Toppidrett
Jeg vil jeg åpne med å uttrykke min stolthet over idrettsprestasjonene vi stadig greier å frembringe i norsk idrett og som virkelig viser hvilken plass idretten har i Norge. Verdens nest beste idrettsnasjon målt etter folketall – det er ganske ufattelig, synes jeg.
Til tross for korona, har det ikke noen steder vært trent mer og bedre i norsk idrett, enn i toppidretten. Den norske toppidrettsmodellen krever et nært og godt samarbeid mellom særforbund og NIF ved Olympiatoppen. Tvers gjennom pandemien har norsk toppidrett fortsatt prestert meget gode resultater og til de grader levert. Jeg er imponert over utøverne og vil skryte av dem. All ære også til særforbundenes gode og solide arbeid.
Breddeidretten
Da det ble stille på idrettsarenaen, ropte tomrommet høyt etter lek, konkurranse, samhold og et yrende idrettsliv. Idrettens egenverdi av glede og fellesskap handler om hvor stor del vi er av manges hverdag, hva vi betyr og om konsekvensene for enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn.
Jeg er full av respekt for alle idrettslag, alle ildsjeler og alle utøvere som hele tiden forsøkte å få til idrett, levere digitale alternativer til trening, men aldri ga opp. Jeg vet at vi nettopp derfor kommer mye raskere tilbake.
Og det å komme tilbake er noe av det viktigste for hele norsk idrett akkurat nå, etter frafallet av både medlemmer og frivillige på grunn av koronaen. De endelige tallene for 2021 kommer først nå primo juni – og jeg må si vi alle er veldig spente på hva disse tallene kommer til å vise.
Vi skal bygge samfunn!
Det er mye idrettsbevegelsen har lært av de siste årene, men én ting er for meg klarere enn det meste annet: Norsk idrett trenger ikke sette sitt lys under en skjeppe – det er ingen grunn til beskjedenhet over den rollen vi spiller i å skape de gode samfunnene. Gjennom å levere idrett i en landsomfattende, stor og tilstedeværende organisasjon spiller norsk idrett en samfunnsrolle ingen andre kan måle seg med. Men, dere, det gjenstår fortsatt mye arbeid.
For eksempel:
- Personer med funksjonsnedsettelser har heller ikke i idretten like forutsetninger som andre i samfunnet vårt. Norsk idrett ønsker seg et paradigmeskifte, har vedtatt og gjennomfører en egen parastrategi, et krafttak for de samme personene i idretten. Én idrett – like muligheter viser hvilken rolle vi kan
- Eller vi kan trekke frem kjønnsmangfold. Selv om idretten også her er en del av samfunnet, vil vi ikke være tilfredse med å speile kjønnsbalansen ellers. Vi er fortsatt ikke i mål! Jeg opplever at arbeidet med å sikre en bedret kjønnsbalanse i norsk idrett, har stor oppmerksomhet. Og, ja, vi ser resultater. Idrettsstyret er stadig utålmodig, og jeg minner om vår ambisjon om 40 prosent kvinnerepresentasjon blant styreledere. Jeg håper alle systematisk jobber for å nå dette fellesmålet.
- Et annet eksempel er fysisk inaktivitet. Det er et stort – og økende – samfunnsproblem. Norsk idrett løfter frem det som vår organisasjon gjør både når det gjelder selve idrettstilbudet, som er massivt stort, men også når det gjelder å legge til rette for mer egenorganisert aktivitet i samfunnet.
- Et annet problemområde er spiseforstyrrelser og utfordringer med mat og ernæring. Dette problemet har økt veldig gjennom pandemien. Norsk idrett har ikke alene løsninger for dette, men vi bidrar sterkt med informasjon og kunnskap ikke bare til vår egen organisasjon, men også til foreldre, skoler og lokalsamfunn. Derfor har vi også tatt initiativ overfor myndighetene og ulike fagmiljøer, med utgangspunkt i at vi ønsker å bruke vår kompetanse for bedre å løse denne samfunnsutfordringen. Det er ingen tvil om at spiseforstyrrelser er spesielt krevende innen idretten på alle nivåer.
