Breddeidrett, organisasjon og utvikling

6.1 Organisasjonsutvikling

6.1.1 Strategi og organisasjonsutviklingsprosjektet (SOU for IK)
Strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet i idrettskretsene (SOU for IK) har som mål å styrke den administrative samhandlingen. Prosjektet hadde oppstart i november 2023 og løper fram til sommeren 2024. Prosjektorganisasjonen er sammensatt av en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen ledes av generalsekretæren, og begge gruppene er sammensatt av representanter for idrettskretsene og Norges idrettsforbund sentralt. Høy grad av involvering av ansatte og innhenting av kunnskap om idrettslagenes behov er sett på som viktige suksessfaktorer for prosjektet. 

Prosjektets fokus er hvordan idrettskretsene i samspill med hverandre og NIF sentralt skal samhandle for å gi best mulig tjenester. Fagteamene i NIF er et sentralt virkemiddel for å oppnå det. En viktig oppgave i prosjektet er å evaluere og videreutvikle fagteammodellen.  

6.1.2 Fagteam
NIF har sju fagteam: klubbutvikling, lov og organisasjon, barneidrett, anlegg, idrettsrådsutvikling, paraidrett og politisk påvirkningsarbeid. Fagteamene består av rådgivere eller organisasjonssjefer fra alle idrettskretsene og én eller flere personer fra NIF sentralt. Hensikten med fagteamene er å styrke kvaliteten og effektiviteten på tjenestene vi leverer. Dette gjøres gjennom dialog i fagteamene om aktuelle problemstillinger, deling av relevant kunnskap, møter på Teams og fysiske samlinger.

Som en del av strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet i NIF skal fagteamene evalueres og styrkes. 

6.1.3 Viktige møteplasser
6.1.3.1 Idrettstinget 
Idrettstinget ble avholdt i Bergen på Scandic Flesland 2.–4. juni. Idrettstinget valgte representanter til idrettsstyret og vedtok «Idretten vil! Langtidsplan for norsk idrett for perioden 2023–2027». 

6.1.3.2 Ekstraordinært idrettsting
Idrettstinget 2023 vedtok at det skulle avholdes et digitalt ekstraordinært idrettsting høsten 2023 for valg av ny revisor og behandling av utsatte tingsaker fra Idrettstinget 2023. Ekstraordinært idrettsting ble gjennomført digitalt den 26. oktober.

6.2 Trenerutvikling

Siden 2011 har Norges idrettsforbund og særforbundene samarbeidet målrettet om trenerutvikling gjennom rammeverket Trenerløypa, herunder Trener 1-, 2-, 3- og 4-utdanning, samt etter- og videreutdanninger. De tre siste årene har samarbeidet også omfattet idrettskretsene, slik at deres arbeid med trenerutvikling har blitt en del av Trenerløypa.

Fellesemner for Trener 1 ble i første omgang tatt i bruk av idrettskretsene, og gjennom 2023 benyttet flere særforbund fellesemnene i sine trenerutdanninger. I 2023 ble også en versjon av fellesemner i Trener 1, rettet mot trenere for ungdom, ferdigstilt. Denne versjonen brukes i hovedsak av særforbund som har litt eldre nybegynnere. Fellesemnene kan benyttes på tvers av de ulike særforbundenes utdanninger, noe som vil gjøre det enklere for trenerne når de går inn i nye trenerroller i andre idretter. På Trener 3-nivå arrangerer NIF og Olympiatoppen fellesemner som særforbundene kan benytte seg av. I september 2023 ble fellesemnene gjennomført i Oslo med trenere fra åtte ulike idretter.

Idretten samarbeider også om utdanning og utvikling av trenerutviklere (kurslærere). I 2023 gjennomførte NIF tre grunnkurs med over førti trenerutviklere fra særforbund og idrettskretser.

Trenerattesten
I 2021 lanserte NIF Trenerattesten i samarbeid med særforbundene, og i 2023 ble attesten implementert i særforbundene. Trenerattesten går gjennom de viktigste oppgavene og forventningene som stilles til treneren. Idrettstinget bestemte i 2021 at Trenerattesten skal være obligatorisk for alle trenere i norsk idrett. Trenerattesten finnes i tre versjoner for henholdsvis trenere i barneidretten, trenere i ungdomsidretten og for trenere i voksenidretten.

Trenerattesten setter en tydeligere standard for norsk idrett, slik at utøverne skal møte et likere og mer helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av trener, idrett eller klubb. Prosjektet utvikler også digitale løsninger for klubbene og særforbundene for å underbygge deres arbeid med å ivareta og utvikle sine trenere. Ved utgangen av 2023 hadde flere enn 50 000 unike trenere gjennomført trenerattesten. Mange er trenere for flere aldersgrupper, så totalt er det fullført omtrent 84 000 trenerattester, fordelt på cirka 47 000 i versjon barn, 30 000 i versjon ungdom og 7000 i versjon voksen.

