Som innvandrerkvinne fra Somalia var det ikke bare enkelt å forstå frivillighetstradisjonen i norske idrettslag. Det fikk Aden selv oppleve som mor til barn som drev med fotball og håndball.
- Men en dag vi hadde håndballkamp og jeg var på kampen som vanlig, kom en dame bort til meg. Hun lurte på om jeg kunne hjelpe til på kjøkkenet. Jeg hadde vært i Norge i underkant av to år og språkkunnskapene mine var ikke så gode, så jeg nikket og sa ja. Jeg ble med henne på kjøkkenet og ble fortalt hva jeg skulle gjøre. Med en gang antok jeg at jeg hadde fått meg jobb. Jeg var så lykkelig, og tenkte umiddelbart på hvor mye penger jeg skulle få utbetalt, forteller Aden og ler.
Her er mitt kontonummer
- Da vakta var over ønsket jeg å oppgi kontonummeret mitt. Hun lurte på hva hun skulle med det, og jeg svarte at; ja nå har jeg jobbet – skal jeg ikke få lønn? Det var første gangen jeg hørte at jeg hadde jobbet frivillig, at det hele bare var dugnad, forteller Aden.
På vei hjem nynnet hun på ordet «dugnad» for å ikke glemme det – for dette skulle hun slå opp i ordboka.
- Jeg hadde ordbøker på både norsk, somalisk, engelsk og arabisk – men ble ikke stort klokere. Det var først da naboen min forklarte hva dugnad er at det gikk opp for meg hva jeg hadde vært med på. Den dagen lærte jeg ordet dugnad – på en tøff måte.
Helt motsatt i Norge
- Poenget mitt er at det er viktig at vi forteller innvandrere hvordan den norske kulturen fungerer. Det blir et ekstra hinder at informasjonen om fellesoppgaver, frivillighet og dugnad ofte er laget med utgangpunkt i et publikum som allerede kjenner til denne kulturen, forteller Aden, som kun kjente til idretten fra Somalia da hun kom til Norge.
- Jeg husker idretten fra der jeg vokste opp, og ser at den er ekstremt annerledes enn den idretten ungene mine vokser opp med i Norge. Der jeg kom fra skjedde organisert idrett i regi av utdanningsinstitusjonene. Myndighetens ansvar var kun anleggsbygging, idrettsaktiviteter var gratis, og foreldrenes bidrag var kun å komme til kampene for å heie.
Den norske idrettskulturen er helt motsatt.
- Ikke bare er det ressurskrevende, det er også dugnadsbasert. Når du kommer fra annen idrettskultur og er lite samfunnsorientert, kan dette være vanskelig å forholde seg til.
Nettverket barna får er svært viktig
Ubah A. Aden jobber i dag som minioritetsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Hun har også sittet som medlem av et regjeringsnedsatt utvalg som har sett på minoritetsjenters deltakelse i idrett. I tillegg er hun en engasjert mamma i Holmlia IL ved siden av å skrive blogg.
- Nettverket barna får gjennom idretten er svært viktig når man vokser opp i et flerkulturelt samfunn. Som foreldre blir du kjent med andre foreldre som kan være inspirasjons- og motivasjonskilde for deg til å være det beste for ditt barn. Disse foreldrene kan også være et nettverk for ditt barn og de kan også bidra til måten du velger å oppdra barna dine på.
Hun er evig takknemlig for at idretten har lært henne norsk kultur å kjenne.
- Det nettverket jeg har fått gjennom mine barns idrettsdeltakelse har gjort til at idrettsmiljøet har blitt min familie.
Innvandrerforeldre er nøkkelen
Hennes klare oppfordring er at vi må slutte å snakke om at innvandrerforeldre ikke er til stede.
- Vi må inkludere, få dem med – for vi finnes over alt! Innvandrerforeldre er nøkkelen til å få med både gutter og jenter med innvandrerbakgrunn. De må inviteres med i klubbmøter og på dugnader, kamper og sosiale treff. De må ønskes velkommen og føle seg trygge på at også døtrene blir godt ivaretatt.
Hun håper også idretten, som allerede er en god integreringsarena, skal bli enda bedre på å involvere mennesker med innvandrerbakgrunn i styre og stell.
- I diverse styrer i særforbund og kretser er det ikke god nok bredde. Dersom vi ønsker å få med flere innvandrere i norsk idrett, må vi også få flere med innvandrerbakgrunn, både kvinner og menn, der hvor beslutningene tas. Får vi flere minoritetskvinner med i ulike styrer vil det garantert få flere innvandrerjenter med i idretten, er det klare budskapet fra Aden.
Bli med – idrettslagsbrosjyre på 16 språk
I arbeidet med inkludering er god informasjon viktig. Derfor har Norges idrettsforbund laget en idrettslagsbrosjyre som er oversatt til 16 ulike språk. «Bli med» kan tilpasses hvert enkelt idrettslags aktiviteter og logo. «Bli med» vil være et relevant og viktig verktøy for idrettslagenes inkluderingsarbeid.