spillemidlene etter hvert tildeles det enkelte anlegget, betales de ikke ut til idrettslaget eller kommunen, men tilbake til den statlige ordningen slik at verdien i den statlige ordningen opprettholdes. Den nominelle verdien vil være den samme hele tiden, men den vil dels bestå av innestående midler og dels av forskutterte midler til idrettslag og kommuner.
Kostnadene for staten vil være eventuelle tapte renteinntekter på forskutterte midler. Gevinsten vil være at det bygges flere idrettsanlegg, og det blir billigere å bygge anlegg, noe som igjen vil redusere deltakerkostnadene.
Mellomfinansiering i praksis
En slik løsning vil gjøre at «Krokkjeppen IL» som har bygget en fotballbane til 20 millioner kroner og venter på 4,1 millioner kroner i spillemidler, får utbetalt summen tilsvarende spillemidlene når byggingen starter, i stedet for to til fire år senere. Dette sparer laget for en årlig rentekostnad på rundt 250 000 kroner og en totalregning som kan ende på 1 000 000 kroner.
Sett fra statens side vil det utbetales 4,1 millioner kroner fra mellomfinansieringsordningen til Krokkjeppen IL når byggingen starter. Pengene vil bli tilbakebetalt fra spillemidlene når det er Krokkjeppen IL sin tur til å motta spillemidler. Pengene vil betales direkte tilbake til ordningen og ikke gå via Krokkjeppen, da idrettslaget allerede har mottatt tilskuddet.
NIF mener: Idrettslag og kommuner må få utbetalt de statlige tilskuddene raskere, slik at de ikke påføres unødvendige og fordyrende kostnader ved å bygge anlegg.