6.3 Klubbutvikling

Idrettstinget vedtok i juni 2023 at gode og veldrevne idrettslag er et satsingsområde i tingperioden. Siden 2010 har NIF og særforbundene samarbeidet om et felles konsept for utvikling av klubber, og ved utgangen av 2023 hadde totalt 45 særforbund utdannet egne klubbveiledere gjennom et felles utdanningsprogram tilrettelagt av NIF. Totalt er 256 veiledere godkjent for å jobbe med utvikling i idrettslag og kan bistå dem med god drift og en enklere hverdag. I løpet av 2023 fullførte 21 nye veilederutdanningsprogrammet. 

Særforbund som benytter idrettens felles konsept, har organisert gode måter å bistå på i utviklings  og forbedringsprosesser i tilsluttede idrettslag. Det er ikke alle særforbund som har egne ressurser for å jobbe med klubbutvikling, men idrettslag i tilsluttet særforbund får tilbud og muligheter til å utvikle seg gjennom idrettskretsenes felles kompetanse  og utviklingsstøtte. 

I løpet av året ble det gjennomført tre fagforumer for 145 ansatte som jobber med kompetanse- og klubbutvikling i idrettslag. Nye ansatte i særforbund fikk introduksjon og opplæring i felles arbeid med klubbutvikling. 

NIF tilrettelegger både digitale og fysiske arbeidsformer og hjelpemidler til klubbene. Klubbguiden er digitale hjelpesider der klubbene kan finne maler, informasjon og eksempler for bruk i egen klubb. Trafikktall viser at 32 200 personer besøkte Klubbguiden i 2023. Et digitalt årshjul er utviklet for å forbedre planlegging og tilgjengelighet på klubbenes aktiviteter gjennom året. I 2023 hadde årshjulet 3700 administrative brukere.

Særforbund som jobber med god klubbkontakt og aktiv utviklingshjelp, rapporterer at de gir mer relevant hjelp til sine klubber, og at dialogen mellom forbund, kretser og klubber har økt og blitt bedre.

6.4 Dommerutvikling

Det skal ikke være tilfeldigheter som avgjør hvilke opplevelser barn og unge sitter igjen med etter å ha deltatt i norsk idrett. Som en del av arbeidet med en fellesidrettslig dommerutdanning ble attest for dommere i barneidretten lansert våren 2023. Dommerattesten gir et godt utgangspunkt for å lykkes som dommer, slik at barn og unge møter et helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av dommer, idrettslag og idrett. Ved utgangen av 2023 hadde 3404 personer tatt dommerattesten.

NIF arrangerte også frokostmøte for særforbund i november 2023 med temaet «Hva gjør vi når dommeren opplever hets, trakassering og uønskede hendelser?» Interessen rundt deling av erfaringer og forebyggingsarbeid innenfor dommerutvikling økte blant særforbundene det siste året.

Dommerattesten gir et godt utgangspunkt for å lykkes som dommer, slik at barn og unge møter et helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av dommer, idrettslag og idrett. Ved utgangen av 2023 hadde 3404 personer tatt dommerattesten.

6.5 Sunn idrett

I 2023 jobbet Sunn idrett aktivt for å fremme sunne idrettsmiljøer med gode holdninger og verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon. Sunn idrett jobbet for å implementere kunnskap i særforbundene og satset særlig på å øke kompetansen blant trenere i et utvalg idretter. Det ble også arrangert fire trenerkurs om kommunikasjon rundt mat, kropp og vekt. Kursene ble tilpasset lagidretter, estetiske idretter og utholdenhetsidretter og fikk svært god tilbakemelding.  

I desember 2023 leverte en arbeidsgruppe ledet av NIF «Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten» til Kultur- og likestillingsdepartementet. Sunn idrett var en sentral aktør i arbeidet med planen. 

Av store arrangementer gjennomførte Sunn idrett en digital fagkonferanse, i tillegg til et foreldrewebinar. Videre holdt Sunn idrett rundt 150 foredrag og andre undervisningsopplegg hos særforbund, idrettslag og skoler/toppidrettsgymnas.

Sunn idrett leverte også faglig innhold til undervisningsverktøyet «Nærmere best», som Senter for idrettsskadeforskning ved Skadefri gjennomførte på idrettsskolene. Videre bidro Sunn idrett som faglige rådgivere for forfatter Ole André Sivertsen i hans arbeid med boken «Bruksanvisning for tenåringskroppen», med tilhørende podkastserie. Utover dette satset Sunn idrett på å spre kunnskap gjennom egen nettside, nyhetsbrev og i sosiale medier. Analyser viste en økning i nettsidetrafikk. Videre var det en generell økning både i antall nyhetsbrevlesere og følgere i sosiale medier. 

6.6 Arbeidet med kjønnsbalanse

Idrettsstyret har satt seg som mål å få 40 prosent kvinnelige styreledere i idrettskretser og særforbund. I 2023 jobbet NIF målrettet for at særforbund og idrettskretser skulle tallfeste mål for kjønnsbalanse i eget planverk. Det er en økning på alle måltall fra 2022-rapporteringen, der 43 særforbund hadde måltall i sine strategiplaner for å arbeide med kjønnsbalanse. 42 særforbund hadde måltall i sine strategiplaner for å øke andelen kvinnelige trenere innen utgangen av 2023. 37 særforbund satte av øremerkede midler for å stimulere til flere kvinnelige ledere. Flere særforbund og idrettskretser organiserte egne valgkomitékurs med kjønnsbalanse som tema.

