Idrettsglede for alle er en offensiv og forpliktende visjon som vi i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité er stolt over. Hver dag jobber alle i norsk idrett for å skape mest mulig idrettsaktivitet. Resultatene av den idrettsaktiviteten gir positive effekter for samfunnet langt utover vår visjon om idrettsglede for alle.
Over hele landet spiller idrettslag en viktig rolle for å gjøre nettopp det lokalsamfunnet til et godt sted å bo. I idrettslagene finner vi veteraner som har vært med lenge, og de som nettopp har begynt. De som drømmer om å ta OL-gull, og de som drømmer om å klare å trikse til ti med fotballen. De som har bodd i generasjoner i nærmiljøet, og de som nettopp har flyttet til området. De som vokser opp med trang økonomi, og de med god økonomi. Idretten bryter ned sosiale barrierer og skaper tilhørighet og samhold i lokalsamfunnet. Idretten er et sted å høre til.
For den enkelte er idrett mer enn aktiviteten. Idretten er en møteplass som gir deg venner for livet. I trygge omgivelser får barn og unge lov til å utfordre seg selv, feile og kjenne på mestring. Fysisk aktivitet er bra for både den fysiske og psykiske helsen, og det er en arena der din sosioøkonomiske og etniske bakgrunn ikke spiller noen rolle. Idretten er et fristed alle burde oppleve.
Forutsetningen for å få med flere og lengre er imidlertid blitt vanskeligere de siste årene. Pandemi og prisstigningen har økt kostnadene for idretten selv, og for brukerne av idretten. Finansiering av idrettsaktivitet må ses på som en investering. Både fordi idretten i seg selv har en enorm verdi, og fordi idretten vil være avgjørende for å løse dagens og framtidens samfunnsutfordringer: Flere barn vokser opp i vedvarende lavinntekt, psykisk og fysisk uhelse øker, flere opplever utenforskap, ungdomskriminalitet øker, og en aldrende befolkning stiller høyere krav til bedre helse i befolkningen. Dette er utviklingstrekk som vil gi Norge store samfunnsøkonomiske tap i årene fremover, og ikke minst er det en personlig belastning for de som rammes.
Etter skolen er norsk idrett landets viktigste arena og aktør for folkehelse, forebygging, inkludering, integrering og holdningsskapende arbeid. Med over 9000 idrettslag, 55 særforbund, 12 idrettskretser, 328 idrettsråd og 1,9 millioner medlemskap når idretten hele landet, og 93 prosent av barn og unge er, eller har vært med i idretten. Å sikre rammevilkår som bidrar til å skape gode idrettstilbud, vil derfor være ett av de viktigste tiltakene for å motarbeide disse utfordringene.
Derfor må myndighetene, også over statsbudsjettet, investere i idrett. Spillemidlene utgjør er en liten, men svært viktig del av idrettens totale finansiering, og bidrar til å utløse betydelige øvrige offentlige og private tilskudd. Dagens pengespillmodell er derfor svært viktig for idrettens posisjon i samfunnet, og sikrer en stabil grunnfinansiering som gir en avgjørende forutsigbarhet for å skape aktiviteten som gjør at flere vil være med på spleiselaget. Kommunene bidrar på tross av stramme budsjetter, men først etter at lovpålagte oppgaver er prioritert. Private sponsorer og næringslivet bidrar lokalt og nasjonalt, og idretten selv skaper omtrent 30 milliarder kroner i året gjennom dugnader, verdien av frivillig innsats og annet inntektsbringende arbeid.
Myndighetene og idretten har hatt et godt samarbeidet over mange år. Vi har en felles interesse for å skape trygge, sunne og inkluderende miljøer. Samtidig har vi hatt en tydelig rolleavklaring. Staten bidrar med rammevilkår som stimulerer til aktivitet, og idretten skaper aktiviteten.
I vårt vedlagte forslag til statsbudsjettet for 2026 finner dere hva vi mener er avgjørende for at vi skal fortsette det gode og viktige arbeidet med å skape idrettsglede for alle.
Lykke til med det viktige arbeidet dere har foran dere!
Med vennlig hilsen
Zaineb al-Samarai, idrettspresident
og Else Marthe Sørlie Lybekk, konstituert generalsekretær