Vi er helt nødt til å løfte arbeidet med å inkludere alle i idretten. Vår visjon, idrettsglede for alle, forplikter oss, og det gjør også verdiene våre. Det er i vanskelige tider vi ser hvor mye fellesskapet er verdt.
2023 bød på vaktskifte og kontinuitet. Idrettstinget i Bergen vedtok en ny langtidsplan for idretten for de neste fire årene og valgte et nytt styre til å lede oss på veien. Medlems- og aktivitetstallene fortsatte å vokse etter koronanedgangen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget definerte nye og gamle medspillere og mulige samarbeidspartnere for idrettslag, idrettsråd og idrettskretser. Og økonomien for den enkelte og for samfunnet ga nye utfordringer for idretten og åpnet samtidig nye muligheter.
Hele idrettsbevegelsen er preget av at alt er blitt dyrere. Ingen kan stille seg på siden av dette, og idretten er også merket. Vi er helt nødt til å løfte arbeidet med å inkludere alle i idretten. Vår visjon, idrettsglede for alle, forplikter oss, og det gjør også verdiene våre. Det er i vanskelige tider vi ser hvor mye fellesskapet er verdt.
En forutsetning for idrettsglede for alle er idrett for alle. Ingen skal bli ekskludert fra å kunne være med i vårt fantastiske fellesskap. Det er lenge siden verdien har vært større.
Personlig vil jeg gjerne takke for den fine mottakelsen jeg fikk i organisasjonen. Jeg har prioritert å møte både særforbund og idrettskretser og har rukket å møte de aller fleste. Tusen takk til alle, spesielt for den jobben dere gjør hver dag for norsk idrett.
Barrierer for idrettsdeltakelse
Det er fint å vokse opp i Norge, et av verdens mest privilegerte land. Å delta i idrett og fritidsaktiviteter er en viktig del av det å vokse opp. Fellesskapet med kamerater, felles gleder og felles utfordringer er en viktig del av det å høre til. Da blir det ekstra ille å føle at idrettens fellesskap er et fellesskap for andre – på grunn av bosted, funksjonsnedsettelser, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller familiens økonomi.
Hele idrettsbevegelsen har et ansvar for å gjøre sitt når det gjelder å redusere økonomi som en barriere for deltakelse. Jeg vet at idrettslagene tar med dem som vil være med, og ordner opp for dem som selv ikke får det til. Særforbundene må se kritisk på hva som driver kostnadene i idretten, og både idrettskretser og NIF sentralt er helt nødt til å jobbe med rammevilkårene for idrettslagene, slik at kostnadene som skal fordeles på medlemmene, blir så lave som mulig. Det er ikke idretten som er skyld i at kostnadene øker mye, men idretten kjenner følgene av at det blir dyrt. Vi i idretten kan ikke løse dette alene, men er avhengig av godt samarbeid med kommuner, fylker og stat. Bare i fellesskap kan vi hindre frafall på grunn av økonomi – derfor må vi styrke fellesskapene for å få alle med.
Idretten vil
Det viktigste vedtaket på Idrettstinget var den nye langtidsplanen «Idretten vil!» Planen er overordnet, retningsgivende og langsiktig. En samlet idrettsbevegelse vedtok fem strategiske innsatsområder som forplikter oss alle de neste årene. Nå blir det opp til hele organisasjonen og de forskjellige organisasjonsleddene selv å definere hvordan de kan bidra på veien.
Et attraktivt og variert idrettstilbud betyr at vi vil utvikle og styrke idrettstilbudet, både på trening og i konkurranse, slik at enda flere opplever glede og mestring og ønsker å være med lenger.
Gode og veldrevne idrettslag handler om organisasjonen vår. Idrettslaget er kjernen i den organiserte idretten, og gode idretts-lag er avgjørende for å lykkes med å rekruttere og beholde flere medlemmer. Idrettslagene må skape miljøer som med fellesskap møter den enkeltes ambisjonsnivå, slik at også de som ønsker å bli gode, får mulighet til det. Å sørge for gode og veldrevne idrettslag handler også om å legge til rette for frivillighet. Det må bli lettere å være frivillig, og myndighetene må understøtte frivilligheten – ikke erstatte den.
Like muligheter er essensen av idrettens verdivalg. Vi i idretten skal sørge for å være inkluderende, mangfoldige og likestilt. En idrettsorganisasjon for alle må også sørge for å inkludere alle kjønn og alle aldre, familier med lav inntekt og personer med funksjonsnedsettelser eller med minoritetsbakgrunn.
