Toppidrett

8.1 Olympiatoppens arbeid

Olympiatoppen er norsk idretts felles toppidrettsorgan og har et overordnet ansvar for resultatutviklingen i norsk toppidrett. Særforbundene har resultatansvaret for sin egen idrett. Olympiatoppens oppdrag er å bidra til å øke sjansene for måloppnåelse for norske toppidrettsutøvere gjennom å kvalitetssikre, utfordre og støtte særforbundenes toppidrettsarbeid. Olympiatoppens ansvar er likeverdig for alle toppidrettsutøvere og idretter som Olympiatoppen samarbeider med. 

Tildelingen over post 4 utgjør 73 prosent av Olympiatoppens budsjett for 2023 og er dermed helt avgjørende for at Olympiatoppen skal kunne fylle sin rolle i norsk toppidrett. Ved inngangen til 2023 hadde Olympiatoppen, i tillegg til midlene over post 4, tilskudd fra prosjektfinansiering via stiftelser og noe fra markedsinntekter.

Olympiatoppen har definert fire strategiske satsingsområder for perioden 2023–2028. De fire er å styrke særforbundenes toppidrettsarbeid, styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten, optimalisere forberedelser til og gjennomføring av olympiske leker og paralympiske leker samt å styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett. De ulike strategiske områdene er nærmere beskrevet i pkt. 8.3

Norsk idrett har en helhetlig parastrategi, «Én idrett – like muligheter», som er et felles løft for norsk paraidrett i topp og bredde. Olympiatoppen jobber med utvikling og implementering av strategien i et langsiktig arbeid sammen med idrettene. Målet er at dette skal løfte frem bredere deltakelse i toppen og flere medaljekandidater/medaljer i paralympiske leker og idrettenes para-VM og para-EM.

Olympiatoppen prioriterer satsing på kvinner i toppidretten gjennom flere prosjekter og tiltak som er nær knyttet til kjernevirksomheten i arbeidet mellom Olympiatoppen og særidrettene. Dette er initiativ innenfor talentutvikling og overgangen fra junior til senior, styrking av mangfold i toppidretten samt trenerutvikling gjennom både mangfoldsprosjektet «Sammen om like muligheter», Elitecoach-programmet og Trenerløftet. 

8.2 Resultater norsk toppidrett 2023

De oppnådde resultatene i 2023 må kunne karakteriseres som svært gode. Det var ikke OL eller paralympiske leker i 2023. Resultatrapporteringen fra 2023 tar derfor utgangspunkt i oppnådde resultater i internasjonale mesterskap som VM og EM samt European Games. Siden antall og type mesterskap varierer veldig fra år til år, er det tilnærmet umulig å sammenligne direkte fra ett år til et annet. All resultatrapportering inkluderer også parautøvere.

I norsk idretts strategiske styringsdokument «Idretten vil» er følgende målområder definert for norsk toppidrett:

1. Idretten vil ha utøvere og lag i den absolutte verdensklasse – de beste skal bli bedre
2. Idretten vil ha flere utøvere og lag i verdenstoppen – de beste skal bli flere
3. Idretten vil hjelpe unge utøvere i overgangen til toppidrett på seniornivå – utvikle morgendagens toppidrettsutøvere

Dette er retningsgivende for Olympiatoppens prioriteringer og arbeid både sentralt og regionalt.

Målområde 1 – De beste skal bli bedre
Norsk idrett vil ha utøvere og lag i den absolutte verdensklasse. Hovedmålene for norsk toppidrett 2023 var innrettet mot idrettenes VM og EM samt European Games, som ble arrangert i Krakow i Polen. 

