Norsk idrett speiler det norske samfunnet og står i en krevende økonomisk situasjon. Høy prisvekst, høyt rentenivå og en svak kronekurs har i 2023 skapt økonomiske utfordringer for idrettslag, særforbund, idrettskretser og NIF. Økte kostnader påvirker hvor mye midler som kan disponeres til selve aktiviteten.
Søknaden om spillemidler for 2024 tar utgangspunkt i dagens situasjon for idrettslag, særforbund, Idrettsforbundet og idrettskretsene og langtidsplanen Idretten vil 2023-2027 som idrettstinget vedtok i juni.
Aktivitetstallene våre viser en jevn vekst fram til koronapandemien, et markant fall i 2020 og 2021 og en økning igjen i 2022, men vi er fortsatt ikke helt tilbake på nivå med 2019 når det gjelder aktiv idrett.
Frivillighetsbarometeret for 2023 viser at frivilligheten er tilbake på samme nivå som før pandemien, men idretten rapporterer at frivilligheten har endret seg noe; det er vanskeligere å rekruttere til oppgaver som er fjernere fra den aktive idretten, for eksempel til valgte verv i idrettslagene.
Idrettsrådsundersøkelsen for 2022 viser at 25 prosent av idrettsrådene melder om mangel på anlegg og resulterende køer av barn og ungdom som ønsker seg inn i idrettslagenes tilbud. Det er viktig at både myndigheter og idrettsbevegelsen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå tar fatt i utfordringene på anleggsfeltet og finner gode løsninger på disse slik at alle som ønsker kan få være med i idrettslagenes aktivitet. Myndighetene, og spesielt kommunene, kan også bidra til å holde kostnadene nede for idrettslagene og medlemmene ved å la idretten benytte kommunale anlegg gratis og ved å gi driftsstøtte til idrettslag som driver egne anlegg.
Alle skal ha like muligheter til å delta i idrett. Vektlegging av anleggsbygging, anleggsdrift og anleggstilgang er noen av de viktigste virkemidlene for å få det til. Den sosiale bærekraften som ligger i en sterk idrettsdeltakelse, har konsekvenser langt utover selve idrettsdeltakelsen.
Toppidretten er et område som særlig har fått merke det økte kostnadsnivået i samfunnet. Prisveksten kombinert med kronekursen har økt kostnadene dramatisk, spesielt for trening og konkurranser utenlands. Dette har skapt store økonomiske utfordringer for flere særforbund og 34 av 55 særforbund hadde et negativt økonomisk resultat i 2022.
Figur 1 viser hvordan tildelingen over post fem i hovedfordelingen har vært siste seks år. Tar vi hensyn til prisstigning og kostnader knyttet til omleggingen av finansieringen av Statens pensjonskasse, er realverdien av tilskuddene redusert i betydelig grad. Denne realnedgangen har resultert i en effektivisering, i at oppgaver skyves på og at noen oppgaver blir ikke løst. Effektivisering er positivt, men det er negativt at oppgaver som skulle brakt oss nærmere målene livslang idrettsglede og flere store prestasjoner ikke kan gjennomføres.
Uten full kompensasjon for pris- og lønnsvekst vil kjerneaktiviteten måtte reduseres. Dekning av pris- og lønnsvekst er helt nødvendig for å opprettholde drift og aktiviteter på dagens nivå i våre organisasjonsledd.
NIF har utfra Statistisk Sentralbyrås konjunkturtendenser offentliggjort 8. september (figur 2), beregnet behovet for lønns- og priskompensasjon til 45 millioner kroner. Dette er basert på forventet pris- og lønnsutvikling inneværende år. En økning i tildeling av spillemidler vil først måtte kompensere dette, før det er rom for eventuelle nye nødvendige satsinger.
