4.1.1 Idrett i politikken Idrettsorganisasjonen jobber aktivt for å bedre rammevilkårene for hele idretten og for å synliggjøre og styrke idrettens rolle i samfunnet. Både NIF sentralt og særforbundene driver et påvirkningsarbeid overfor Stortinget og regjeringen, det samme gjør idrettskretsene overfor sine stortingsbenker. Idrettskretser og idrettsråd jobber sammen med særkretsene for å påvirke rammevilkårene lokalt, og de har et tett samarbeid med kommuner og fylkeskommuner.
Mye av idrettsorganisasjonens arbeid overfor politikere og myndigheter repeteres enten årlig eller ved valg. Hvert år gjennomføres det et omfattende arbeid i forbindelse med statsbudsjettet. Vi definerer våre viktigste saker, forbereder innspill og deltar på høringer. Mangler søkes rettet opp gjennom arbeidet mot revideringen av budsjettet hver vår.
Vi har et kontinuerlig arbeid overfor enkeltpersoner på Stortinget, i regjeringen og i partiene. Disse nettverkene er viktige både med tanke på konkrete saker og med tanke på å bygge gode relasjoner.
NIF sentralt utarbeidet notater over våre viktigste saker forut for fylkestings- og kommunestyrevalget høsten 2023, og vi arbeider hele tiden overfor de politiske partiene – også med deres partiprogramarbeid. Det er viktig ikke å undervurdere mulighetene som ligger i å samarbeide godt i idretten. Flere særforbund har gode relasjoner til enkeltpolitikere, og idrettskretsene har gode forbindelser både med sine stortingsbenker og sine fylkespolitikere.
For å lykkes med å få løftet fram idrettens saker hos myndighetene, er det viktig å ha gode relasjoner til departementene og personene som jobber der. Det gir ofte gode resultater om vi klarer å få fram våre synspunkter til ansatte i departementene.
4.1.2 Statsbudsjettet og arbeid overfor storting og regjering I 2023 jobbet NIF svært aktivt med å løfte våre statsbudsjettinnspill. I starten av mars ble vårt statsbudsjettinnspill for 2024 sendt til alle partier på Stortinget og regjeringen. I etterkant av framleggelsen av statsbudsjettet sendte NIF inn ni skriftlige innspill og deltok på like mange muntlige høringer.
Gjennom året kom det flere gode nyheter for idretten. Før jul ble det satt av 100 millioner kroner over statsbudsjettet for å bekjempe økonomi som barriere. Og aller viktigst var at regjeringen leverte på lovnaden om å sikre full momskompensasjon, både for varer og tjenester og for idrettslag som bygger egne anlegg.
Statsbudsjettet opprettholdt strømstøtten, men inneholdt ingen reell styrking av ordningen med aktivitetshjelpemidler. Det ble heller ikke lagt til rette for å flytte utøverstipendene over til statsbudsjettet.
Gjennom året hadde NIF utstrakt møtevirksomhet for å løfte fram våre saker. NIF gjennomførte egne møter med ti departementer om aktuelle saker og hadde egne møter med både statsministeren og finansministeren. I tillegg har NIF en jevnlig, løpende og god kontakt med Kulturdepartementet både politisk og administrativt. Det ble også gjennomført flere møter med stortingspolitikere fra flere partier, og vi har ikke minst hatt en god dialog med stortingsrepresentantene i familie- og kulturkomiteen.
4.1.3 Arendalsuka NIF var også i 2023 til stede under Arendalsuka. Vi arrangerte ett seminar og hadde over 20 korte møter om bord på en leid båt innerst i Pollen i Arendal. I tillegg til møter arrangert av oss deltok flere representanter fra NIF på ulike seminarer og møter i regi av andre. Det var også en fin mulighet til å introdusere den nyvalgte idrettspresidenten for politikere, næringsliv og andre frivillige organisasjoner. Arendalsuka er blitt en stor og viktig arena for å fremme idrettens synspunkter i aktuelle saker og for nettverksbygging innen politikk, næringsliv og organisasjonsliv.
NIF arrangerte seminaret «Nasjonal prestasjonskultur – topprestasjoner i idrett og næringsliv» som fant sted på Clarion Hotel Tyholmen tirsdag 15. august. Blant temaene som ble diskutert, var hva topp-idretten kan lære av næringslivet og vice versa.