Resultatoversikten (figur 9) viser kolonnene gull, sølv, bronse, plass 4–6 og plass 7–12, fordelt på kvinner (K), menn (M), Mix og totalsum. Norge tok totalt 141 medaljer (56 gull, 42 sølv og 43 bronse). I 2022, som var et OL-år (vinter-OL), tok Norge totalt 110 medaljer i VM, EM, OL og paralympiske leker. Det er fortsatt flest medaljer for menn med 72 medaljer, mens kvinnene tok 57 medaljer. Norge tok 12 medaljer i mix-klassen. Dette bekrefter et fortsatt behov for å jobbe langsiktig med utvikling av kvinnelige toppidrettsutøvere sammen med landslagene. Norsk toppidrett opplever samlet sett en positiv trend på kvinnesiden, selv om det fortsatt er et lite stykke igjen og prestasjonene varierer fra idrett til idrett.

Resultatene for paraidrettene (figur 10) viser at Norge tok totalt 22 medaljer i 2023. I 2022 tok Norge 16 medaljer i internasjonale paramesterskap, inklusiv paralympiske leker.

 

 

 

Det er alltid vanskelig å gjøre direkte sammenligninger fra år til år, da det varierer mye hvilke internasjonale mesterskap som arrangeres. Det vi uansett kan slå fast, er at Norge markerer segsvært positivt på den internasjonale konkurransearenaen.

Norge plasserer seg også i 2023 som beste nasjon i forhold til folketall (Per Capita Cup, figur 11) på den internasjonalt anerkjente rankingsiden Greatest Sporting Nation, og på 13.-plass uansett nasjon (Global Cup, figur 12). Sommer-idrettene er i frammarsj. I 2023 samlet Norge poeng i totalt 25 idretter, hvorav 11 vinteridretter og 14 sommeridretter. Norge samler fortsatt flest poeng i de tradisjonelle vinteridrettene.

I verdenscupene sammenlagt i 2023 har norske vinteridretter totalt 26 utøvere blant de tre beste, herav 10 førsteplasser.

 

 

Målområde 2 – De beste skal bli flere
Det er viktig for Norge å sikre bredde og mangfold i norsk toppidrett. Norsk idrett har derfor et mål om å ha flere utøvere og lag i verdenstoppen. Med flere menes både bredden innenfor den enkelte idrett og et større mangfold av idretter. Skal Norge til enhver tid opprettholde det høyeste nivået og kjempe om medaljer, må det sikres god ettervekst. Dette måles i form av plasseringer blant de fire til tolv beste i internasjonale mesterskap. 

Som tabellen ovenfor viser, har Norge i 2023 tatt totalt 282 plasseringer 4–12 i 2023, fordelt med 88 plasseringer 4–6 og 194 plasseringer 7–12. I 2022 hadde Norge totalt 199 plasseringer 4–12. I paramesterskap har Norge totalt 31 plasseringer 4–12, fordelt med tre plasseringer 4–6 og 28 plasseringer 7–12.

Målområde 3 – Utvikle morgendagens toppidrettsutøvere
For at Norge skal opprettholde sin posisjon som toppidrettsnasjon, må det kontinuerlig jobbes med høyeste kvalitet og kompetanse for å utvikle morgendagens toppidrettsutøvere. Dette arbeidet foregår i nært samspill med idrettene, gjennom Olympiatoppens sju regionale avdelinger og i samspill med offentlige og private toppidrettsgymnas. 

Olympiatoppen har i 2023 drevet 19 langsiktige talentutviklingsprosjekter i samarbeid med prioriterte særforbund. Prosjektfinansiering (fra Sparebankstiftelsen DNB) har sammen med Olympiatoppens sentrale midler utgjort drøye 7 millioner kroner. I tillegg kommer alle de ressursene særidrettene selv investerer i prosjektene. En viktig del av prosjektenes oppdrag er, i tillegg til prestasjonsutvikling, å utvikle stabile strategier og strukturer for langsiktig talentutviklingsarbeid i særforbundene. 

