Innhold i dette kapittelet

«Idrettsglede for alle» er drømmen om hvordan fremtiden til hele norsk idrett skal være. Den inkluderer alle og utelukker ingen. Det ligger i visjonen at ingen, uansett grunn, skal utelukkes fra muligheten til å oppleve idrettsglede for alle. Visjonen skiller ikke mellom toppidrett og breddeidrett, mellom voksne og barn, eller mellom personer med eller uten funksjonsnedsettelser. «Alle» skiller ikke på landbakgrunn eller familieøkonomi, ikke på alder, på kultur eller kjønn.

Norges idrettsforbunds virkemiddel for å oppnå visjonen er selve organisasjonen. Det er idrettslagenes tilrettelegging i sine lokalsamfunn, det er særforbundenes og Olympiatoppens tilrettelegging for toppidrett. Det er idrettskretser, særforbund og NIF-sentralt som sørger for at organisasjonen fremmer idrett, og gjennom den oppnår alle de andre godene samfunnet får. 

Visjonen er retningen, organisasjonen er virkemiddelet.

1.1 Idretten vil

Idrettens langtidsplan, Idretten vil 2023-27, ble vedtatt på Idrettstinget i juni 2023. Idretten vil 2023-27 definerer de viktigste innsatsområdene for hele idrettsbevegelsen de nærmeste årene, og definerer de viktigste målene innenfor hvert innsatsområde.

Idrettens langtidsplan – Idretten vil 2023 – 2027


En samlet idrettsbevegelse skal jobbe for de to overordnede
målene; livslang idrettsglede og flere store prestasjoner. Idrettstinget vedtok fem tydelig prioriterte strategiske innsatsområder med tilhørende mål:

1.2 Attraktivt og variert idrettstilbud

Idretten vil at: 

  1. Alle kan få delta på trening og i konkurranser i gode og trygge sosiale rammer i en idrett som inkluderer og er tilrettelagt, uavhengig av ambisjoner og ferdighetsnivå.
  2. Det skal utarbeides en langtidsplan for treneren i norsk idrett der trenerattesten er rettesnoren for en felles grunnforståelse, og der treneren blir sentral for å sikre kvalitet i innhold på treningene. 
  3. Idretten skal fremme ansvarlig ressursbruk og ivareta bærekraft i våre aktiviteter slik at alle kan delta, og slik at påvirkningen på natur og klima reduseres i tråd med nasjonale klima- og miljømål. 
  4. Antall ungdom og unge voksne mellom 13 og 25 år som deltar regelmessig i organisert idrett skal øke med 50 000. 
  5. Idretten vil at det skal avsettes midler i helsebudsjettet til å styrke tilbud når det gjelder folkehelsefremmende idretts- og mosjonsaktivitet.

1.3 Gode og veldrevne idrettslag

Idretten vil at:

  1. Overliggende organisasjonsledd skal ha sin berettigelse i å legge til rette for idrettslagene og skal arbeide for en forenkling av idrettslagenes hverdag. 
  2. Alle idrettslagene skal være kompetente, sterke og veldrevne. Der det er et samarbeid mellom frivillig og betalt kompetanse, skal idrettslaget være styrt av frivillige.
  3. Idrettslagene har økonomi, gode rammevilkår og frivillighet slik at de kan tilby medlemmer og lokalmiljø god idrettsaktivitet.

1.4 Like muligheter

Idretten vil at:

  1. Idrettslagenes medlemmer skal gjenspeile mangfoldet i lokalsamfunnet, og at idretten på alle nivåer skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering gjennom gode sosiale miljøer og et inviterende og inkluderende idretts- og konkurransetilbud.
  2. Alle skal kunne delta i idrett, uavhengig av familiens økonomi, gjennom at kostnadsnivået for deltakelse holdes på et ansvarlig nivå, og ved at det offentlige støtter opp om anlegg og andre rammevilkår for at også de som ikke har råd, kan delta i idrett.
  3. Idrettens administrative og valgte ledelse skal speile mangfoldet i samfunnet.

1.5 Idrettsanlegg for fremtiden

Idretten vil at:

  1. Det skal etableres anlegg slik at all ønsket aktivitet kan gjennomføres.
  2. Norske myndigheter skal legge til rette for og bidra til større investeringer i anlegg enn det som følger av dagens spillemiddelordning.
  3. Alle medlemmer skal ha gratis tilgang til alle offentlige idrettsanlegg som har mottatt spillemidler. 
  4. Utbetaling av spillemidler skal skje når anleggsbyggingen er igangsatt, og at momskompensasjonen for bygging av idrettsanlegg skal rettighetsfestes. 
  5. Norsk idrett skal være en pådriver for miljømessig bærekraftige idrettsarenaer og redusere miljøpåvirkningen fra bygging og drift av idrettsanlegg i tråd med nasjonale klima- og miljømål. Idretten skal få forsterket statlig finansiell støtte utenfor spillemiddelordningen til dette.
  6. Utbygging av idrettsanlegg skal bli en formell del av kravene som stilles av myndigheter til utbyggere når nye boligområder skal utvikles.
  7. Nytt nasjonalt toppidrettssenter skal realiseres. 
  8. Det skal etableres paraidrettssentre i alle regioner og etablering av anlegg for personer med funksjonsnedsettelser, samt rehabilitering av disse, skal understøttes. Idretten skal arbeide for at nye anlegg og gamle anlegg som rehabiliteres hensyntar paraidrettens behov, utover dagens krav til universell utforming.

1.6 Bedre toppidrett

Idretten vil:

  1. Ha utøvere og lag i den absolutte verdensklasse – de beste skal bli bedre.
  2. Ha flere utøvere og lag i verdenstoppen – de beste skal bli flere.
  3. Hjelpe unge utøvere i overgangen til toppidrett på seniornivå.
  4. Ha bedre finansiering av toppidretten utenom spillemidlene. 
  5. At norsk idrett skal, sammen med norske myndigheter, legge til rette for at ulike idretter skal kunne arrangere store, internasjonale mesterskap/konkurranser i egnede anlegg på norsk jord.

Innsatsområdene i langtidsplanen gjelder for hele perioden 2023-27 og ligger til grunn for hva idretten har vedtatt å prioritere i denne søknaden og for hva ønskede tilskudd vil understøtte. 

Denne søknaden er fokusert på hva NIF-sentralt, Olympiatoppen, særforbund og idrettskretser mener er viktig å prioritere i eget arbeid i 2025 for å understøtte aktiviteten og idrettslagene, og for å nå målene og visjonen Idrettsglede for alle!