4.1.4 Kommune- og fylkestingsvalget Etter en god prosess i organisasjonen ble de tre fanesakene anlegg, aktivitet og frivillighet løftet fram som de viktigste under kommune- og fylkestingsvalget. Det ble lagt en plan for organisasjonens arbeid som blant annet inneholdt en turné der idrettspresidenten skulle besøke alle kretsene. Det ble opprettet en egen temaside på Idrettsforbundet som inneholdt en digital verktøykasse med ressurser som kretser og idrettsråd kunne benytte seg av.
Idrettspresidenten besøkte nesten alle idrettskretsene, og kretsene fikk selv velge hvilke saker de ønsket å sette søkelyset på, og hvordan de ønsket å løfte dem overfor lokalpartiene.
Oppmerksomheten om idrettens valgsaker var mye større regionalt og lokalt enn den ble nasjonalt. Arbeidet ga også politisk gjennomslag i flere fylker og kommuner og dokumenterte idrettens kraft når den evner å mobilisere hele organisasjonen.
4.2 Internasjonalt arbeid
4.2.1 Representanter i internasjonale verv
Globalt nivå I 2023 hadde NIF relasjoner til Den internasjonale olympiske komité (IOC) ved IOC-medlem og idrettsstyremedlem Kristin Kloster. Kloster er medlem av IOCs Executive Board, IOCs Legacy and Sustainability Commission, IOCs Olympic Solidarity Commission og IOCs Coordination Commission for the Olympic Winter Games Milano Cortina 2026. I tillegg er Astrid Uhrenholdt Jacobsen medlem i IOCs utøverkomité, noe som innebærer at hun er et ordinært IOC-medlem. Uhrenholdt Jacobsen er også medlem i IOCs Medical and Scientific Commission, IOCs Future Host Commission for the Olympic Winter Games og IOCs Coordination Commission for the Olympic Winter Games Milano Cortina 2026. Uhrenholdt Jacobsen sitter også i utøverkomiteen i World Anti-Doping Agency (WADA) som representant for IOCs utøverkomité. Vervet innebærer at hun er en del av WADAs Foundation Board. Gerhard Heiberg er honorært IOC-medlem, og Håvard B. Øvregård har siden mai 2023 vært medlem i IOCs Safeguarding Working Group.
I 2023 var NIF representert i Den internasjonale paralympiske komité (IPC) med kommisjonsmedlem Birgit Røkkum Skarstein i IPCs utøverkomité.
NIF var representert i Den internasjonale døveidrettskomiteen gjennom Ina Desiré Røines kommisjonsplass i Women in Sports Commission, Bjørn Røines kommisjonsplass i Ethics Commission og Andrea Hellegjerdes kommisjonsplass i Athletes Commission.
Europeisk og nordisk nivå I 2023 var NIF representert i Den europeiskeolympiske komité (EOC) gjennom styreposisjonen til Berit Kjøll. I tillegg var NIF representert i fire underkomiteer i EOC:
Berit Kjøll er leder av EOCs komité for bærekraft.
Åsne Fenne Hoksrud er medlem i EOCs komité for antidoping og medisin.
Sebastian Henriksen er medlem i EOCs komité for EU og internasjonale relasjoner.
Henriette Hillestad Thune er medlem i EOCs lovkomité.
I 2023 var Terje Roel styremedlem i Den europeiske paralympiske komité, og Magnus Sverdrup var styremedlem i Den europeiske breddeidrettsorganisasjonen (ENGSO), mens Julie Ravlo var medlem i ENGSOs EU-komité. Håvard B. Øvregård var medlem av Europarådets Pool of International Experts on Safe Sport.
NIFs 1. visepresident Arne Bård Dalhaug og NIFs assisterende generalsekretær Else-Marthe Sørlie Lybekk er styremedlemmer i fellesorganisasjonen for de nordiske paralympiske komiteene.
4.2.2 Internasjonale idrettskonferanser, møter og arrangementer I 2023 var NIF politisk representert ved følgende internasjonale idrettskonferanser, møter og arrangementer:
Den europeiske paralympiske komités generalforsamling
Nordisk idrettsmøte
De nordiske paralympiske komiteenes årlige møte
Den internasjonale paralympiske komités generalforsamling
Den europeiske olympiske komités generalforsamling
Generalforsamlingen til paraplyorganisasjonen for de nasjonale olympiske komiteene, ANOC, ble avlyst og dermed ikke avholdt i 2023.
NIF deltok med administrativ representasjon på EOCs seminar for europeiske internasjonale komiteer, på ENGSOs generalforsamling og på ENGSOs European Sport Platform. To representanter fra Norge, Jone Hjorteland og Ingrid Botslangen Frantzen, deltok på Det internasjonale olympiske akademiets ungdomssesjon, som ble avholdt i Olympia i Hellas.
