Det var Bergen idrettsråd som tok initiativ til Malmø-turen. De ønsket å innhente erfaringer fra Sverige og se på overføringsverdien til norsk idrett.
Fellesnevneren for organisasjonsleddene som var med på turen er at flere opplever utfordringer med ungdomsmiljøer i storbyer eller i sine regioner. I samtale med lokalt politi melder også idrettsråd om et økende kriminalitetsbilde blant barn helt ned i 12-13-årsalderen.
- På mange måter kan Sverige sammenlignes med Norge, men de har, i enkelte områder, større utfordringer med ungdomskriminalitet enn det vi har hjemme i Norge. Turen gikk til Malmø og Riksidrottsforbundet i Sydvästra Skåne fordi vi har hørt at de har lyktes med å bruke idretten som verktøy for å forebygge kriminalitet, sier Line Hurrød i Norges idrettsforbund, som er ansvarlig for støtteordningen Inkludering i idrettslag.
Saken fortsetter under
Podcast: "Kan Norge unngå "svenske tilstander" gjennom aktiv forebygging?
Målet for turen var:
1. Lære hvordan idretten i Malmø er organisert
2. Lære om tiltak de har iverksatt for å engasjere og inkludere flest mulig barn og unge
3. Få bevist at idretten er et viktig verktøy for å forebygge kriminalitet
4. Få argumenter som kan bidra til å styrke idrettens rammebetingelser for økt satsing på området
5. Løfte frem viktige erfaringspunkter (se liste lenger ned i saken)
Tragisk utfall for ung gutt
Roar Andersen, daglig leder i Bergen idrettsråd utdyper bakgrunnen for at de ønsket denne studieturen.
- For noen år siden hadde vi en fotballgutt som havnet i et rusmiljø. Dessverre døde han av en overdose hjemme i sitt eget soverom. I ettertid satt vi igjen med at dette var så unødvendig og bortkastet, og at vi må forhindre at slike tragiske utfall skjer igjen, sier Andersen, og legger til:
- Jeg håper denne turen gir oss ny lærdom om inkluderingsarbeid og hvordan vi kan fortsatt være flinke i Norge til å forhindre «svenske tilstander» med å forebygge gryende tendenser til økt kriminalitet, sier Andersen.
Viktige faktorer for å holde barn unna kriminalitet
Wendell Skottevik, daglig leder i Lillestrøm idrettsråd, håpet turen til Sverige ville gi dem flere referanser og forslag til gode tiltak for inkluderingsarbeidet som bidrar til at de klarer å rekruttere enda flere inn i aktivitet og positive miljøer.
- Idretten har helt klart en positiv effekt på å redusere ungdomskriminalitet. I idretten får man tilhørighet og samhold, positive rollemodeller, sunne idealer og utløp for energi i form av fysisk aktivitet. Dette er viktige forutsetninger for å holde barna unna kriminalitet. Mange barn og unge, som har utfordringer på skolen eller andre arenaer, bruker idretten som sin mestringsarena. Det bidrar til å skape en meningsfull hverdag, mener Wendell.
- Er kriminalitet blant barn og unge et økene problem for dere i Lillestrøm?
- Det er registrert en økning i utfordringer i ungdomsmiljøet i vår kommune. Kommunen har gjennom inneværende år foretatt en bred kartlegging med instanser som jobber opp mot ungdom. Vi ser at idretten har en viktig rolle i arbeidet med å gi ungdom en følelse av tilhørighet og trygge rammer. Idretten er dessuten den sektoren som gir flest ungdommer deres første arbeidserfaring, sier Skottevik.
Fortsatt store utfordringer i Malmø
Patrik Karlsson, distriksidrettssjef i Riksidrottsforbundet Skåne, som tok imot den norske delegasjonen, forteller at Malmø fortsatt har sine utfordringer. Han forteller at de alvorlige kriminelle hendelsene ofte kommer i bølger.
- Vi har blant annet et program som heter «Sluta skjuta» og som har gitt resultat i mindre skytinger. Men det finnes fortsatt store utfordringer og klasseskillet øker dessverre fortsatt i Malmø. For enkelte ungdommer finnes det ikke lenger håp og da blir de et lett bytte for gjengene og kriminaliteten. Det er mange tiltak i Malmø, både fra kommunen og ideelle organisasjoner, men de er dessverre ikke så samkjørt som vi skulle ønske at de var, forteller Karlsson.
- Hvordan mener dere at idretten kan forebygge ungdomskriminalitet?
- Idretten kan skape en kontekst for ungdommene og legge til rette for en meningsfull fritid. Men dette er ingen quick fix heller. Man må ha sterke og robuste idrettslag som har både kraft og ressurser til å jobbe aktivt med å finne, og rekruttere, de riktige ungdommene som er utsatt.
- På hvilken måte har dere lyktes og hva er deres beste tips til norsk idrett?
- Vi jobber veldig med å etablere gode og bærekraftige idrettslag med dyktige ledere. Vi må ha gode ledere som er forbilder for barna i lokalmiljøet. Vi ser også at idrettslag som allerede har betydelig antall ungdommer i sitt miljø lykkes bedre enn de som har få medlemmer. Vårt beste tips er å satse på idrettslag og mennesker som allerede bor i nærområdene, og gi idrettslagene gode forutsetninger for å lykkes med sitt arbeid. Videre må vi minimere den byråkratiske biten av prosjekter og jobbe tett med andre organisasjoner, som for eksempel Redd Barna. Sats også på et godt samarbeid med kommunen og de som eier idrettsanlegg, samt borettslag. Bygg nettverk mellom aktørene som ønsker å gjøre en forskjell, sier Karlsson.