- Et siste eksempel: Vi skaper ikke idrettsglede for alle dersom noen blir mobbet, utelukket, diskriminert eller trakassert. Gjennom alt vi gjør for å skape en etisk og trygg idrett viser vi at vi mener alvor med vår egen visjon. Vi gjør norsk idrett til en enda tydeligere, enda tryggere og en enda mer verdibasert organisasjon.
Vi må vite at vi fortsatt kommer til å bli utfordret og pekt på. De utfordringene skal vi ta, fordi vi kan!
Vi vil fortsette å sette standarder, ytterligere styrke vår posisjon og vår rolle. Det kommer samfunnet til å tjene på – og det kommer Norges idrettsforbund også til å tjene på. Vi skal ikke følge utviklingen, vi vil lede den!
Én idrett – like muligheter
For å vise kraften i hva vi kan få til vil jeg gjerne utdype litt mer om idrett for personer med funksjonsnedsettelser. Gjennom implementering av parastrategien vår er mitt mål at samtlige 9 500 idrettslag skal vite at det finnes gode, søkbare ordninger som gjør det enklere å tilrettelegge for at alle, uansett funksjonsnivå, kan drive idrett i idrettslagets nærmiljø. Vi har alle et ansvar for at dette faktisk skjer, og takket være de særforbund som allerede er om bord og alle de som er i ferd med å bli med, kommer vi til å rekke langt forbi status quo – til det beste for en inkluderende idrett og for et inkluderende samfunn.
En sentral del av arbeidet med Én idrett – like muligheter er å utvikle idretts- og arrangementstilbudet for mennesker med utviklingshemming. Dette sees i sammenheng med den pågående implementeringen av parastrategien i det enkelte særforbund.
NIF er også nasjonal komité for Special Olympics internasjonalt. I den sammenheng har vi en ambisjon om at vi, sammen med dere og andre samarbeidspartnere, skal arrangere Special Olympics Norgesleker.
Det at vi blir utfordret på dette feltet av store og sterke samfunnsaktører, er med å flytte norsk idrett i riktig retning på dette området.
Og vi leverer på å styrke samfunnsrollen vår.
Fremtidens idrettsorganisasjon
Også det siste året har idrettsstyret og jeg lagt vekt på bedre samhandling, skape mer gjensidig tillit og et enda sterkere fellesskap. Tillit er en nøkkelverdi i det norske samfunnet, men det er også en nøkkelforutsetning for oss ledere. Vi vil få alle i idretten til å kunne dra enda bedre i samme retning, samarbeide enda bedre, fjerne mistenksomhet, fremsnakke hverandre og på den måten bygge én idrett basert på hverandres gjensidige styrker.
Også denne våren har jeg gjennomført individuelle samtaler med alle idrettskretslederne, og i løpet av høsten gleder jeg meg til å møte ledelsen i alle særforbund.
Overordnet mål er at vi skal bygge tillit til at vi vil hverandre vel, basert på bedre og mer åpen kommunikasjon og hyppigere avsjekkpunkter for å sikre at vi alle beveger oss i samme retning.
Til det siste vil jeg slå et slag for vårt eget nye Klubbhus på Ullevaal stadion. Rett utenfor mitt kontor er det etablert gjestearbeidsplasser og møterom til fri avbenyttelse for de øverste tillitsvalgte i norsk idrett. Nøkkelen ligger i resepsjonen. Velkommen skal dere være.
Takk til alle som stiller opp
Våre beslutninger og idrettens daglige ledelse på alle nivåer skjer i all hovedsak gjennom frivillig innsats. Jeg er sikker på at uten frivillighet, ingen idrett, og jeg er stum av beundring over all den tid, alt engasjement og all innsats som legges ned av frivillige i idretten hver eneste dag. Vi trenger å anerkjenne og løfte frem alle som gir av sin tid til beste for vår felles lidenskap – nemlig norsk idrett.