Olympiatoppens sju regionale avdelinger har et tydelig todelt oppdrag: De skal være Olympiatoppens forlengede arm ut i regionene, og de skal bidra til utvikling av morgendagens toppidrettsutøvere gjennom regionale og lokale miljøer og trenere. Olympiatoppen bidro i 2023 med totalt 15,6 millioner kroner i tilskudd til de regionale Olympiatoppen-avdelingene, mens en betydelig del av finansieringen kommer gjennom regionale driftstilskudd fra fylkeskommuner, vertskommuner og andre lokale/regionale interessenter. Idrettskretsene er også en svært viktig samarbeidsaktør for Olympiatoppens regionale avdelinger. Noen fylkeskommuner bevilger store beløp til toppidrett i offentlig videregående skole. Dette gjelder først og fremst Trøndelag, Vestland og Rogaland.

Olympiatoppen har fokus på helhetlig utvikling av mennesket og jobber systematisk med å tilrettelegge for å kombinere toppidrettskarriere med studier og arbeids-/traineeordninger. Norge har en skolemodell som er unik i internasjonal målestokk med private og offentlige toppidrettsgymnas som tilrettelegger for både topp og bredde, og som gir unge idrettstalenter gode forutsetninger for å gjennomføre videregående skole med studiekompetanse. Olympiatoppens rolle sentralt er å kvalitetssikre det sportslige tilbudet for de private videregående skolene på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Olympiatoppens regioner kvalitetssikrer de offentlige toppidrettsgymnasene på oppdrag fra skoleeier/fylkeskommune.

Olympiatoppen har i 2023 rekvalifisert 6 private videregående skoletilbud på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Alle de 16 toppidrettsgymnasene er nå rekvalifisert. Videre har Olympiatoppen regionalt gjennomført kvalitetssikring av toppidrett i de offentlige videregående skolene på vegne av fylkeskommuner/skoleeiere. 

Olympiatoppen har etablert samarbeid om tilrettelegging av høyere studier med 19 universitet og høgskoler for studenter med toppidrettsstatus. Dette sikrer at flere toppidrettsutøvere tar høyere utdanning kombinert med sin toppidrettskarriere. (Se figur 13 for oppsummering av mål, indikatorer og evaluering)

 

8.3 Olympiatoppens strategiske satsingsområder

 

Olympiatoppens strategiplan mot 2028 definerer fire strategiske satsingsområder:

– styrke særforbundenes toppidrettsarbeid
– styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten
– optimalisere forberedelser til og gjennomføring av olympiske leker og paralympiske leker og øvrige fleridrettsmesterskap for både senior og ungdom
– styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett

Styrke særforbundenes toppidrettsarbeid
Olympiatoppen skal utfordre, kvalitetssikre og støtte prioriterte særidretter/landslag i

• daglig treningskvalitet
• relasjoner i prestasjonsteamene
• konkurranseforberedelser og konkurransegjennomføring

Dette utgjør kjerneoppgavene i Olympiatoppens toppidrettsarbeid.

Olympiatoppen hadde i 2023 samarbeidsavtaler med 31 idretter/grener. Sentralt i dette samarbeidet står utviklingen av landslagsmodellen, samarbeid på tvers av idrettene og bygging av nasjonal prestasjonskultur. Særforbundenes samarbeid med og støtte fra Olympiatoppen er basert på internasjonale mesterskapsresultater, ambisjoner og medaljepotensial, idrettenes utbredelse samt forbundenes evne og vilje til å skape god prestasjonskultur over tid. 

Prosjektstøtte til landslag og optimaliseringsmidler til særforbund utgjorde i 2023 totalt 44,5 millioner kroner fordelt på 31 særforbund/grener. Landslagene følges opp av Olympiatoppens coacher, fagansatte og helseavdelingen i Olympiatoppen. Olympiatoppens arbeid med idrettene er organisert gjennom tverrfaglige team ledet av OLT-coacher, med fagressurser fra Olympiatoppens ulike fagområder. Olympiatoppens sentrale fagavdeling, som støtter landslagene i deres daglige trening og samlinger, utgjør ca. 33,7 årsverk.

OLT-stipender blir utdelt i tråd med definerte kriterier som likestiller menn og kvinner. Det ble i 2023 utbetalt totalt 17,6 millioner kroner til utøverstipend, fordelt med 9,95 millioner kroner til sommeridretter og 7,69 millioner kroner til vinteridretter. Figur 15 viser størrelsen på individuelle utøverstipend i 2023.