NIF utviklet i 2022 satsingen #GNIST i samarbeid med Innlandet idrettskrets. Målet var å øke mangfoldet og kvinnerepresentasjonen blant ledere og trenere i norsk idrett. Prosjektet ble utvidet til et nasjonalt konsept i 2022–2023 under navnet «Vi trenger deg». Det ble utarbeidet og videreutviklet en digital verktøykasse som inneholdt konkrete råd og anbefalinger for idrettslag som skal rekruttere kvinner inn i leder- og trenerverv. Nettsiden Vi trenger deg gir konkrete råd om rekrutteringen og tilgang til markedsmateriell. Det ble gjennomført kurs og skrevet en rekke artikler og filmer for å synliggjøre forbilder i norsk idrett. Det ble også gjennomført en nasjonal digital kampanje om arbeidet for å styrke kjønnsbalansen i norsk idrett.

Idrettens kvinnedag ble gjennomført 8. mars 2023 i samarbeid med Norges Fotballforbund og Norsk Tipping med samme tema. Det er fortsatt et stykke igjen før vi oppnår kjønnsbalanse i hele organisasjonen. Bedre kjønnsbalanse og like muligheter er prioriterte områder i langtidsstrategien for norsk idrett, «Idretten vil!» (2023–2027). 

6.7 Ungt lederskap

Andelen idrettsorganisasjoner uten et styremedlem under 26 år fortsatte å gå svakt nedover, fra 80,2 prosent i 2022 til 79,7 prosent i 2023. 5562 styremedlemmer, 861 nestledere og 994 styreledere var under 26 år i idrettsorganisasjonen i 2023.

Lederkurs for ungdom 15–19 år (del 1) ble gjennomført 15 ganger med totalt 254 deltakere i 2023. Kursets oppfølgingssamling (del 2) ble gjennomført 15 ganger med totalt 166 deltakere. 

Norges idrettsforbund og Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre (LOLSC) gjennomførte Norges olympiske akademi på Nansenskolen i Lillehammer 11.–13. august 2023 for 32 unge deltakere i alderen 18 til 29 år. Akademiet hadde færre deltakere enn normalt grunnet flommen «Hans». To deltakere representerte norsk idrett under Det internasjonale olympiske akademis Young Olympic Ambassador Session i Athen/Olympia i juni 2023. 

Norges idrettsforbund formaliserte i 2023 samarbeidet med Norges Studentidrettsforbund om et årlig mentorprogram for unge ledere i idretten. Deltakerne i programmet er unge ledere med styreverv i særforbund og idrettskretser samt ledere i studentidretten. Våren 2023 avsluttet et fjerde kull med unge ledere mentorprogrammet for unge ledere. Vårt fjerde mentorkull besto av 20 menteer og 20 mentorer. Høsten 2023 ble et femte kull startet opp med 19 menteer og 19 mentorer som deltakere. Mentorprogrammet gikk over en periode på ni måneder, med tre fysiske samlinger, to digitale samlinger og mentee–mentorsamtaler underveis i programmet. 

NIF og andre organisasjonsledd tilbyr flere seminarer, møteplasser og program for ungdom (13–19 år) og unge voksne (20–26 år) i organisasjonen. 

6.8 Barneidrett

6.8.1 Barneidretten 
Ved utgangen av 2022 var 491 203 barn mellom 6 og 12 år aktive medlemmer i norsk idrett. Dette er en økning på 18 017 fra 2021. Antall aktive medlemskap i denne aldersgruppen økte med 3,8 prosent i 2022. Dette er en veldig gledelig utvikling etter at vi mistet 28 000 medlemmer i denne aldersgruppen under pandemien. Vi er ikke tilbake på samme nivå som i 2017 med 511 152 medlemmer, men det jobbes nå godt med dette i hele organisasjonen. Det som også er gledelig å se, er at jenteandelen øker mest med 4,3 prosent siste år, mot gutteandelen, som øker med 3,4 prosent. Jenteandelen i denne aldersgruppen er nå på 46,9 prosent.

Rekruttering av nye årskull blant de yngste er kommet godt i gang igjen etter pandemien, og det gir positive utslag på aktivitetstallene. Etter samtaler med alle særforbund høsten 2023 er det NIFs inntrykk at det jobbes godt med dette i mange særforbund. Dette til tross for at det er krevende tider med krig i Ukraina, høye driftskostnader for idrettslagene og større utfordringer med å skaffe frivillige. 

NIF er opptatt av at idrettskretser og særforbund opprettholder kvalitetskravene til en god og trygg barneidrett. Det er viktig å følge opp «Bestemmelser om barneidrett» og «Idrettens barnerettigheter» kontinuerlig overfor idrettslagene, da det hele tiden kommer nye trenere, ledere og foreldre inn i idrettslagene. NIF opplever at det jobbes godt med barneidretten. Vi må likevel erkjenne at det trengs mer holdningsskapende arbeid i hele norsk idrett, slik at barn ikke blir overorganisert i én idrett, men får mulighet til allsidig lek og trening uten prestasjonspress. Tidlig spesialisering og økt fokus på prestasjon i for ung alder er en utfordring som det må jobbes aktivt med. Hele norsk idrett utfordres til å gi et tilbud, slik at alle som vil delta, får muligheten innenfor moderate økonomiske rammer. For dem som ikke har råd, må man søke å etablere lavterskelløsninger i det enkelte idrettslag i samarbeid med kommunen eller andre bidragsytere.