Siden 2009 har NIF vært partnerorganisasjon i Den europeiske olympiske komités EU-kontor i Brussel. I den forbindelse deltok NIF på flere møter på EU-nivå i 2023, blant annet EU Sport Forum. NIF var også involvert i idrettsrelaterte saker i regi av Europarådet.
NIF avholdt i mars det årlige møtet for norske styremedlemmer og utøverrepresentanter med posisjoner i globale og europeiske idrettsorganisasjoner.
I juni fullførte kull 2022/2023 utdanningsprogrammet Nordic International Leadership Education (NILE), som er et samarbeid med idrettsorganisasjonene i Sverige, Finland, Danmark og Nederland. Fem norske deltakere fra henholdsvis NorgesBrettforbund, Norges Bryteforbund, Norges Seilforbund, Norges Skiforbund og Norges Tennisforbund fullførte utdanningsprogrammet.
En av de største utfordringene i internasjonal idrettspolitikk i 2023 var hvordan idretten skal forholde seg til idrettsdeltakelse for utøvere fra Russland og Belarus, med bakgrunn i krigen mot Ukraina. Dette var en sak som norsk idrett jobbet mye med og fulgte kontinuerlig gjennom året.
4.2.3 Internasjonale idrettspolitiske utfordringer og verktøy I 2023 ble en internasjonal veileder for norsk idretts internasjonale arbeid lansert. Veilederen skal bistå tillitsvalgte og representanter i internasjonale idrettsorganisasjoner, utøvere og støtteapparat som representerer Norge internasjonalt.
En av de største utfordringene i internasjonal idrettspolitikk i 2023 var hvordan idretten skal forholde seg til idrettsdeltakelse for utøvere fra Russland og Belarus, med bakgrunn i krigen mot Ukraina. Dette var en sak som norsk idrett jobbet mye med og fulgte kontinuerlig gjennom året. I løpet av 2023 er det fattet følgende vedtak i saken:
4.2.4 Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre Legacy-senteret gjennomfører årlig mange ulike aktiviteter og prosjekter med mål om å dele kompetanse nasjonalt og internasjonalt. For første gang ble det internasjonale lederprogrammet Lillehammer Young Leaders Programme arrangert fysisk på Lillehammer etter to år med pandemi. Nærmere 40 deltakere fra 13 ulike nasjoner deltok, og tilbakemeldingene fra deltakerne var svært gode. Takket være støtte fra Sparebankstiftelsen DNB har vi nå sikret videreføring av programmet i perioden 2024–2027.
I samarbeid med nasjonale og internasjonale særforbund arrangerte vi internasjonale treningsleirer i curling og kombinert. Totalt 60 utøvere og trenere fra 17 ulike nasjoner deltok. Som en del av et eget bærekraftsprosjekt i Legacy-senteret ble det også inkludert egne bærekrafts-workshops for leirdeltakerne.
Du kan lese mer om dette og andre aktiviteter i Legacy-senteret på våre nettsider her.
4.2.5 Internasjonalt utviklingsarbeid 4.2.5.1 Samarbeidsavtalen med Norad NIFs internasjonale utviklingssamarbeid er i all hovedsak finansiert gjennom en avtale med Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). NIF signerte ny avtale med Norad for perioden 2023–27.
NIF samarbeider hovedsakelig med partnerorganisasjoner i Zambia, Malawi og Zimbabwe, men jobber også på tvers av den sørlige regionen i Afrika. Samarbeidspartnernes prosjekter og NIFs støtte bidrar til å bygge et sterkere sivilt samfunn og idrettsorganisasjoner som skaper inkluderende og trygge idrettsopplevelser for barn og unge.
Hovedprioriteringene for den nye avtaleperioden er:
ansvarlig og bærekraftig idrett
sterkere idrettsorganisasjoner
trygg og inkluderende idrett
Eksempler på prosjekter som inngår i den nye avtalen, er et nytt regionalt samarbeid mellom judoforbundene i Zambia, Zimbabwe og Malawi, og fire flyktningeleirer. Dette samarbeidet inkluderer FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og trenere og utøvere i flyktningleirene. Med dette prosjektet ønsker vi å bidra til sunne og gode idrettsaktiviteter for barn og unge som fremmer god helse, selvforsvarsferdigheter i et utrygt bomiljø og en arena for uformell læring. Prosjektet ledes av judoforbundet i Zambia.