Derfor ber jeg dere som ledere i norsk idrett, reise dere alle sammen. Gi dere selv og alle andre frivillige en god applaus.
Tusen takk skal alle sammen ha.
Internasjonalt samarbeid
I løpet av det siste året har norsk idrett fortsatt å være tydelige i det internasjonale arbeidet. Jeg har truffet mange dyktige kollegaer i internasjonal idrett, og tillitsvalgte fra norsk idrett jobber godt utenlands. Spesielt har jeg lyst til å trekke frem og takke Lise Klaveness og Norges Fotballforbund for så tydelig å fremme fotballtingets – og jeg vil legge til norsk idretts syn – på menneskerettighetssituasjonen i Qatar.
Det å være bevisst de verdiene Norge har og heldigvis deler med mange andre, de verdiene norsk idrett har, og å løfte dem frem, er bare litt av hva det vil si å være med på å jobbe konstruktivt sammen med andre i internasjonal idrett. Vi nyter respekt i internasjonal idrett og ønsker å være den tydelige stemmen, sammen med andre som tenker som oss.
Etter min mening må vi også vise i praksis hva vi står for og hvordan vi gjør ting her hjemme. Jeg mener at vi må sikre finansiering og forankring, slik at særforbund og norsk idrett som helhet, i større grad enn nå kan stå som vertskap for internasjonale idrettskonkurranser og arrangementer.
Styrke rammevilkårene
I den daglige virksomheten vil jeg gjerne understreke et sterkere og mer målrettet arbeid for å bedre rammevilkårene for idrettsbevegelsen. Endelig landet momskompensasjonen som full og rettighetsfestet – og det er ikke kommet av seg selv.
Takk til alle dere som har jobbet systematisk og over lang tid for å få til dette.
I denne sammenhengen er det også naturlig å trekke frem vårt samarbeid med Kulturdepartementet. Hele tiden under pandemien og nå etterpå har både politisk og administrativ ledelse vært lyttende og imøtekommende. Vi har forskjellige roller, men å være hverandres kritiske venner gir resultater. En god dialog har gitt vilje til aktivt å gjøre noe med etterslepet, til å se på hvordan idrettens andel av spillemidlene er blitt brukt og ikke minst en gjensidig åpenhet og trygghet. Takk skal dere ha.
Først og fremst anlegg
Vår sterke og stadige påpekning av anleggsmangel og mangel på finansiering av anlegg, har gitt både en historisk sterk prioritering av anlegg innenfor spillemidlene, men også noe som nærmer seg løfter fra både regjeringen og andre partier på å få til en enda bedre anleggsfinansiering enn vi har i dag. Dette er eksempler på gode prioriteringer og langsiktig målrettet påvirkningsarbeid gjennom hele organisasjonen.
Hva gjelder satsing på anlegg, ønsker jeg og Idrettsstyret en real anleggsreform der vi får ned etterslepet, skjøter på finansieringen over statsbudsjettet og får ned finanskostnadene for idrettslag som bygger anlegg.
På vegne av hele norsk idrett, med idrettsstyret i spissen, er jeg svært stolt over at vi klarte å skaffe, og ble tildelt 2,1 milliarder kroner ekstra til idrett i koronaperioden. Det er utrolig mange penger.
Vi har et sterkt søkelys på rammebetingelser, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle sammen for et godt samarbeid på dette området.
Nytt nasjonalt toppidrettssenter
Arbeidet med å få på plass et nytt nasjonalt toppidrettssenter på Sognsvann har foregått samtidig og parallelt med våre øvrige saker. Kulturdepartementet bevilget penger i 2020 og i 2021 til forstudium og prosjektering.