I 2023 fikk NIF flere henvendelser fra idrettslag hvor de ber om støtte og råd til å håndtere barn med utagerende atferd. Dette er en utvikling vi har sett komme snikende de siste årene, og som de frivillige ikke nødvendigvis har kompetanse til å håndtere.

Fagteam barneidrett, som består av én representant fra hver idrettskrets, jobbet godt også i 2023. Målet for teamet er bedre samhandling og utnyttelse av ressursene på tvers av kretser. Arbeidet i fagteamet har bidratt positivt, da kretsene har hyppig kontakt på tvers og tar ut synergier når det gjelder samhandling og utvikling. Denne måten å jobbe på får svært gode tilbakemeldinger fra representantene fra idrettskretsene, som ofte sitter alene med sitt fagansvar. 

NIF jobber kontinuerlig med å gjøre rollen som barneidrettsansvarlig kjent i alle idrettslag. Rollen er viktig for å gjøre «Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett» kjent for foreldre, trenere og ledere i idrettslagene. 

6.8.2 Allidrett for barn 
Allidrett er et variert og allsidig aktivitetstilbud hvor barn og ungdom får prøve flere idretter og aktiviteter i ulike miljøer. Omtrent 39 500 barn og 4100 ungdommer deltar på allidrett. Idrettslag kan ha allidrettsgrupper for både barn, ungdom og para. De kan søke NIF om oppstarts- eller utviklingsstøtte. NIF fordelte 799 000 kroner til 57 idrettslag i 2023. 

6.8.3 Barneidrettstreneren 
Barneidrettstreneren har nå eksistert et par år i sin nye form. Dette kurset er nå også tatt inn som en del av Trenerløype 1 i ti særforbund. Dette er svært positivt, da særforbund og idrettskretser kan samarbeide om dette kurset. Når du har tatt dette kurset på 14 timer, er du kommet godt i gang med Trener 1. 

I 2023 ble det gjennomført 48 barneidrettstrenerkurs over hele landet med totalt rundt 650 deltakere. 

6.9 Ungdomsidrett

6.9.1 Ungdomsidrett 
I aldersgruppen 13–19 år var det 297 589 aktive medlemmer i 2022. Antall aktive har økt med godt over 5000 de siste seks årene til tross for pandemi. Både antall aktive gutter og jenter i aldersgruppen økte fra 2021 til 2022, og begge kjønn styrket sin posisjon i seksårsperioden med henholdsvis 2,1 prosent for kvinner og 1,5 prosent for menn. 

I 2023 startet Norges idrettsforbund en satsing på aktivitets- og konkurranseformer for ungdom i alderen 13–16 år i samarbeid med utvalgte særforbund. Elleve særforbund fikk gjennom året innspill og testet ut ideer blant ungdom i målgruppen, ble utfordret og inspirerte hverandre til å finne nye former for aktivitet og konkurranse. Konkrete eksempler fra satsingen i 2023 er som følger: Svømmeforbundet utviklet konseptet «Prikketid», der utøverne skal treffe en bestemt tid, Curlingforbundet utviklet «UnoCurling», der lagene får og deler ut utfordrende kort underveis i spillet, og Friidrettsforbundet utviklet «Team Match» – et lagkonsept med kjente friidrettsøvelser som avsluttes med en jaktstartstafett. 

Post 3-rapporteringen for 2023 viser noe nedgang i særforbundenes score på arbeid med kriteriet ungdomsidrett. Nedgangen skyldes endring i kriteriene for 2023. 30 særforbund scoret 2 poeng og full pott i 2023. Dette er en nedgang på 6 særforbund siden 2022. 22 særforbund scoret 1 poeng, og 3 særforbund scoret 0 poeng på kriteriet ungdomsidrett i 2023. 

6.9.2 Ung-Frivilling Fond 
I 2017 mottok NIF 11 millioner kroner til Ung-Frivillig Fond (UFF) fra Kulturdepartementet. Målet med fondet er å bruke store idrettsarrangementer til å rekruttere flere unge frivillige til engasjement i idretten. Tilskuddet skal bidra til utvikling av gode modeller som kan videreføres og brukes på tvers av arrangementer og idretter. 

I 2023 fikk Innlandet idrettskrets, Trøndelag idrettskrets og Norges Volleyballforbund tildeling fra fondet. I tillegg fortsatte Norges Gymnastikk- og Turnforbund, som i 2022 fikk midler til prosjektet «Unge Ledere Eurogym 2024», sitt arbeid opp mot dette arrangementet i Bodø i juli 2024. 