Unngå fattigdom og segregering
Organisasjonen Helamalmø er en av Sverige største organisasjoner som jobber spesifikt rettet mot sosioøkonomiske utsatte områder. Nicolas Lunabba, som jobber for organisasjonen, sier de har som mål å bidra til forandring som reduserer konsekvensene av ulike levekår, segregering og fattigdom.
- Ved å åpne møteplasser, servere gratis måltider, starte relevante undervisninger, være til stede når kriser inntreffer og bruke en god pedagogisk tilnærming, er våre viktige strategiske grep mot den åpne narkotikahandelen og annen kriminalitet som skjer i området, sier Lunabba til Norges idrettsforbund.
Hva lærte delegasjonen i Sverige?
På bakgrunn av alle innspill og erfaringer i Malmø har delegasjonen laget en tiltaksliste som er viktig å ta med i det videre arbeidet i Norge. De er:
- Lytte til barnas behov
- Tilpasse aktivitetene til barnas behov
- Dekke grunnleggende behov som mat, klær og utstyr
- Ha flere aktiviteter i samme idrettslag
- Tilby også andre aktiviteter som ikke er fysiske, som bokklubb og andre sosiale aktiviteter
- Ha et lytterom hvor man kan ta samtaler med barna og foreldrene
- Trenerne og lederne må se alle. Hilse, gi klem og si navn
- Ikke iverksette harde tiltak. Heller se ungdommene, lytt til dem og få dem inn på den rette vei
- Ha samarbeid med skole og andre organisasjoner
Hva øvrige organisasjonsledd bør gjøre for idrettslagene:
- Skape sterke, robuste idrettslag med dyktige ledere og trenere
- Gjøre det enkelt å drive idrettslag
- Gi gode støtteordninger og begrense prosjektmidler
- Utdanne dyktige ledere og trenere som er gode forbilder for barna
- Påvirke politisk til å skape gode forhold lokalt. Eksempler er gode offentlige tjenester, støtteordninger, barnehagetilbud, gode skoler, utdannings- og jobbmuligheter, helsetjenester, områdeløft, penger, ressurser, støtteapparat, tilgang til fritidsaktiviteter og robuste foreninger.
- Samarbeide med andre organisasjoner som er i kontakt med barna og kan utfylle hverandre.
Saken fortsetter under bildet.
Sitter igjen med mye lærdom
Janne Cecilie Hafskjold, konsulent samfunnsutvikling i Drammen idrettsråd, sier hun sitter igjen med mye ny kunnskap og inspirasjon.
- Det å komme litt utenfor sin egen «andedam» og se hvordan andre jobber er viktig for utvikling og for å se ting fra et nytt perspektiv. Mange av de utfordringene som ble skissert i Malmø er gjenkjennbart også i Norge, men i mindre skala.
- Hva tenker du er viktig i etterkant av møtet med svenskene?
- Det jeg har fått bekreftet er at det finnes mange flotte og kunnskapsrike mennesker som ønsker å tilrettelegge for idretts- og aktivitetstilbud i sitt lokalmiljø, men også at frivilligheten og idretten er helt sentral og avgjørende i etablering og utvikling av trygge og aktive lokalsamfunn for barn og unge. Sosial infrastruktur og sosialt lederskap skjer ikke av seg selv. Samfunnet er i endring og frivillighet og idretten må se til andre strukturer og utviklingsparametere for å tilpasse seg samfunnsutviklingen, sier Hafskjold.
- Hva tenker du om Drammen og det arbeidet dere gjør der?
- Jeg fikk en bekreftelse på at idretten i Drammen er på riktig vei med vårt mangeårige arbeid med «Aktive Lokalsamfunn» og utstrakte samfunnsarbeid for barn og unge. Det at flere aktører samarbeider på tvers gir alltid bedre resultater for barn og unge. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Allikevel er det behov for mennesker som har en sterk tro på endring, driver tiltak og prosjekter fremover for at fellesskapet skal lykkes i arbeidet med gode og trygge fritidstilbud for barn og unge, sier Hafskjold
Mye å lære av hverandre
Marie Anette Thoresen, Rådgiver samfunn, Asker idrettsråd, forteller om deres motivasjon til å være med på turen.
- Asker idrettsråd ønsket å lære mer om idrettens samfunnsrolle, selv så har vi flere prosjekter som er muliggjort gjennom støtteordninger fra NIF, hvor vi jobber med barn og unge i lavinntektsfamilier. Det svenske og norske samfunnet har mange likhetstrekk, så vi har mye å lære av hverandre som gjør at vi kan spisse våre prosjekter enda mer målrettet mot de unge vi vil nå.
Hva blir viktig i tiden fremover for å unngå det mange kaller «svenske tilstander»?
- Det blir viktig å se på helheten og hvorfor noen velger å bli kriminelle. Mange av de unge som blir kriminelle mangler grunnleggende ting i livet sitt slik som trygghet, rollemodeller, materielle hverdagslige ting og de har kanskje generelt en lav følelse av mestring i livet. I et forebyggende arbeid er det viktig å vurdere alle disse manglene som de unge har, og jobbe med det konkret. Idretten kan være en del av løsningen, men vi er helt avhengig av gode samarbeidspartnere som ser verdien av å jobbe forebyggende og helhetlig slik at disse barna får trygghet, mestring og det de trenger for å lykkes. Idretten vil alltid fortsette å inkludere barn og unge som ønsker å engasjere seg, seg sier Thoresen.