 

 

Det ble tildelt 214 individuelle stipend og 9 lagstipend. Kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn på individuelle stipend er 84 stipend til kvinner (41 vinter og 43 sommer) og 130 stipend til menn (70 vinter og 60 sommer). De 9 lagstipendene er fordelt med 4 stipend menn, 2 stipend kvinner og 3 stipend i mix-klasse. Fordelingen mellom A-, B-, U- og lagstipend er som følger:

– 55 A-stipend (34 vinter og 21 sommer)
– 97 B-stipend (50 vinter og 47 sommer) 
– 62 U-stipend (27 vinter og 35 sommer)
– 9 lagstipend (6 vinter og 3 sommer)

Stipendene gjennom Olympiatoppen har stått stille i mer enn ti år, og om lag halvparten av Olympiatoppens stipendutøvere lever under fattigdomsgrensen. Olympiatoppen besluttet derfor å øke stipendsatsene fra 2024 til 160 000 (A), 95 000 (B) og 80 000 (U) kroner. Stiftelsen VI har i tillegg bidratt med «VI-stipend» slik at både A- og B-stipend tildelt i 2023 utgjør 250 000 kroner. Det er behov for et betydelig løft for å styrke Olympiatoppens stipendsatser i tråd med økning i levekostnader, inflasjon og utøvernes behov.

Olympiatoppen gjennomfører og følger opp 19 talentutviklingsprosjekter og prosjektet «Det krevende steget» sammen med særforbundene. Talentutviklingsprosjektene er nærmere beskrevet i pkt. 8.2, målområde 3. «Det krevende steget» er et prosjekt som skal lette overgangen fra junior til senior for 15 utvalgte utøvere fra 7 ulike idretter/prosjekter. Dette er også et prosjekt støttet av Sparebankstiftelsen DNB.

Olympiatoppen følger også opp «utviklingsidretter» gjennom et eget prosjekt med samlinger, deling og kompetanseutvikling. I 2023 inkluderer dette 18 idretter/grener som per i dag ikke har landslag på medaljenivå, men der forbund, trenere og utøvere viser ambisjoner og prestasjonspotensial fram mot OL/PL i Paris og andre ikke-olympiske mesterskap.

 

Skal Norge være verdensledende som toppidrettsnasjon, må norsk toppidrett være best på kunnskap og anvendt kompetanse.

 

Styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten
Arbeidet med å realisere nytt nasjonalt toppidrettssenter på Sognsvann er en svært høyt prioritert oppgave for NIF/Olympiatoppen og norsk toppidrett. Etter utarbeidelse av mulighetsstudie og skisseprosjekt bidro Kulturdepartementet i 2022 med 18 millioner kroner til å ferdigstille anbudsgrunnlag for iverksetting av bygging. Ambisjonen var å få prosjektet inn på statsbudsjettet for 2023, men prosjektet har møtt motstand i behandlingen i Oslos plan- og bygningsetat. Det jobbes kontinuerlig med å finne løsninger for å realisere byggingen av nytt nasjonalt toppidrettssenter, og det er mottatt positive signaler fra det nye byrådet i Oslo kommune.

Skal Norge være verdensledende som toppidrettsnasjon, må norsk toppidrett være best på kunnskap og anvendt kompetanse. Dette er et av Norges viktigste konkurransefortrinn. I FoU-arbeidet bidrar Olympiatoppen med ca. 6,0 millioner kroner fra eget budsjett. Sammen med akademia, særidrettene og andre samarbeidspartnere ble det i 2023 gjennomført toppidrettsforskning til en betydelig større verdi utover Olympiatoppens bidrag. Olympiatoppen er sammen med idrettene ansvarlig for brukerrettet formidling av ny kunnskap til idrettene, slik at varig kompetanse bygges for videreutvikling av trening og prestasjon.