Norges Skiforbund sluttførte prosjektet «Ung Frivillig» i forbindelse med Raw Air Vikersund, som ble gjennomført 17.–19. mars 2023. Dette programmet var en forlengelse av Ung Frivillig VM i 2022. Dessverre ble kun fire unge frivillige med i programmet til 2023-arrangementet, noe som viser at det kan være vanskelig å nå ut til de unge. Disse hadde heller ikke tilknytning til et idrettslag. 

Innlandet idrettskrets gjennomførte «Nettverkssamling for unge idrettsledere 2023» i forbindelse med Idrettsgallaen 2023 på Hamar, et kompetansehevende arrangement av og for unge ledere i norsk idrett. Deltakerne var blant annet med på ulike workshops om saker de kan jobbe med og iverksette i eget organisasjonsledd når de kommer hjem, og laget seg en handlingsplan som de vil jobbe videre med i sine utvalg og styrer.

Norges Gymnastikk- og Turnforbund jobbet godt gjennom hele 2023 med programmet for «Unge Ledere Eurogym 2024». Forbundet gjennomførte mye av programmet og brukte unge frivillige som rådgivere i selve utformingen av arrangementet. De rekrutterte flere unge frivillige enn målsettingen, og de er svært engasjerte i oppgavene. Under Eurogym 2024 vil de unge frivillige være en del av en frivillighetsstab på omtrent 400. Det er ønskelig at de tar på seg ansvaret som mellomledere eller følger en mellomleder tett. De skal få ansvaret for oppgaver som Chillzone, Funzone og sosiale medier.

Trøndelag idrettskrets gjennomførte Nettverkssamling for unge ledere i forbindelse med Idrettsgallaen i 2024. De gjorde gode forberedelser høsten 2023 og gjennomførte en tredagerssamling for dyktige og engasjerte unge frivillige i begynnelsen av januar 2024. 

Norges Volleyballforbund fikk tildeling fra fondet ultimo 2023 og starter arbeidet med Ungt lederskap i 2024 med sikte på EM i sittevolleyball i 2025. De skal også aktivt rekruttere mennesker med funksjonsnedsettelser som unge ledere.  

6.9.3 FoU-arbeid 
NIF har de siste årene hatt noe midler til forskning på sentrale temaer. Fra post 3 blir det årlig satt av midler som kan gå til forskning på barne-, ungdoms- og breddeidrett. Følgende forskningsprosjekter pågikk i 2023:

• Paraidrett: NIF har en avtale med Norges idrettshøgskole (NIH) om delfinansiering av en stipendiatstilling i et forskningssamarbeid knyttet til prosjektet «Hva fasiliterer deltakelse i idrett for unge med funksjonsnedsettelse?» i perioden 2021 til 2026. En av fire artikler er ferdigstilt. Første studie (2022) er en oversiktsartikkel om hvordan forskere forstår og undersøker deltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser i idrettskonteksten. I 2023 ble arbeidet rettet mot planlegging og datainnsamling for de to neste studiene i forskningsprosjektet. Disse studiene handler begge om å undersøke hvordan medlemmer med funksjonsnedsettelser opplever sin idrettsdeltagelse. En studie omhandler forståelsen av dette i dybden «her og nå», mens den andre studien ser på dette i retrospekt.
• Ungt lederskap: NIF inngikk en avtale med Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (FOBU) ved NIH i februar 2023 om delfinansiering og samarbeid rundt forskningsprosjektet «Ungt lederskap». Prosjektet så særlig på 1) ungdomsutvalg på ulike nivåer i norsk idrett og 2) lederkurs for ungdom 15–19 år. Administrativt ansatte i NIF samarbeidet med forskerne bak rapporten i hele 2023. Den endelige rapporten inneholder forslag til konkrete tiltak som kan bidra til å styrke ungt lederskap i idrettsorganisasjonen. Rapporten finner du her. 
• Tilskudd til Senter for idrettsskadeforskning (NIH): NIF ga i 2023 økonomisk støtte til Senter for idrettsskadeforskning for å utvikle forskning på forebygging, behandling og rehabilitering av idrettsskader. Forskning på forebygging, behandling og rehabilitering av idrettsskader er et prioritert område i den gjeldende forskningsplanen for norsk idrett.

6.10 Paraidrett

6.10.1 NIFs rolle 
NIFs rolle som paraplyorganisasjon og paralympisk komité legger premissene for arbeidet på området paraidrett med de fire målgruppene bevegelseshemmede, utviklingshemmede, hørselshemmede og synshemmede. Idrettsstyret anser det som viktig at NIF legger til rette for fellesidrettslige og kompetanserelaterte tiltak som kan synliggjøre aktivitetene, sikre finansieringen og øke kompetansen. Hele norsk idrett skal kunne tilrettelegge for et mangfoldig og inkluderende aktivitets- og konkurransetilbud for paraidrettsutøvere. Det er særforbundene som har ansvar for idrettsaktiviteten, mens NIF og idrettskretsene skal bidra med synliggjøring, rådgivning og koordinering av arbeidet med paraidrett. 