Idrettsanlegg for framtiden. Anlegg og tilgang til anlegg er forutsetninger for idrett, og det mangler fortsatt mye. Gode anlegg gir god idrett og god folkehelse! Norsk idrett vil at det skal bygges anlegg slik at all aktivitet kan gjennomføres, og at flest mulige anlegg er åpne og gratis.
Bedre toppidrett handler om fortsatte ambisjoner, om kvalitet og utvikling og om å være best på kompetanse. Olympiatoppen skal lede og trene best i verden! Samtidig skal toppidretten i Norge gi paraidrettens toppidrettsutøvere de samme muligheter til å trene og konkurrere, med samme målstyring, forventninger og krav.
Fylkestings- og kommunestyrevalg
Idrettsstyret gjennomførte en god prosess i organisasjonen for å velge ut hvilke saker norsk idrett skulle prioritere overfor alle som ønsket å bli valgt under lokalvalgene. Med overskriften «anlegg, aktivitet og frivillighet» laget vi materiell til bruk for idrettskretser og idrettsråd. Idrettspresidenten besøkte nesten alle idrettskretsene, og kretsene fikk selv velge hvilke saker de ønsket å sette søkelyset på, og hvordan de ønsket å løfte dem overfor lokalpartiene.
Oppmerksomheten om idrettens valgsaker var mye større regionalt og lokalt enn den ble nasjonalt, men all den tid dette var et lokalvalg, var det både en ønsket og en positiv konsekvens. Det ga også politisk gjennomslag i flere fylker og kommuner.
Norsk idrett vil at det skal bygges anlegg slik at all aktivitet kan gjennomføres, og at flest mulige anlegg er åpne og gratis.
Politikerne har lyttet til oss!
En av idrettsstyrets kjerneoppgaver er å sikre best mulig rammebetingelser for norsk idrett. I 2023 fikk vi betydelige gjennomslag i vårt idrettspolitiske arbeid. For tredje året på rad fikk norsk idrett full momskompensasjon for varer og tjenester og til idrettslag som bygger egne anlegg. Hovedmålet er likevel å gjøre begge momsordningene regelstyrte.
Regjeringen satte også av 125 millioner kroner over spillemidlene til inkluderingstiltak for idrettslag som har særskilte levekårsutfordringer. Det var også historisk at det ble vedtatt 100 millioner kroner til samme formål over statsbudsjettet. Dette er solide og nødvendige bevilgninger i arbeidet med å redusere økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse.
Samtidig er det fortsatt utfordringer som venter. Vi ønsker oss en statlig ordning for mellomfinansiering av spillemiddeltilskuddene. Vi ønsker oss naturligvis flere anlegg, og vi ønsker oss at rammevilkårene for toppidrettsutøvere skal bli likere, uavhengig av hvilken idrett du driver. I tillegg vil vi har mer penger til breddeidretten i form av tilskudd til økonomi som barriere for deltakelse, og som driftstilskudd til idrettslag med egne anlegg.
Vi ser gjerne at idretten kan få en enklere inngang til søknadsmuligheter i Enova og bedre støtteordninger uten «inngangsbarrierer», slik at vi kan spille en enda større rolle i det grønne skiftet.
Toppidrett
Vår posisjon som en av verdens beste idrettsnasjoner er sterkere enn noen gang. Vi hevder oss i verdensidretter der få andre nasjoner når opp, og der ingen på vår størrelse kan oppvise maken til resultater.
Gjennom et godt og aktivt samarbeid mellom Olympiatoppen og særforbundene leverer norsk idrett prestasjoner som viser at de aller beste er blitt bedre, at de beste er blitt flere, og at toppidrettskulturen lever godt blant framtidens toppidrettsutøvere også. Det gode samarbeidet med toppidrettsgymnasene må trekkes fram for å sikre framtidige prestasjoner. Det samme gjelder samarbeidet med de regionale olympiatoppene og idrettskretsene.
Olympiatoppens ansvar gjelder på lik linje for utøvere med og uten funksjonsnedsettelser. Det har vi god grunn til å være stolte over. Det er å ta våre verdier og vår helhetlige satsing på alvor. Vi skal fortsette å jobbe videre for positiv utvikling med én idrett og like muligheter – også for toppidretten.