Olympiatoppen driver målrettet topptrenerutvikling gjennom topptrenerprogram med 60 studiepoeng (Olympiatoppen og NTNU) og elitecoachprogram med 60 studiepoeng (Olympiatoppen og Universitetet i Sørøst-Norge). I tillegg gjennomføres et nasjonalt og regionalt program i form av Trenerløftet med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Her deltar 70 trenere på tvers av idretter og 39 veiledere som har gjennomgått veilederopplæring. Kvinneandelen blant trenerne i Trenerløftet er 37,5 prosent. Blant veilederne er kvinneandelen 40 prosent. Treneren er den viktigste enkeltperson for utvikling av toppidrettsutøvere. Derfor er satsing på trenerutvikling og trenerkompetanse høyt prioritert. 

Olympiatoppen gjennomfører, i nært samarbeid med Forsvarets høgskole og Forsvarets veterantjeneste, programmet «Neste steg», som skal lette overgangen til sivilt yrke etter endt karriere som toppidrettsutøver og spesialsoldat. 

Olympiatoppen gjennomfører også mangfoldsprosjektet «Sammen om like muligheter», der målsettingen er å identifisere, ta vare på og utvikle større mangfold av underrepresenterte grupper som trenere og sportslige ledere i norsk toppidrett. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Talent Norge og har støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Norsk Tipping. Sentralt i prosjektet står prosjektstøtte til særforbund for å sikre mangfold blant trenere (6 stk. i 2023), teambasert deltakelse i Olympiatoppens elitecoach-program og følgeforskning i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge. 

Optimalisere forberedelser til og gjennomføring av olympiske og paralympiske leker

Forberedelser til olympiske og paralympiske leker i Paris 2024
Følgende samlinger er gjennomført i 2023 for å optimalisere forberedelsene til olympiske og paralympiske leker i Paris 2024: 
– 18. april: trener-/ledersamling med 75 deltakere
– 30. september: samling med alle potensielle utøvere, trenere og ledere, med 206 deltakere

Formålet for samlingene var 
– å sikre forventningsavklaringer og gi et godt bilde av rammene for mesterskapet
– å skape tverridrettslige møteplasser med erfaringsdeling
– å gi relevante faglige innspill – bidra til utvikling som er viktig for prestasjon i Paris
– å forankre OLTs filosofi rundt

• målsetting
• trenerrollen og verdibasert ledelse
• «sammen om»-dimensjonen
• relasjoner i lagene/troppen

– å skape inspirasjon

Prosjektledere og prosjektdeltakere (til olympiske og paralympiske leker) er med i et omfattende program i prosjektledelse i regi av Olympiatoppen. Formålet er å øke prosjektkompetansen for å effektivisere, forbedre og optimalisere prosessene i forberedelser og gjennomføring av mesterskapene Olympiatoppen har ansvaret for. 

Olympiatoppen jobber for å ta ut mest mulig synergieffekter for olympiske og paralympiske leker. Eksempler her er planlagt felles fraktforsendelse og felles delprosjektansvar som gir god overføringsverdi mellom mesterskapene.

European Games 2023
I forberedelsene mot European Games i Krakow gjennomførte Olympiatoppen både leder- og trenersamling i tillegg til samling med hele troppen. Hensikten var å gjennomgå våre mål, gi relevant informasjon og avklare forventninger. 17 idretter deltok med totalt 111 utøvere, fordelt på 57 kvinner og 54 menn. Olympiatoppen jobber målrettet for å bruke arrangørenes tilbud/opplegg og samarbeide med andre nasjoner for å holde kostnadene nede.

Fleridrettsmesterskap for ungdom – EYOF 
Olympiatoppen har ansvaret for forberedelser og gjennomføring for fleridrettsmesterskap for ungdom. I disse mesterskapene skal deltakelsen bli en viktig del av utviklingstrappen mot en eventuell framtidig toppidrettskarriere. Ungdomsmesterskapene skal være en læringsarena som gir deltakerne motivasjon og inspirasjon til videre målrettet utvikling innen sin idrett. Olympiatoppen oppfordrer også særforbundene til å sende unge trenere og ledere som har ambisjoner om å utvikle seg, da slike mesterskap også er en viktig utviklingsarena for dem. 

