Langtidsplanen definerer fem tydelig prioriterte strategiske innsatsområder med tilhørende mål.
Etter at tingperioden er over, er det den samlede måloppnåelsen fra hele idretten som vil avgjøre om vi sammen har nådd målene. Det er verdien av fellesskap i praksis.
Til sammen har norsk idrett et bredt og attraktivt idrettstilbud, for alle aldre og for alle ferdighetsnivåer. Idrett drives innendørs og utendørs, på land, på vann og i luften. Den kan drives alene eller sammen med andre. Idrett er i sannhet en livslang mulighet for hele befolkningen.
Like fullt vil vi utvikle og styrke idrettstilbudet, både på trening og i konkurranse, slik at enda flere opplever glede og mestring, og ønsker å være med lenger. Vi skal beholde den lekende idretten. Mindre alvor og mer lek bør prege aktiviteten.
En leken idrett gir god folkehelse. Fremtidens idrettstilbud må være relevant, moderne og nytenkende for å møte fremtidens trender. Idrett i årene fremover skal gi en tilpasset utviklingsvei og et attraktivt idrettstilbud for alle som ønsker å delta, uavhengig av ferdighetsnivå og alder, uavhengig av idrettsvalg, bakgrunn og forutsetninger. Et attraktivt og variert idrettstilbud kjennetegnes av at det satses på kunnskap og kompetanse blant trenere og andre som leder idrettsaktiviteten.
Deltakere, foreldre og idrettslagenes omgivelser må oppleve at aktiviteten som tilbys, er tilgjengelig og reell for alle, og bidrar til god helse og gode fellesskap. Et attraktivt og variert idrettstilbud underbygger formålet om at ingen skal bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
Toppidrettens suksess hviler på en sunn og god barne- og ungdomsidrett – en attraktiv og variert idrett der fellesskap og samarbeid er et konkurransefortrinn.
Idrettslaget er kjernen i den organiserte idretten. Gode idrettslag er avgjørende for å lykkes med å rekruttere og beholde flere medlemmer, og for å skape miljøer som med fellesskap møter den enkeltes ambisjonsnivå, slik at også de som ønsker å bli gode, får mulighet til det.
Vi skal ha demokratiske og medlemsstyrte idrettslag over hele landet. Den økte profesjonaliseringen av det administrative og sportslige arbeidet i mange idrettslag er naturlig og velkommen så lenge arbeidet er godt fundamentert i medlemsdemokratiet og ikke erstatter, men understøtter det frivillige arbeidet i idrettslagene. Gode og veldrevne idrettslag er samtidig opptatt av å ivareta en ansvarlig ressursbruk som ikke fordyrer aktiviteten unødig eller medfører unødig negativ innvirkning på miljøet.
Samfunnsutviklingen er på mange måter og på mange steder utfordrende for idrettslagene. Vi ser at idrettstilbudet, spesielt i boområder med stor sosial ulikhet, er truet. Barn som vokser opp i familier med varig lavinntekt deltar i langt mindre grad enn andre, og vi ser tendenser til foreningsdød i ressurssvake boområder. Jentene deltar fortsatt i mindre grad enn guttene, og jenter med flerkulturell bakgrunn har betydelig lavere deltagelse enn øvrige grupper. Samtidig ser vi at de mest pengesterke velger private tilbud som akademier og privatskoler. Dette må idrettsorganisasjonen ta tak i på en troverdig og effektfull måte i neste planperiode.
Gode og veldrevne idrettslag innebærer en erkjennelse av at organisasjonen må jobbe for at det skal være enklere og mer attraktivt å være frivillig – og å være en frivillig organisasjon. Gode og veldrevne idrettslag er dyktige til å engasjere frivillige, har en inkluderende frivilligkultur hvor alle føler seg velkomne, og som gjør det enkelt og attraktivt å bidra.
Det lokale idrettstilbudet til voksne må styrkes slik at det blir attraktivt for voksne å delta i idrettslaget. Gjennom å gi voksne en mulighet for å oppleve idrettens egenverdi, vil også flere motiveres til å bidra som frivillige.
For å lykkes med å skape gode og veldrevne idrettslag må norsk idrett jobbe for at det skal være enklere å være et idrettslag. Økonomi og rammevilkår fra alle forvaltningsnivåer i det offentlige, og fra næringslivet må styrkes.
Norges idrettsforbund skal sørge for en idrett som er inkluderende, mangfoldig og likestilt. En idrettsorganisasjon for alle, må også sørge for å inkludere alle. Idrett må sammen med myndigheter legge til rette for at deltakere fra familier med lav inntekt kan delta på lik linje med andre. Økonomi skal ikke være en barriere for idrettsdeltakelsen.
