– er en offensiv visjon som vi i Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er stolte over. Samtidig er det en visjon som forplikter. Hver dag arbeider norsk idrett for å realisere visjonen i store som små lokalsamfunn over hele landet. Vår kjerneoppgave er å skape mest mulig idrettsaktivitet. Men resultatene av den virksomheten vi tilbyr gir positive effekter på samfunnet langt utover vår visjon om idrettsglede for alle.
Norsk idrett bidrar med langt mer enn et idrettstilbud til majoriteten av norske barn og unge. For den enkelte er idretten mer enn selve aktiviteten. Idretten er en sosial møteplass som gir deg venner for livet. Det er en arena der du opplever å mestre noe, og ikke minst erfaring og mulighet til å prøve og feile i trygge omgivelser. Det er en arena der din sosioøkonomiske og etniske bakgrunn ikke spiller noen rolle. Det er et fristed alle bør få oppleve. Gjennom våre 9 500 idrettslag, 55 særforbund, 12 idrettskretser, 328 idrettsråd og 1,9 millioner medlemskap, er idretten landets viktigste arena og aktør for folkehelse, forebygging, inkludering, integrering og holdningsskapende arbeid.
Norge står overfor store utfordringer; økende barnefattigdom, utenforskap, psykisk og fysisk uhelse og økende ungdomskriminalitet er utviklingstrekk som vil gi Norge store samfunnsøkonomiske tap i årene fremover og ikke minst er det en personlig belastning for de som rammes. Norsk idrett er og vil være en del av løsningen. Norsk idretts posisjon og rekkevidde hos barn og unge er unik, og 93 prosent av barn og unge er med, eller har vært med i idretten. Å gi barn og unge et godt idrettstilbud vil derfor være det viktigste tiltaket for å motarbeide disse utfordringene.
Forutsetningen for å få flere med lengre er imidlertid blitt vesentlig vanskeligere de siste årene. Koronapandemi og prisstigning har gitt økte kostnader både for idretten selv og for brukerne av idretten. Finansiering av barn og unges idrettsaktivitet kan ikke utelukkende ses på som en kostnad, men må ses på som en investering. Både fordi idretten i seg selv har en enorm verdi, men og for å løse dagens og fremtidens samfunnsutfordringer.
Derfor må myndighetene, også over statsbudsjettet, investere i idrett, slik at vi kan skape aktivitet for flest mulig, flest steder. Spillemidlene utgjør en viktig, men liten del av idrettens totale finansiering. Kommunene er viktige partnere for norsk idrett og bidrar på tross av stramme budsjetter, men først etter at lovpålagte oppgaver er prioritert. Private sponsorer og næringslivet bidrar lokalt og nasjonalt, og idretten selv skaper omtrent 30 milliarder kroner i året gjennom dugnader, verdien av frivillig innsats og annet inntektsbringende arbeid.
Myndighetene og idretten har samarbeidet godt over mange år, og det er to hovedårsaker til at vi har lykkes så godt. Vi har en felles interesse i å skape trygge, sunne og inkluderende miljøer i alle landets lokalsamfunn. Samtidig har vi hatt en tydelig rolleavklaring. Staten bidrar med rammevilkår som stimulerer til aktivitet, og idretten skaper aktiviteten.
Vi har i vårt vedlagte forslag til statsbudsjettet for 2025 kommet med innspill som vi mener er avgjørende for at vi skal fortsette det gode og viktige arbeidet med å skape idrettsglede for alle.
Vi håper innspillene kommer godt med i budsjettarbeidet i regjering og på stortinget.
Med vennlig hilsen
Zaineb Al-Samarai, idrettspresident og Nils Einar Aas, generalsekretær