Det er svært viktig at idrettslag som legger ut bilder på sine sosiale medier og nettsider har spurt fotografen om det er greit at de bruker bildene til disse kanalene. NIF opplever at mange idrettslag har brukt bilder de ikke har rettigheter til, og får krav fra fotografen på mange tusen kroner.
I den digitale verden vi lever i, er det enkelt å laste ned et bilde fra internett gjennom et enkelt google-søk. Mange er nok ikke klar over at det er ulovlig å bruke disse bildene uten samtykke fra fotograf.
Skriftlig avtale med fotograf
Det eneste tilfellet et idrettslag kan bruke bilder gratis er når de har fått bilder direkte fra fotograf som godkjenner gratis bruk på nett og eventuelt i sosiale medier. Det bør helst være en skriftlig avtale mellom fotograf og idrettslag. Når idrettslaget bruker bildet skal fotografen alltid krediteres for bildene som brukes.
Bilder kan ikke sendes videre til andre aktører så sant dette ikke er avklart med fotografen selv.
Hentet inn samtykke?
Samtidig er det viktig å påpeke at det også er fotografens plikt å sørge for at riktig tillatelse og samtykke er hentet inn for hvert enkelt bilde. (link til samtykkeskjema)
Norges idrettsforbund har flere eksempler på at idrettslag har brukt bilder ulovlig.
For noen år tilbake hadde flere idrettslag lastet ned et bilde av et norgesflagg fra Google i forbindelse med at de ønsket sine medlemmer en god 17. mai. De endte alle sammen opp med et krav på 5000 kroner fra fotografen. NIF ble også bedt om hjelp i forbindelse med at en golfklubb hadde lagt ut et bilde de ikke hadde rettighet til i en powerpoint på hjemmesiden. Dette oppdaget fotografen som krevde 5000 kroner. For bare noen uker siden kom det et krav til et idrettslag som hadde brukt et lite portrettbilde av en skiløper på sine nettsider i forbindelse med et seminar. De fikk krav på 6000 kroner.
Hvem eier?
I Norge er det åndsverksloven som regulerer til fotografiske verk. Derfor har vi laget noen tips og råd, i samarbeid med NTBScanpix, for hvordan du kan gå fram når du ønsker å bruke et bilde du ikke eier selv.
Dette er hovedreglene:
- Du kan ikke bruke eller publisere bilder som du ikke eier rettighetene til eller har kjøpt brukslisens til.
- Brukslisens kan du få kjøpt av fotografen eller et bildebyrå som representerer fotografen.
Vanlige misforståelser om opphavsrett:
- ”Jeg er med på bildet, da kan jeg publisere det selv.” – Feil
Eksempel: Du er på et offentlig arrangement, en fotograf tar et bilde av deg sammen med en profilert person. Bildet blir publisert. Du har ikke rett til å publisere dette bildet selv, ikke engang på en lukket Instagram-konto. For å publisere bildet må du først avtale dette med den som har salgsrettighetene til bildet. Det kan være et bildebyrå, men også fotografen selv.
- ”Bildet ligger på nett uten kreditering og vannmerke – da kan jeg bruke det fritt.” – Feil
Eksempel: Du finner et fint bilde på nettet som ikke er merket på noe vis, verken med fotografnavn eller vannmerke. Du kan ikke automatisk publisere dette bildet. Det er ditt ansvar å sjekke hvem som eier bildet.
- ”Det er uklart hvem som har opphavsretten til bildet – da kan jeg bruke det fritt" – Feil
En tommelfingerregel er at det stort sett alltid er fotografen som har opphavsretten til et bilde. Medier og andre som ønsker å bruke bildet kjøper publiseringsrett til avtalte bruksområder og tidsrom. Ofte overlater fotografen salgs- og bruksrettighetene til et bildebyrå som forvalter og ivaretar fotografens rettigheter.
Eksempel: Sjekk hvem som er bildekreditert. Ta kontakt med bildebyrået for å avklare om du kan publisere bildet. Hvis det ikke er et byrå som er kreditert, kontakter du fotografen. Når du kjøper et bilde gjennom et bildebyrå, får du tydelig veiledning om hvor, når og hvor lenge du har rett til å publisere et bilde. Egentlig kjøper du ikke selve bildet, men retten til å bruke det.
Les også om Rettningslinjer for publisering av bilder og film.