Dagens situasjon med høye renter, høye priser og lav kronekurs får konsekvenser for norsk idrett i 2024, og NIF antar at dagens utfordrende økonomiske situasjon vil være gjeldende i flere år.
I spillemiddelsøknaden for 2023 ble mulige konsekvenser av koronapandemien også utover 2023 omtalt. Vi presiserte at arbeidet med kompetanse- og utviklingstiltak for idrettslag, digitaliseringsarbeid for å oppnå rasjonaliseringsgevinster for hele organisasjonen, og omstillingen mot en bærekraftig utvikling kommer til å vedvare. Dette gjelder fortsatt. Spesielt vil forenklingsarbeidet som støtter og forbedrer kjernevirksomheten, og som gir rasjonaliseringsgevinster for flest mulig organisasjonsledd, prioriteres. Fortsatt vil effektene av digitalisering i stor grad vil komme idrettslagene til gode, mens sentralleddene vil bære kostnadene.
Likevel er det først og fremst den nye langtidsplanen for norsk idrett som kommer til å få de største konsekvensene for sentralleddenes arbeid og derav innrettingen og fremtidig bruk spillemidler. Idrettsbevegelsens samlede prioriteringer må naturligvis få konsekvenser for hvordan spillemidlene skal brukes. Idretten vil gjelder ut 2027 og arbeidet mot målene under de fem innsatsområdene søkes iverksatt gjennom hele tingperioden.
Signalene fra organisasjonen om at det er kjernevirksomheten som må bevares og helst forsterkes gjennom utfordringene samtiden har gitt, må tas på alvor. Vi vil utføre kjerneoppgavene enda bedre og samtidig være en forutsigbar og god arbeidsgiver for alle som jobber hos oss.
Bare gjennom å forsterke kjernevirksomheten i idrettslag, idrettskretser, NIF sentralt og særforbund kan idrettsbevegelsen virkelig høste konsekvensene av for eksempel det målrettede arbeidet med mangfold som er startet opp gjennom Krafttaket, og av innsatsen for en mer bærekraftig idrett.
Til tross for positiv utvikling med tanke på at frivilligheten er på vei tilbake etter koronapandemien, må fremtidig bruk av spillemidler hele tiden ta hensyn til hva som minst kan bevare og helst utvikle frivilligheten i idretten. I denne sammenhengen må idretten vurdere hvilke tiltak som kan understøtte frivilligheten og holde deltakerkostnadene nede.
Det siste poenget vi vil trekke frem, er ønsket om sterkere forutsigbarhet for fremtidige tildelinger. Vel vitende om at resultatutviklingen til Norsk Tipping er overordnet styrende for spillemidlene, ønsker Norges idrettsforbund seg flerårige søknader om spillemidler og flerårige, betingede tildelinger. Med utgangspunkt i dekning av pris- og lønnsveksten samfunnet, gir flerårige søknader og tildeling forutsigbare forhold å jobbe etter for idrettsorganisasjonen.
Vi registrerer at det i statsbudsjettet står at overskuddet i Norsk Tipping forventes å øke, og at overføringene til idrettsformål vil øke med nær 270 millioner kroner. Sett på denne bakgrunn og på bakgrunn av utviklingen i tilskuddene over post 5 de siste årene vil vi be Kulturdepartementet om å øke tilskuddet over post 5 med 90 millioner kroner til 900 millioner kroner i tråd med denne søknaden.