Økonomi har alltid vært en utfordring for at alle skal kunne delta. Derfor har idretten i over ti år prioritert arbeidet med å begrense kostnadsnivået for deltakelse generelt, samt å sikre egne ordninger for dem som likevel ikke har råd. Under tiden med økte priser og økte kostnader har økonomi blitt en barriere for deltakelse for flere. Samtidig har idrettslagenes driftskostnader økt kraftig. En fersk rapport fra Deloitte viser at det er den generelle prisveksten, ikke idrettens egne deltakerkostnader, som er hovedårsaken til at økonomi blir en stadig mer omfattende barriere for idrettsdeltakelse.
Dette begrenser idrettslagenes egne muligheter til å redusere økonomi som barriere. Regninger til drift må betales for å kunne tilby aktivitet, og det kan ikke være idretten som får ansvaret for at stadig flere barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. NIF er derfor glade for at myndigheten de siste årene har prioritert midler for å bekjempe økonomi som barriere for idrettsdeltakelse.
Både i 2023 og 2024 ble det satt av 100 millioner over statsbudsjettet for å redusere økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Det er en gledelig og viktig endring at midler også har kommet over statsbudsjettet og ikke bare over spillemidlene. Å bruke spillemidlene på denne utfordringen ville gått utover finansieringen til idrettsanlegg. Resultatet av satsningen er svært god, og idrettslag over hele landet melder om umiddelbar effekt. Samtidig sier idrettslagene at de kunne laget enda bedre løsninger, og løsninger som kan stå seg over tid, hvis det var større forutsigbarhet i ordningen.
Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres et eget samfunnsoppdrag for inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv i det neste tiåret. Et av delmålene som er foreslått for samfunnsoppdraget, er at alle barn og unge innen 2034 har like muligheter til å delta i organiserte fritidstilbud. Dette samsvarer godt med målet i fritidserklæringen om at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Skal det måles nås, er det viktig at ekstrainnsatsen videreføres, så lenge økonomi er en barriere for deltakelse.
Finansiering over spillemidler versus over statsbudsjettet
Det er stor forskjell på om man bevilger midler over statsbudsjettet eller over spillemidlene. Dersom spillemidlene øremerkes til økonomi som barriere, betyr det mindre penger til utbyggingen av idrettsanlegg.
Tilgang til idrettsanlegg er avgjørende for idrettsdeltakelse, og for å holde kostnadene nede. Å bruke spillemidler til økonomi som barriere vil på denne måten bidra til at det generelle kostnadsnivået går opp ved anleggsbygging, på grunn av økt ventetid på spillemidler, noe som gjør at man igjen vil trenge mer midler for å bekjempe økonomi som barriere.
Midler fra statsbudsjettet går ikke på bekostning av anleggsmidler eller andre formål, og midlene kan utelukkende brukes til å bekjempe økonomi som barriere, uten at de har noen uheldige bieffekter som rammer helheten.
NIF mener: Det må minimum settes av 150 millioner kroner over statsbudsjettet for 2026 for å redusere økonomi som barriere i idretten. Kriteriene for tildeling utarbeides av NIF og Kulturdepartementet.