Vi jobber hele tiden tett med Norges idrettshøgskole, Oslo kommune, særforbundene og idretten i Oslo overfor politiske partier, Storting og regjering. Målet er å få på plass et bindende vedtak og penger allerede i statsbudsjettet for 2023, selv om vi allerede nå vet at dette blir krevende, i lys av dagens situasjon.
Ny langtidsplan
Skal vi klare å fortsette utviklingen må vi også utvikle oss selv som organisasjon. Tunge, og til tider krevende prioriteringer for å kunne investere i digitalisering, kommer til å gi resultater som ytterligere vil bygge opp under målene i den tingvedtatte langtidsplanen Idretten vil!
Denne planen kommer også opp for idrettstinget 2023 og arbeidet med den er godt i gang, og vil bli orientert om her på dette møtet. Blant annet skal hele organisasjonen – særforbund og idrettslag, idrettsråd, idrettskretser og NIF sentralt, ungdom i hele organisasjonen og utøvere fra alle idretter – kunne si sin mening om hva som skal prege norsk idrett i de neste årene.
I dag lever vi med minst tolv verdier. Jeg er helt sikker på at vi kan enes om å prioritere, slik at vi kan bli enda tydeligere i hva som skal vise retning for arbeidet vårt de neste årene.
Neste års ting skal også diskutere hva vi skal gjøre med et fremtidig OL og Paralympics på norsk jord og hvordan fremtidens sammensetning av idrettstinget skal se ut.
På begge områdene er satt på dagsorden her i Tromsø, og det bestrebes gode involveringsprosesser og et godt eierskapsarbeid.
Flyktninger fra Ukraina
Før jeg takker av og lar ledermøtet begynne, vil jeg spesielt trekke frem to saker som henger litt sammen, og som kommer til å kreve oss fremover.
… For det første har UDI anslått at det kan komme opp til 45 000 flyktninger fra Ukraina hit til Norge.
La oss ta imot dem slik vi selv gjerne ville blitt tatt imot. La oss sammen med myndighetene vise idrettens inkluderende mulighet – og forhåpentligvis kraft – til å gi barn og ungdom som flykter fra krig, en litt mer meningsfylt hverdag i et fremmed land. Det er et enormt samfunnsbidrag, som vi leverer med det vi kan aller best – nemlig idrett.
Økonomi som barriere
… For det andre har pandemien ytterligere gjort det vanskelig for enkelte familier og enkelte barn å ha råd til å være med på idrett. Endrede arbeidsforhold og arbeidsløshet for enkelte har sammen med mindre ressurser i idrettslagene, flyktninger som kommer og færre frivillige skapt større barrierer for idrettsdeltakelse.
Vi kan ikke løse disse utfordringene alene, men må være enda mer oppmerksomme på ikke å drive kostnadene for idrettsdeltakelse opp – tvert imot! Vi MÅ søke å motarbeide økte kostnader.
Idrettsglede for alle betyr for alle – også dem som ikke har råd til å være med i utgangspunktet.
Klarer vi gi et tilbud til flyktningene, og klarer vi inkludere alle i idrettsdeltakelse, viser vi vår samfunnsposisjon på den best tenkelige måten. La oss få det til – sammen.
Takk!
Takk igjen til dere alle. Takk til idrettsstyret for et svært godt arbeidsår og takk til Nils Einar som har fått på plass en knallbra ledergruppe i NIF sentralt som virker å ha funnet sin plass, og ikke minst takk til alle de dyktige menneskene vi har en stor glede av å samarbeide med i vår administrasjon.
Til sammen er vi et fellesskap som kan flytte hele norsk idrett langt fremover. Og det er jeg helt overbevist om at vi kommer til å få til.
Ha et riktig godt ledermøte.
Tromsø 20. mai 2022
Berit Kjøll
Idrettspresident Berit Kjøll applauderte norsk toppidrett. Foto: Pernille Ingebrigtsen