6.10.2 Rekrutteringstiltak 
Rekrutteringen til idrettslagene foregår primært ved å styrke idrettslagenes kompetanse og motivasjon for å legge til rette for paraidrett. Det er særforbundene som er ansvarlige for utvikling av idrettsaktiviteten i idrettslagene. NIF gjennomfører temamøter for særforbundene hvor det blir tatt opp ulike utfordringer, og særforbundene deler informasjon om hvordan de jobber for å lykkes med rekruttering. NIF har også en rådgiverfunksjon overfor særforbundene. I idrettskretsene er det rådgivere innen paraidrett som bidrar i rekrutteringsarbeidet sammen med særforbund og særkretser. Arbeidsgiveransvaret for rådgivere i paraidrett ligger hos idrettskretsene, mens fagansvaret ligger hos NIF. I 2023 hadde NIF, i samarbeid med idrettskretsene, felles mål og møteplasser for å få større likhet i arbeidet med paraidretten i idrettskretsene. 

I tillegg til den generelle aktiviteten i idrettslagene ble det gjennomført mange rekrutterings- og synliggjøringstiltak lokalt i 2023. Særforbund gjennomførte 30 kurs om paraidrett for trenere og ledere innenfor ulike idretter. Kurset «Tilrettelegging paraidrett» ble gjennomført 23 ganger av kurslærere i idrettskretsen. I tillegg gjennomførte idrettskretsene webinarer og temakvelder om temaer knyttet til paraidrettsfeltet. 54 særforbund oppgir at de har paraidrett som en del av trenerutdanningen. Dette omfatter også E-læring paraidrett, som ble revidert i 2023. Arbeidet med Parakompetansebanken er videreført. Den har som mål å gi trenere mer kunnskap om trening av paraidrettsutøvere. 

Idrettsregistreringen viser at det ved utgangen av 2022 var 10 484 parautøvere registrert som medlemmer i norsk idrett, noe som er en økning fra året før. I 2023 rapporterer 51 særforbund at de har et reelt aktivitetstilbud til parautøvere. Det er 47 særforbund som har et konkurransetilbud til paraidrettsutøvere. Mange har også integrert konkurranseaktivitet som egne klasser eller annen tilrettelegging i samme konkurranse som utøvere uten funksjonsnedsettelse. 

6.10.3 Parastrategi for norsk idrett 
I januar 2022 ble «Én idrett – like muligheter. Parastrategi for norsk idrett 2022–2027» vedtatt av idrettsstyret. Målet med parastrategien er at norsk idrett skal stå samlet om ambisjonen «én idrett – like muligheter – uansett».

Det er sju prioriterte strategiske målområder i parastrategien: 1) breddeidrett, 2) toppidrett, 3) kompetanse, 4) kommunikasjon, 5) anlegg, 6) aktivitetshjelpemidler, tegnspråktolk og ledsagerordninger og 7) partnerskap og samarbeidsaktører. Det er 49 særforbund som oppgir at de har mål for paraidrett i eget planverk.

Det ble gjennomført seks temamøter for særforbund og idrettskretser med relevante tema knyttet til alle målgruppene i paraidretten. Her var det innlegg fra særforbund og andre foredragsholdere, og alle temamøtene var relatert til de strategiske målområdene i parastrategien. 

Arbeidet med paraidrett i idrettskretsene er forankret i fagteam paraidrett, som består av én rådgiver som jobber med paraidrett, fra hver idrettskrets. Fagteamet ledes av NIF, og alle idrettskretsene følger opp felles mål for arbeidet med paraidrett. 

I løpet av året gjennomførte NIF flere møter med eksterne samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner hvor felles utfordringer rundt aktivitetshjelpemidler, ledsagerordninger og tegnspråktolk ble diskutert. 

NIF, særforbund og idrettskretser jobbet godt med utvikling av paraidretten gjennom hele året, og parastrategien har ført til et løft for paraidretten i hele norsk idrett.

Hele norsk idrett skal kunne tilrettelegge for et mangfoldig og inkluderende aktivitets- og konkurransetilbud for paraidrettsutøvere.

Idrett for mennesker med utviklingshemming og Special Olympics 
Formålet til Norges idrettsforbund er å arbeide for at alle mennesker skal ha mulighet til å drive med idrett ut fra egne ønsker og behov. Med visjonen «idrettsglede for alle» betyr det selvfølgelig også personer med utviklingshemming.

Omtrent 25 000 personer er registrert med diagnosen utviklingshemming i Norge i dag. Idrettslagene har tilbud til personer med utviklingshemming i ordinære aktiviteter eller i egne grupper med tilpasset aktivitet. Idretts-Norge har i underkant av 10 500 registrerte aktive medlemmer med funksjonsnedsettelse. Blant disse utgjør personer med utviklingshemming en stor andel, uten at vi har konkrete tall på dette for 2023. 