Den norske troppen til EYOF vinter (Italia) besto av 38 utøvere som representerte 8 idretter. Norge deltok i alpint, curling, randonee, hopp, kombinert, snowboard, kunstløp og kortbaneløp. 

Den norske troppen til EYOF sommer (Slovenia) besto av totalt 66 utøvere som representerte 5 idretter: håndball jenter og gutter, turn, judo, svømming, skateboard og friidrett. 

Styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett
Markedsinntektene i norsk toppidrett er svært skjevt fordelt. De 6 største særforbundene har 95 prosent av markedet/sponsorinntektene, mens de øvrige 49 deler på de siste 5 prosentene. Blant disse særforbundene finnes det mange idretter med toppidrettskultur, fantastiske utøvere og medaljeambisjoner. Olympiatoppens ressurser er begrenset med bakgrunn i de behovene som meldes fra særforbundene for å opprettholde en troverdig satsing. Dette er nødvendig for å realisere målene om å opprettholde posisjonen som en av verdens beste idrettsnasjoner.

Derfor realiserte Olympiatoppen i 2023 prosjektet SUMMIT2024. Innsatsen skal bidra til å finansiere og støtte toppidrettssatsingen i ti prioriterte sommeridretter for å sikre tilstrekkelig kvalitet for trenere, samlinger, støtteapparat, internasjonale konkurranser og utøverøkonomi. De aktuelle idrettene er bordtennis (para), bryting, padling, roing, skateboard, seiling, skyting, svømming, taekwondo og triatlon. De ti idrettene er valgt ut med utgangspunkt i at de har en sterk toppidrettskultur og medaljeambisjoner, samtidig som de har svært små eller ingen markedsinntekter. 

 

 

Det ble inngått samarbeidsavtaler med Kongsberg Gruppen og DNV, og prosjektet fikk også tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB. Craft er utstyrleverandør. Prosjektet tilførte de aktuelle idrettene 8 millioner kroner i støtte til toppidrettsarbeidet i 2023. I tillegg ble det startet opp et innovasjons- og utviklingsprosjekt i samarbeid med høykompetansemiljøer hos Kongsberg Maritime.   

Sparebankstiftelsen DNB er en betydelig aktør som bidrar med finansiering av gode prosjekter innenfor talentutvikling, trenerutvikling og styrking av mangfoldet i norsk toppidrett. Sparebankstiftelsen bidro i 2023 med ca. 20 millioner kroner til de ulike prosjektene i regi av Olympiatoppen. Ressursene går mer eller mindre i sin helhet direkte til særforbundene for å styrke arbeidet innenfor de ulike satsingene/prosjektene.

Stiftelsen VI bidrar fortsatt med para-/VI-stipend til paralympiske utøvere som tildeles stipend fra Olympiatoppen. Dette sikrer et samlet stipendbeløp for A- og B-stipend på 250 000 kroner til paralympiske utøvere. Videre har Stiftelsen VI og Aker-bedrifter bidratt med sponsorat og støtte til noen para-landslag/idretter.

Finansieringen av Olympiatoppens regionale avdelinger er helt avhengig av regional finansiering fra fylkeskommuner og vertskommuner. Dette er en stadig mer krevende utfordring som gir liten forutsigbarhet gjennom kortsiktige/årlige tilskudd. Dette går ut over regionenes evne til å planlegge og gjennomføre det langsiktige arbeidet med talentutvikling som norsk toppidrett er avhengig av.

Olympiatoppen og NIF jobber kontinuerlig for å styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett. Dette inkluderer arbeid for å styrke stipendordninger og øke offentlige tilskudd til toppidretten. Slik vil idretten fortsette å være en pådriver for å bygge nasjonal prestasjonskultur og nasjonal stolthet.