Vår målgruppe for utviklingssamarbeidet er i første instans organisasjonene vi samarbeider med, men i forlengelsen av det jobber vi for å gi trygge og inkluderende muligheter for barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, personer på flukt og unge jenter og kvinner. Innsatsen er primært rettet mot idrett som drives på lokalt plan, men som også har positiv innvirkning på idretten nasjonalt og regionalt.
4.2.5.2 Idrettsutvekslingen 2023 var år to av den treårige avtalen med The Norwegian Agency for Exchange Cooperation (NOREC), som gjennom sin støtte finansierer store deler av Idrettsutvekslingen. Idrettsutvekslingen har som mål å bidra til trygge, inkluderende og bærekraftige idrettsmiljøer for barn og unge, både i våre partnerland og i Norge, og til å utvikle unge idrettsledere.
I august ble nok en gang ti norske deltakere sendt til våre partnere i Zambia og Zimbabwe. Tre deltakere fra våre partnerland kom også til Norge, mens fem deltakere dro på utveksling mellom Zambia og Zimbabwe.
Fram til 2023 har vi hatt partnere i Zambia, Zimbabwe og Malawi. Partnerskapet med Malawi National Council of Sports ble avsluttet i løpet av året. Arbeidet med å etablere et nytt partnerskap i Malawi er i gang.
4.3 Verdiarbeid
4.3.1 Antidoping Norges idrettsforbund har de senere årene hatt et fokus på å sikre en tydelig rolle- og ansvarsfordeling i antidopingarbeidet på nasjonalt nivå i samsvar med World Anti-Doping Code (WADC). Slik sikrer man at de internasjonale forpliktelser som NIF har påtatt seg gjennom sin tilslutning til WADC, gjenspeiles nasjonalt. Idrettstinget 2023 har derfor vedtatt at idrettsstyret skal fremme et forslag til Idrettstinget 2025 som ivaretar dette, dersom det ikke i løpet av inneværende tingperiode fremmes en nasjonal lov som sikrer dette.
NIF har i 2023 fortsatt det koordinerende, forebyggende samarbeidet med Antidoping Norge med mål om å samordne møtepunkter og formidle relevant informasjon om antidopingopplæring til idrettsorganisasjonen.
4.3.2 Manipulering av idrettskonkurranser NIF arbeidet i 2023 med å styrke kunnskapsgrunnlaget om manipulasjon av idrettskonkurranser i Norge gjennom samarbeid med Lotteri- og stiftelsestilsynet om å gjennomføre en spørreundersøkelse blant utøvere, trenere, dommere og andre. Gjennom undersøkelsen vil idretten få et viktig kunnskapsgrunnlag om blant annet risiko og kunnskapsnivå i organisasjonen. Dette vil gi idretten et oppdatert faktagrunnlag for å vurdere egnede tiltak som kan redusere risikoen for manipulasjon av idrettskonkurranser i Norge.
NIF igangsatte et arbeid med å oversette og tilpasse IOCs e læringsprogram og innlemme det i NIFs e læringsportal. Dette innebærer at utøvere, trenere, dommere og andre kan få opplæring, og at organisasjonsledd kan forsikre seg om at disse har gjennomført grunnleggende opplæring. E- læringsprogrammet vil være et viktig forebyggende tiltak og vil bli lansert i 2024.
NIF igangsatte en revisjon av NIFs regelverk om manipulering av idrettskonkurranser, med utgangspunkt i IOCs nye mal for regelverk til bruk i nasjonale olympiske forbund. Arbeidet vil bli sluttført i 2024.
NIF bisto særforbund med rådgivning om tematikken og deltok på opplæringstiltak i regi av særforbund.
Internasjonalt deltok NIF på relevante møteplasser i regi av IOC for opplæring og kompetanseoverføring. NIF bidro også i det internasjonale arbeidet gjennom deltakelse i lovarbeidsgruppen i Olympic Movement Unit on the Prevention of the Manipulation of Competitions, organisert av IOC. I arbeidsgruppen jobbet man blant annet med retningslinjer for sanksjoner og med regelverk for idrettsorganisasjoner som skal implementere regelverk om manipulering av idrettskonkurranser.
4.4 Etisk og trygg idrett
Å styrke arbeidet for en etisk og trygg idrett er et prioritert område for norsk idrett, og siden 2019 har dette vært en egen satsing for hele idrettsorganisasjonen. Arbeidet har resultert i seks konkrete leveranser med vekt på å utvikle felles etisk praksis og leveregler samt gode systemer og rutiner for å varsle og for å håndtere varslingssaker, samt tiltak for å sikre en trygg idrett for barn og unge. I 2023 hadde kommunikasjon, kunnskapsdeling og fagnettverk særlig prioritet.
