- Alle i norsk idrett har ansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes. Du kan ikke være nøytral til seksuell trakassering og overgrep! Enten reagerer du, eller så støtter du uakseptabel oppførsel, sier idrettspresident Tom Tvedt i Norges idrettsforbund.
#metoo
#metoo er en emneknagg og en internasjonal kampanje i sosiale medier som retter søkelyset på omfanget av seksuelle overgrep og trakassering – særlig begått mot kvinner. Kampanjen går ikke upåaktet hen i norsk idrett. Norges idrettsforbund som har over 1,9 millioner medlemskap, har lenge tatt denne problematikken på alvor.
- Seksuell trakassering og overgrep skjer dessverre også i idretten. Derfor er det svært viktig at vi i Idretts-Norge minner oss selv på at alle har et ansvar for å sørge for at våre barn, unge og voksne opplever en trygg idrettsarena – fri for seksuell trakassering og overgrep. Det er nulltoleranse for diskriminering og trakassering i norsk idrett, sier Tvedt.
Ta kontakt med Idrettsforbundet
Ved saker om seksuell trakassering og overgrep fra idrettslag og andre organisasjonsledd i norsk idrett er det som oftest Norges idrettsforbund som får henvendelsen. Dersom noen lurer på hvordan de skal følge opp slike saker kan de kontakte Norges idrettsforbund sentralt, og bli fulgt opp av Idrettsforbundets fagansvarlige.
Verdirådgiver Håvard B. Øvregård, som er en av dem som følger opp slike saker i Idrettsforbundet, understreker viktigheten av å si ifra når man opplever eller ser seksuell trakassering eller overgrep. Han sier trenere og ledere må respektere utøvernes personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel.
- Vi mottar flere varsler som gjelder denne type saker i norsk idrett, men vi vet at det dessverre er enda flere saker som ikke blir rapportert. Dette er et prioritert område i Idrettsforbundet, og vi oppfordrer de som har spørsmål eller saker om å ta kontakt for å få hjelp, sier rådgiver Håvard B. Øvregård.
Retningslinjer siden år 2000
Idrettspresident Tom Tvedt sier de første «Retningslinjer mot seksuell trakassering i idretten» ble vedtatt av Idrettsstyret i 2000.
- Men i 2008 tok kvinneutvalget i NIF, ledet av professor Kari Fasting ved Norges idrettshøgskole, initiativ til å revidere retningslinjene fra og med 2010. Bakgrunnen for dette var ny forskning og kunnskap, konkrete saker innen idretten og NIFs innføring av politiattest for trenere og ledere, forteller idrettspresident Tom Tvedt.
NIF har lagd fem kortfilmer
Øvregård var med å utforme de gjeldende retningslinjene, og har siden 2011 arbeidet særlig med oppfølgingen av disse. I 2013 lagde idrettsforbundet fem kortfilmer om temaet, til bruk i trener- og lederopplæring.
- Vi har fått gode tilbakemeldinger på filmene, som også er oversatt til engelsk og fransk, og ble brukt av IOC under Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.
- Filmene er enkle verktøy som er alt idrettslag trenger for å ta opp temaet på en samling for trenere eller utøvere i idrettslaget. Det er viktig at retningslinjene er kjent, og at trenere og ledere har reflektert over de risikosituasjonene som filmene tar opp, sier Øvregård.
Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett:
- Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende.
- Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket.
- Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.
- Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuelle orientering på en negativ måte.
- Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet.
- Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.
- Vise respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.
- Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet.
- Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur.
- Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene. Støtteapparatet (trenere, ledere, tillitsvalgte, funksjonærer, dommere, foreldre mfl.) har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes i organisasjonen/idrettsmiljøet.
Varslingskanal i NIF
Norges idrettsforbund jobber med å utvikle en anonym nettbasert varslingskanal for alle ansatte i Norges idrettsforbund som vil være klar før utgangen av nyttår. Foruten å fungere som en intern varslingskanal, kan også personer utenfor organisasjonen varsle om kritikkverdige forhold tilknyttet ansatte i NIF. Dette vil kunne innebære varsler om seksuell trakassering, uetisk adferd, korrupsjon eller økonomisk utroskap, lovbrudd, mobbing eller andre forhold som den som varsler oppfatter at er forsvarlig å varsle om.
- Hovedregelen er at du bør kontakte din nærmeste overordnede dersom det foreligger grunn til å varsle, men for de tilfellene hvor varsler ikke er komfortabel med dette ønsker NIF å legge bedre til rette for varsling, ut over de rutinene for varsling som gjelder i dag. Det utvikles derfor en varslingskanal hvor varsler også kan velge å være anonym. En god rutine for varslinger av kritikkverdige forhold følger av vårt ansvar som arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven, sier Siri Grønborg Christensen, advokat i Norges idrettsforbund.
Idrettslag kan få teknologien bak varslingskanalen
Idrettsforbundet ønsker å dele teknologien bak NIFs varslingskanal med særforbund og idrettslag som ønsker å sette opp en varslingskanal, selv for mindre organisasjonsledd som ikke er omfattet kravet i arbeidsmiljøloven.
Særforbund og idrettslag som ønsker å etablere en varlingskanal kan ta kontakt med Norges idrettsforbund slik at de kan få hjelp til å se på mulighetene for å sette opp et tilsvarende system.