Det er en felles forståelse innenfor den norske idrettsmodellen at idrettstilbudet til målgruppen først og fremst er breddeidrett, og at aktiviteten skal foregå i idrettslagene. Fra 17. til 25. juni 2023 ble det arrangert Special Olympics World Games i Berlin. 7000 utøvere fra 190 nasjoner deltok. Norges delegasjon besto av 43 utøvere som konkurrerte i 10 ulike idretter. Utøvere fra badminton, bowling, friidrett, golf, håndball, judo, ridning, rytmisk gymnastikk, svømming og turn deltok. Special Olympics Norge tok totalt 51 medaljer; 16 gull-, 22 sølv- og 13 bronsemedaljer. Special Olympics World Games er et internasjonalt breddeidrettsarrangement, som primært har som mål å gi aktive deltakere med en utviklingshemming en motivasjon til ytterligere aktivitet i idrettslagene. Special Olympics Norge ble etter Berlin-lekene trukket fram som en av nasjonene med best mediedekning. World Games ble dekket av NIFs egen kommunikasjonsavdeling samt NRK, TV BRA og flere lokale medier. Økt mediedekning, profilering og synlighet, både internt i idretten og i samfunnet for øvrig, er i Én idrett, like muligheter, Parastrategi for norsk idrett, 2022–2027 nevnt som et viktig virkemiddel for å øke rekrutteringen i idrettslagene. 

6.10.4 Døveidretten 
Målet er at idrettsutøvere med hørselshemming skal inkluderes i klubb- og særforbundsaktivitet. Samtidig er det viktig å ivareta og utvikle døveidrettslagene i Norge. Døve og hørselshemmede utøvere er i større grad enn tidligere medlemmer av ordinære idrettslag istedenfor døve-
idrettslag. Det er derfor vanskeligere for døveidrettslagene å opprettholde gode tilbud, og flere av døveidrettslagene ser seg nødt til å oppløse seg. Mjøsa Idrettslag ble oppløst i løpet av 2023, og det er nå seks døveidrettslag igjen i Norge. 

For å styrke rekrutteringen og bidra til at særforbundene har mest mulig kompetanse på dette feltet, har idrettsstyret opprettet et utvalg som skal se på særskilte utfordringer, være norsk idretts bindeledd mot de internasjonale døveidrettsorganisasjonene samt bidra til at Norge sender kvalitetsmessig gode tropper til Deaflympics  annethvert år. NIFs administrasjon har sekretærfunksjon for utvalget.

6.11 Inkludering og mangfold

6.11.1 Aktivitetsguiden 
NIF videreførte intensjonsavtalen med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2023. NIF fikk tildelt midler til to prosjekter, Aktivitetsguiden og inkludering av flyktninger, gjennom ordningen «Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner». 

1 million kroner ble benyttet til å videreutvikle tiltaket Aktivitetsguiden i åtte idrettsråd. Aktivitetsguidene har informert familier om norsk idrett og hjulpet over 1800 barn og unge inn i idrettsaktiviteter i løpet av 2023.

6.11.2 Flyktningmidler 
NIF benyttet i tillegg 1 556 000 kroner fra IMDi i samme ordning til arbeid med inkludering av flyktninger i idrettstilbud, samt  videreførte 5 millioner kroner i prosjektmidler mottatt fra Gjensidigestiftelsen over en treårsperiode (2022–2024) til samme formål. NIF utlyste midlene til idrettsråd og idrettslag og opprettet en søknadsordning hvor idrettskretsene tok første trinn i søknadsbehandlingen. NIF opplevde stor pågang av søknader og tildelte midler til 111 idrettslag/idrettsråd som aktiviserte over 2100 flyktninger. Aktivitetene ga flyktningene et kjærkomment avbrekk fra en krevende hverdag. Idrettslagene la ned en formidabel innsats i dette arbeidet. 

 6.11.3 Inkludering i idrettslag 
Norges idrettsforbund mottar årlig et eget tilskudd fra KUD over spillemidlene til ordningen «Inkludering i idrettslag». Formålet med ordningen er å tilrettelegge for at barn og ungdom som står overfor økonomiske og/eller kulturelle barrierer for deltakelse, kan delta i idrettsaktivitet i et idrettslag. Målgruppene er barn og ungdom med minoritetsbakgrunn og barn og ungdom fra familier med vedvarende lavinntekt. Jenter med minoritetsbakgrunn er spesielt prioritert.

Norges idrettsforbund kanaliserer midlene videre til utvalgte idrettsråd og idrettskretser tilknyttet områder med høy andel innvandrere og barnefattigdom, som igjen tildeler midlene til støtte for tiltak/idrettstilbud i idrettslag. 

Norges idrettsforbund mottok 25 millioner kroner i 2023 og fordelte midlene videre til 17 idrettsråd og idrettskretser. 453 idrettslag gjennomførte 1116 tiltak/idrettstilbud. Midlene bidro til å inkludere målgruppene i ordinære idrettstilbud samt deltakelse i åpen hall, ferietilbud og ulike kurs. 

Totalt inkluderte idrettslagene opp mot 87 000 barn og unge i sine idrettstilbud, i tillegg til idrettsrådskoordinerte tilbud som involverte om lag 12 000 barn og unge. 222 av de 1116 tiltakene gikk til å dekke personlige utgifter til 10 894 barn og unge. Alle tiltakene bidro til å senke terskelen for deltakelse slik at deltakerne kunne delta i idrettsaktivitet på lik linje med andre medlemmer.

Økonomi skal ikke være en barriere for barn og unges deltagelse i norsk idrett.