Etisk praksis og leveregler Norges idrettsforbund og norsk idrett er en verdidrevet demokratisk organisasjon. Hva vi gjør hver dag, fra det minste idrettslag og helt opp til Idrettstinget, skal reflektere våre verdier og hva vi står for. En prioritet i 2023 var å løfte det etiske arbeidet og de etiske levereglene våre gjennom nye nettsider og utforming av kommunikasjonskonseptet Sportsånden. Sportsånden ble lansert på et eget etikkseminar på frivillighetens dag 5. desember. Konseptet skal hjelpe alle organisasjonsledd i idretten med å spre viktige verdibudskap. Hensikten er å skape nysgjerrighet og refleksjon blant både unge og eldre om hva som er god sportsånd, og hvordan vi etterlever verdiene våre i idretten hver dag.
På NIFs nettsider om etikk ble det i 2023 laget en åpen ressursside med ulike ideer til hvordan man kan bygge en verdibasert kommunikasjon. På ressurssiden kan særforbund, idrettskretser og idrettslag fritt laste ned bilder, delingstekster og animasjoner fra Sportsånden som kan tilpasses til eget bruk på alle digitale flater. Materialet som er utviklet, skal gi inspirasjon til å kommunisere gode historier om fellesskap, trygghet og frivillighet både på og utenfor idrettens arenaer.
NIFs visjon, formål og verdier ligger til grunn for de etiske levereglene. De etiske levereglene er en viktig rettesnor for hva som skal gjennomsyre norsk idrett på tvers av idrettsgrener og geografiske områder. Levereglene gir oss et felles grunnlag for å bygge tillit, stolthet og fellesskap, og de gir idretten felles rammer for hele vår virksomhet.
Utredning av etiske dilemma som strømming i barne- og ungdomsidretten var også et konkret og meget viktig tema som ble viet mye oppmerksomhet dette året.
Hva vi gjør hver dag, fra det minste idrettslag og helt opp til Idrettstinget, skal reflektere våre verdier og hva vi står for.
Etisk råd Etisk råd ble vedtatt opprettet på Idrettstinget. Rådet ledes av Robert Mood og er idrettens eget organ for rådgivning i etiske problemstillinger. Alle organisasjonsledd kan henvende seg til rådet. Etisk råd kan også selv løfte fram egne saker på prinsipielt nivå. Å få rådgivning fra et eksternt råd kan være med på å belyse nye perspektiver samt peke ut en retning der det er vanskelig å trekke tydelige slutninger.
I 2023 gjennomførte rådet fire møter og arbeidet med flere ulike problemstillinger. Etisk råd bidro til seminaret «Hva slags idrettsorganisasjon ønsker vi å være? En samtale om etikk, verdier og idrett» som NIF arrangerte i desember 2023.
Varsling I vår store idrettsorganisasjon vil det alltid forekomme kritikkverdige forhold, både i barneidrett, voksenidrett, breddeidrett og toppidrett. Det er helt nødvendig at disse forholdene blir tatt tak i, og at alle involverte blir godt ivaretatt underveis i saksbehandlingen.
I 2023 videreførte NIF en rekke etablerte rutiner og tiltak og iverksatte noen nye tiltak for å forbedre prosesser og systemer for varsling. NIF fortsatte med månedlige kurs for idrettslag, idrettsråd og særforbund om håndtering av varslingssaker og opplæring i idrettens varslingssystem MittVarsel. Til nå har alle særforbund og idrettskretser samt omtrent 400 idrettslag fått sin egen portal i varslingssystemet. I 2023 fikk NIF utviklet varslingssystemet slik at det nå kan varsles til alle idrettslag, selv om idrettslaget ikke har egen portal i MittVarsel. Denne løsningen gjør at alle medlemmer i norsk idrett kan varsle digitalt.
I 2023 ga NIF råd i varslingssaker ukentlig, primært til idrettskretser og særforbund, samt noe til idrettslag. Organisasjonen dannet et eget fagnettverk for idrettskretsene knyttet til varsling med én til to representanter fra hver idrettskrets. Fagnettverket gjennomførte digitale møter og én fysisk samling. Det ble også etablert flere kompetansehevende tiltak internt, inkludert utarbeidelse av skriftlige råd for konkrete problemstillinger.
Videre blir veiledningsfunksjonen til påtalenemnda benyttet kontinuerlig av både særforbund, idrettskretser og idrettslag. Dette har vist seg positivt både for organisasjonsleddene som mottar bistand, og ved at sakene som oversendes påtalenemnda er bedre opplyst.