Idretten i Norge skal speile samfunnet, men har fortsatt utfordringer med kjønnsbalanse. Flere gutter enn jenter begynner med idrett, jentene slutter før guttene, jenter med minoritetsbakgrunn har betydelig lavere deltagelse enn gutter med majoritetsbakgrunn. Guttene tar flere medaljer, det er flere menn enn kvinner i ledende posisjoner i idrettsorganisasjonen og det er langt flere menn enn kvinner som er trenere og dommere. Norges idrettsforbund skal ikke være fornøyd før organisasjonen er fullstendig likestilt – også når det gjelder LHBTQI+.
Norsk idrett vil gjennom én idrett – like muligheter, inkludere alle uavhengig av funksjonsnivå. Vi vil arbeide for å rekruttere, beholde og utvikle personer med funksjonsnedsettelser (parautøvere) i like stor grad som andre. Parautøvere må oppleve deltakelse i idrett som attraktivt, både som utøver og frivillig.
Anlegg og tilgang til anlegg er forutsetninger for idrett, og mangel på dette er en stor utfordring for organisasjonen. Gode anlegg gir god idrett! Norsk idrett vil at det skal bygges anlegg slik at all aktivitet skal gjennomføres, gjennom en samlet innsats i samarbeid med det offentlige. Det handler også om å sørge for at flest mulige anlegg er åpne og gratis tilgjengelige for idrett i alle kommuner over hele landet. Det må bygges et mangfold av anleggstyper for å ivareta idrettens mangfoldige behov og for å kunne realisere samfunnsnytten ved anleggsbygging. Fremtidens anlegg er bærekraftige, funksjonelle og tilgjengelige og er tilrettelagt også utover krav for universell utforming, for et mangfold av brukergrupper, idretter og arrangement.
Fortrinnsvis myndigheter, men også idrettslag bygger anlegg, og det er idrettens ansvar å fylle dem med aktivitet. Det er en utfordring at det er stor variasjon i anleggsdekning i landet. Det kan ikke være bosted som avgjør kvaliteten på idretts- og anleggstilbudet. For å få realisert anlegg, spesielt større eller kostnadskrevende anlegg, må idrettsorganisasjonen samarbeide bedre både når det gjelder prioriteringer og når det gjelder påvirkning for å få bygget anleggene.
Anleggspolitisk kompetanse og -påvirkning er nødvendig skal målene for anleggsbygging nås. Brukermedvirkning skal skje i alle deler av beslutningsprosessene ved bygging og bruk av idrettsanlegg. Sammen skal idretten og myndighetene bygge og drive miljømessig bærekraftige og energismarte idrettsanlegg. I dette ligger også å jobbe for nødvendig rehabilitering av gamle, umoderne og nedslitte anlegg, og unngå unødvendig nedbygging av uberørt natur ved plassering av nye anlegg.
Idrettens kostnader ved bruk av idrettsanlegg bør være lavest mulig for at flest mulig skal kunne bruke anleggene, uavhengig av om anlegget eies og driftes av idrettslaget selv, eller om aktiviteten foregår i et kommunalt eller privat eid anlegg.
Skal norsk toppidrett fortsatt kunne være verdensledende på å trene best i verden, trenger dagens og morgendagens utøvere bedre treningsfasiliteter på Olympiatoppen. Dagens senter er sårt utdatert, er ikke universelt utformet og møter ikke fremtidens behov for norsk toppidrett.
Norge skal være en ledende toppidrettsnasjon med en prestasjonskultur som leverer stolte idrettsopplevelser til det norske folk. Særforbund som ønsker å satse på toppidrett, må tilstrebe å etablere kulturer som over tid kan lede til prestasjoner i verdensklasse. Toppidretten både i særforbund og Olympiatoppen skal nå sine mål gjennom å lede og trene best i verden.
Bedre toppidrett handler om ambisjoner på høyeste prestasjonsnivå, kvalitet i det daglige treningsarbeidet, utvikling av prestasjonskulturer gjennom gode relasjoner i prestasjonsteamene og å være verdensledende på kompetanse. Det handler om å gi paraidrettens toppidrettsutøvere de samme muligheter til å trene og konkurrere, med samme målstyring, forventninger og krav. Det handler også om å styrke rammebetingelser og forutsetninger for Olympiatoppen, særforbund og enkeltutøvere som sikrer forutsigbarhet, og styrker mulighetene til å kunne levere prestasjoner i verdensklasse med samme forutsetninger, uavhengig av særidrett og av idrettens markedsverdi.