6.11.4 Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse 
«Økonomi skal ikke være en barriere for barn og unges deltagelse i norsk idrett». Vedtaket fra idrettsstyrets møte i mars 2022 ligger fortsatt til grunn for arbeidet, og idrettsstyret sluttet seg til det pågående arbeidets prioriteringer med å hindre økonomi som barriere i idrettsstyremøtet i mars 2023. 

2023 ble sterkt preget av prisvekst på flere varer og tjenester og mange rentehevinger. Dette påvirket idretten og barn og unges mulighet til å delta, fordi mange familier fikk dårligere råd. I de største byene og utsatte bydeler har idretten lenge kjent på disse utfordringene, men flere organisasjonsledd fra større deler av landet rapporterer nå om ubetalte medlemskontingenter, treningsavgifter og andre kostnader for idrettsdeltakelse. 

12. mai 2023 mottok Norges idrettsforbund tildelingsbrev på 125 millioner kroner over spillemidlene fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Tilskuddet var en ekstrainnsats for å gi alle barn og unge like muligheter til å delta i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett eller fysisk aktivitet, uavhengig av hvem de er, hvor de bor, og hva foreldrene tjener. 103 idrettsråd og 10 idrettskretser fikk i oppgave å fordele midlene til idrettslag. 4379 idrettslag mottok midler fra denne tilskuddsordningen i 2023. Administrasjonen i Norges idrettsforbund la til rette for flere informasjons- og erfaringsutvekslingsmøter for organisasjonsleddene og sto for teknisk tilrettelegging og utbetaling av midler direkte til idrettslag etter vedtak om fordeling i organisasjonsleddene. 

20. desember 2023 mottok Norges idrettsforbund tildelingsbrev på 100 millioner kroner over saldert statsbudsjett i 2023 til samme formål. Midlene skal fordeles av 103 idrettsråd og 11 idrettskretser i 2024. I dyrtiden vi lever i, håper og forventer Norges idrettsforbund at midlene kommer godt med i idrettslagenes arbeid med å inkludere alle barn og unge mellom 6 og 19 år.

Idrettstinget 2023 gjorde i sak 18.19: «Tiltak mot økonomiske barrierer» følgende vedtak:

• Idrettsstyret bes utarbeide en nasjonal tiltaksplan mot økonomiske barrierer. Planen skal legges frem for diskusjon på Ledermøtet i 2024, og fremmes for vedtak til Idrettstinget i 2025.
• Det skal så raskt som mulig iverksettes en oppdatert kartlegging av de største kostnadsdriverne i norsk idrett. 
• Idrettsstyret bes å sikre at idretten for alle, er en arena for inkludering og forebygging av utenforskap pga. de økonomiske barrierer.

Norges idrettsforbund utforsket høsten 2023 ulike alternativer for oppfølging av tingvedtakene og gjennomførte flere innspillsmøter på administrativt nivå for idrettskretser og særforbund. NIF tilrettela også for et eget innspillsmøte med eksterne kompetansemiljøer og hadde dialog med andre relevante aktører. Mot slutten av året ble det bestemt at Deloitte vil bidra til arbeidet med videre oppfølging av tingvedtakene. Dette er en del av den nye samarbeidsavtalen mellom Norges idrettsforbund og Deloitte. 

Norges idrettsforbund vurderte alle 55 særforbund etter kriteriet «økonomi som barriere» som en del av rapporteringen og forvaltningen av spillemidler over post 3. 28 særforbund scoret 2 poeng og full pott på kriteriet i 2023. 22 særforbund scoret 1 poeng, og 5 særforbund scoret 0 poeng på kriteriet. Scorene er stabile siden 2022. 

Idrettsorganisasjonen skal gjøre det vi kan for å begrense kostnadsnivået for idrettsdeltakelse, slik at barne- og ungdomsidretten generelt er tilgjengelig. Idrettsorganisasjonen må i tillegg samarbeide med det offentlige og andre som organiserer eller bidrar til fritidsaktivitet for barn og unge, med tanke på å sikre egne ordninger for å dekke kostnader til idrettsdeltakelse for barn og unge i familier som ikke har råd. 

Norges idrettsforbunds samarbeid med det offentlige på dette området er sterkt knyttet til oppfølging av Fritidserklæringen, som ble signert på nytt av regjeringen, KS, NIF og en rekke andre frivillige organisasjoner i august 2022. Fritidserklæringen har som mål å ivareta artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, som omhandler barns rett til å delta i fritidsaktiviteter, og som sier at alle barn må ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre, uavhengig av blant annet familiens økonomiske situasjon. 

Norges idrettsforbund var en av organisasjonene som grunnla samarbeidet «Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge» (NDFU) i 2013, og har siden vært medlem av styringsgruppen. NDFU formidler og utvikler verktøyet ALLEMED og drifter tiltak som nettsiden inkluderendefritid.no, som synliggjør kommuners oppfølging av Fritidserklæringen basert på indikatorer utviklet av NDFU i samarbeid med Fafo.

Idrettsorganisasjonen skal gjøre det vi kan for å begrense kostnadsnivået for idrettsdeltakelse, slik at barne- og ungdomsidretten generelt er tilgjengelig.