Trygg idrett I 2023 gjennomførte NIF i samarbeid med professor Kari Fasting og Norges idrettshøgskole en spørreundersøkelse som ble sendt ut til 150 000 medlemmer mellom 18 og 30 år. Undersøkelsen stilte spørsmål rundt krenkende opplevelser både i barne- og voksenidretten. Målet med spørreundersøkelsen er å samle inn viktig informasjon og kunnskap som er avgjørende for et godt forebyggende arbeid og for håndtering av ulike typer krenkelser i organisert idrett. Rapporten vil bli lagt fram i 2024.
Samarbeidet med Redd Barna om kurstilbudet «Trygg på trening» ble videreført i 2023. Det er utarbeidet egne idrettstilpassede kursopplegg til et tosifret antall særforbund og en fellesidrettslig versjon av kursopplegget. I 2023 utviklet Redd Barna sammen med idretten et eget e-læringskurs for trenere som har blitt en del av det obligatoriske trenerløpet i flere særforbund.
NIF deltok i 2023 i en prosjektgruppe ledet av The European Olympic Committees (EOC), som planlegger et større internasjonalt prosjekt, «Safe Harbours». Prosjektet skal igangsettes i januar 2025 og vare til 2027. Dette vil gi arbeidet med trygg idrett i Norge et løft, og NIF kan her bidra til at andre nasjonale olympiske komiteer får dra nytte av kunnskapen NIF har opparbeidet seg.
Det blei 2023 gjennomført flere foredrag om trygg idrett, blant annet på trenersamlinger hos særforbund.
Politiattest Arbeidet med politiattestordningen i norsk idrett hadde betydelig framgang i 2023. NIF inngikk et samarbeid med Digipost for å utvikle en ny digital løsning for framvisning og registrering av politiattester for idrettslag. I det pågående arbeidet oppdateres brukerportalen i MinIdrett, og det etableres en ny administrasjonsløsning for politiattestansvarlig. I løsningen får politiattestansvarlig kontroll over alle i idrettslaget som har søkt eller er tildelt en rolle som krever politiattest. Politiattestansvarlig kan skape formålsskjema inne i løsningen, og politiattestansvarlig får framvist og godkjent/avvist politiattesten i løsningen ved bruk av Digipost. Samarbeidet med Digipost gir oss en garanti for at politiattesten som framvises digitalt, er fra politiet. Løsningen gir også søkerne en betydelig forenklet søknadsprosess. Det gjelder både for personer med Digipost og for personer som fortsatt ønsker å framvise politiattesten manuelt. Løsningen skal bli ferdigstilles i 2024 og gradvis rulles ut til idrettslag.
NIF fortsatte arbeidet overfor Justis- og beredskapsdepartementet med å få i stand en bedre fungerende politiattestordning. Utgangspunktet for dette arbeidet er idrettsstyrets vedtak i sak 103 på møte nummer 10 (2021–2023) i april 2022:
Idrettsstyret mener at en digital politiattestordning der NIF i sine register har oversikt over alle med roller som skal ha politiattest, må på plass, og at det gjennom utveksling av data med politiet blir sjekket regelmessig om det finnes personer som ikke har gyldig politiattest.
På bakgrunn av blant annet idrettens innspill sendte Justis- og beredskapsdepartementet i mars 2023 en bestilling til Politidirektoratet om utredning av økonomiske og administrative konsekvenser av mulige endringer i ordningen og regelverket for utstedelse av politiattester. I august 2023 sendte Politidirektoratet sitt svar på denne bestillingen til departementet. Inkludert i svaret var en vurdering av løsninger som innebærer «automatisert listevasking», i tråd med idrettens ønske. Politidirektoratets vurdering er at dette fordrer et endret hjemmelsgrunnlag i form av lovendring, samt nærmere vurderinger i henhold til reglene i personvernforordningen (GDPR). NIF har fulgt opp dette med Justis- og beredskapsdepartementet og håper at det nødvendige arbeidet med å forberede og vurdere lovendringer blir igangsatt i 2024.
4.4.1 Arbeid mot rasisme og annen diskriminering I tråd med ny langtidsplan for norsk idrett 2023 – 2027 skal idretten på alle nivå praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.
Arbeidet mot rasisme og annen diskriminering ble i 2023 fulgt opp på flere områder. Gjennom bedre verktøy for og kunnskap om håndtering av varslingssaker har det blitt lettere å varsle om rasisme og annen diskriminering. Veilederen for håndtering av rasisme og diskriminering som ble lansert i 2020, er komplettert med NIFs veileder for håndtering av varslingssaker. Som et av fire prioriterte områder i Krafttak for mangfold og inkludering har arbeid mot rasisme, diskriminering og hets blitt fulgt opp gjennom kunnskapssammenstilling, utvikling av verktøy og indikatorer og gjennom støtte til særforbund. I tillegg tilbyr NIF rådgiving til ansvarspersoner, trenere, utøvere, foreldre og andre som har spørsmål om rasisme og annen diskriminering.
NIF har siden oppstarten av prosjektet «Med idretten mot homohets» i 2007 særlig arbeidet med å bidra til idrettsglede for alle uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I 2023 ble dette arbeidet i stor grad fulgt opp gjennom Krafttak for mangfold og inkludering, og NIF bidro til samarbeidet mellom Oslo idrettskrets og Oslo Pride. Som møteplass og markering har Oslo Pride en nasjonal betydning, og NIF deltok i flere arrangementer under Pride-uken.
NIF fulgte opp idrettsstyrets vedtak fra november 2022 om transpersoners deltakelse i idretten, og på dette området bidro NIF i 2023 også til arbeidet Den internasjonale olympiske komité (IOC) gjør overfor internasjonale forbund.
4.4.2 Krafttak for mangfold og inkludering Prosjektet «Krafttak for mangfold og inkludering» (heretter benevnt «Krafttaket») skal nå inn i sitt siste driftsår. Prosjektet er finansiert av et ekstraordinært tilskudd på 30 millioner kroner fra Kulturdepartementet. Krafttaket sammenfaller med Norges idrettsforbunds egne mål i «Idretten vil!» og vedtak i idrettsstyret.
Krafttaket har jobbet systematisk overfor særforbund og idrettskretser på disse prioriterte områdene:
arbeid mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse
arbeid for deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelse
arbeid for kjønnsbalanse og likestilling
arbeid mot rasisme, diskriminering og hets
Gjennom de prioriterte områdene jobbes det med fire leveranser:
Leveranse 1: Kunnskapssammenstilling NIF er opptatt av at Krafttaket skal bygge på kunnskap. Kunnskapssammenstillingen «Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten – en kunnskapssammenstilling om deltagelse, barrierer og tiltak», utarbeidet av Rambøll, ble lansert i februar 2023. Den har vært et viktig fundament for alt det videre arbeidet for Krafttaket.
Leveranse 2: Utvikling av verktøy Deloitte ble engasjert for å utvikle en pilot sammen med Krafttaket og Norges håndballforbund. Her ble det utviklet kartleggingsverktøy, workshop og mal for mangfoldsplan. Dette har vært utgangspunkt for det videre arbeidet med kartlegging av særforbund. Det er utviklet en tilsvarende workshop for idrettskretsene. Det er til nå delt ut til sammen 12,6 millioner kroner til pilotprosjekter i særforbund, idrettskretser, særkretser, idrettsråd og idrettslag. Til sammen er det behandlet 281 søknader til en samlet sum av 106 430 000 kroner. 69 prosent (195)av søkermassen kommer fra idrettslag, mens særforbund står for 23 prosent (65) av søknadene. Resterende søknader kommer fra idrettsråd og idrettskretser. Totalt har Krafttaket tildelt midler til 31 prosjekter. Erfaringer og verktøy fra de ulike pilotprosjektene vil bli samlet i en kunnskapsdatabase, og de beste eksemplene skal synliggjøres gjennom en digital verktøykasse ved prosjektslutt. Gjennom kartlegging i særforbund og workshop i idrettskretser samler prosjektet nå inn alle gode eksempler på aktiviteter og verktøy i arbeidet med mangfold og inkludering. Arbeidet med å bygge opp egne nettsider og en aktivitetsbank for dette er nå påbegynt, og disse vil fylles opp etter hvert som prosjekter høster kunnskap og erfaringer.
Leveranse 3: Utvikling av indikatorer I oktober ble det gjennomført en workshop med Rambøll i samarbeid med deltakere fra NIF Digital, Breddeidrett, organisasjon og utvikling og Krafttaket. Hensikten var å se på indikatorer ut fra endringsteori knyttet til aktivitet, resultat, virkning og effekt. Utvikling av indikatorer skal ses i sammenheng med de øvrige indikatorene opp mot «Idretten vil!» Arbeidet er fortsatt under utvikling.
Leveranse 4: Støtte til særforbund Innen utgangen av året er i alt 36 særforbund i prosessen med mangfoldskartlegging, workshop og mangfoldsplan. Krafttaket har deltatt på flere særforbunds ledersamlinger for å presentere arbeidet med mangfold og inkludering. 13. november gikk startskuddet for omvendt mentorprogram. Programmet bryter med tradisjonelle mentorroller ved å la idrettsledere gå i lære hos unge ledertalenter med flerkulturell bakgrunn. Målet er å bygge en mangfoldig idrettsorganisasjon der alle har potensial for å lykkes. Dette gjøres gjennom å bringe forskjellige erfaringer og perspektiver inn i idretten. Programmet har 22 deltakere fra idrettslag, idrettskretser, særforbund og NIF sentralt. Det ble gjennomført temamøter innenfor alle innsatsområdene med godt besøk både fysisk og digitalt. Totalt 667 deltakere har vært påmeldt til temamøtene som ble arrangert.
Krafttaket har økende interesse både internt og eksternt og har blitt presentert på flere større konferanser og møteplasser. Prosjektarbeidet ble blant annet presentert på Likestillingsdirektoratets årskonferanse og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) frokostmøte om inkludering.
4.4.3 Bærekraft, klima og miljø NIFs visjon er å skape idrettsglede for alle. For å kunne drive idrett på en måte som også sikrer idrettsglede for alltid, vil NIF bidra til at idretten tar ansvar for sin miljøpåvirkning. Arbeidet er forankret i NIFs bærekraftsstrategi som ble vedtatt høsten 2022. NIFs bærekraftsstrategi slår fast at NIF skal legge miljøhensyn til grunn for våre aktiviteter, redusere egne klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030 i tråd med nasjonale klima- og miljømål og jobbe for at hele idretten reduserer sin klimapåvirkning. I 2023 vedtok hele norsk idrett følgende klima- og miljømålsetting i langtidsplan for norsk idrett, Idretten vil! (2023–2027): «Idretten skal fremme ansvarlig ressursbruk og ivareta bærekraft i våre aktiviteter slik at alle kan delta, og slik at påvirkningen på natur og klima reduseres i tråd med nasjonale klima- og miljømål.» NIF har her satt seg som mål å redusere egen miljøpåvirkning i tråd med nasjonale og internasjonale klimamål.
Basert på disse styringsdokumentene utviklet NIFs administrasjon i 2023 en handlingsplan med prioriterte tiltak for klima og miljø. Norges idrettsforbund skal i tråd med bærekraftsstrategien bidra til å forsterke de positive effektene av idretten samtidig som vi reduserer vår negative innvirkning på mennesker og miljø. NIFs arbeid med bærekraft, klima og miljø er todelt. På den ene siden retter tiltakene seg mot egen virksomhet i NIF sentralt og Olympiatoppen. På den andre siden gjør NIF tiltak for å bidra til en bærekraftig idrettsorganisasjon og gjøre det enklere for resten av idrettsorganisasjonen å redusere sitt klima- og miljøavtrykk.
Internt gjorde NIF i 2023 tre hovedtiltak som også vil danne grunnlag for arbeidet i årene som kommer. NIF utviklet klimaregnskap, og vi miljøfyrtårnsertifiserte organisasjonen og NIFs største arrangement, NM-veka. NIF stiller videre krav til egen virksomhet og leverandørkjede knyttet til samfunn, mennesker og miljø og følger idrettsstyrets vedtatte retningslinjer (2022) for leverandører. NIF er medlem av UN Global Compact, UN Sport for Climate Action og Etisk handel Norge, og vi rapporterer årlig til disse.
I 2023 omhandlet arbeidet tre større satsinger. NIF etablerte et miljøfond for idretten med midler fra Sparebankstiftelsen DNB. NIF har også en digital verktøykasse (grøntlag.no) til bruk for alle organisasjonsledd i idretten. Grønt Lag gir felles inspirasjon, kunnskap og verktøy. Grønt Lag tar utgangspunkt i at vi alle er på samme lag, uavhengig av om du er utøver eller frivillig, lagspiller eller individualist, ansatt eller støttespiller, landslagsutøver eller nybegynner.
NIF avholdt flere nettverkssamlinger, workshops, møter og foredrag på området for å bistå ulike organisasjonsledd i å utvikle egne bærekraftstrategier og tiltak knyttet til klima og miljø.
Til sammen mottok NIF 13 millioner kroner for perioden 2023 til 2026 fra Sparebankstiftelsen for å forsterke arbeidet med klima og miljø på tvers av idrettsorganisasjonen, og om lag 5 millioner kroner ble viderefordelt til andre organisasjonsledd i Miljøfondet.
