– Idretten har den siste tiden fått økt antall henvendelser om dette temaet i større deler av landet enn noen gang før. Dette gir grunn til bekymring og krever styrkede tiltak raskt. Derfor er jeg glad for at vi i dag har fått gjennomført dette viktige møtet med berørte departementer. Jeg opplever også en genuin vilje til å finne felles løsninger på den alvorlige samfunnsutviklingen vi nå ser, sier idrettspresident Berit Kjøll.
I dag møtte Kjøll øverste politiske ledelse fra Barne- og familiedepartementet (BFD), Kommunal- og distriktdepartementet (KDD), Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) for å diskutere problemstillingen med mål om å finne felles løsninger på et alvorlig og voksende samfunnsproblem. Og idrettspresidenten var tydelig på behovene:
– Det må settes av mer penger til lokale fritidskasser i revidert budsjett 2023, og det må åpnes for en ekstra søknadsrunde der flere kommuner og bydeler kan søke om støtte til denne ordningen. Samtidig må ordningen gjøres bedre kjent. I dag vet vi at kun 107 av 370 kommuner søkte om midler til lokale fritidskasser i 2022, sier hun og legger til:
– Det må også skaffes tall på hvor mange barn i familier som mottar sosialhjelp som ikke deltar i fritidsaktivitet, og hvor mange av disse som har blitt tilbudt penger til formålet fra NAV. Vi foreslo også i møtet at myndighetene utreder muligheten for at NAV kan utbetale støtte til aktivitet direkte til det aktuelle idrettslaget.
Fritidserklæringen forplikter
Fritidserklæringen ble resignert 11. august 2022 og forplikter oss til å jobbe for at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.
Dette var også utgangspunktet for Norges idrettsforbunds møte med statsråd Kjersti Toppe 9. desember 2022. I dette møtet utfordret NIF regjeringen på følgende behov:
- Aktuelle tiltak som var planlagt for å realisere Fritidserklæringen.
- Gode rammer for kommunale fritidserklæringer.
- Tydelige indikatorer for å måle fremgang i realisering av Fritidserklæringen.
- Viktigheten av å styrke og hente inn erfaringer fra tilskuddsordningen for lokale fritidskasser.
- Behovet for rutiner og verktøy for særlig å realisere Fritidserklæringen for barn i familier som mottar sosialhjelp.
- Viktigheten av sektorsamarbeid og spesielt mellom BFD, KUD, AID og KDD.
Lokale fritidskasser
NIF har siden 2018 hatt et klart budskap om at det i alle kommuner trengs et kontaktpunkt og en pott penger som enkelt og ubyråkratisk kan brukes når man vet om barn i familier som ikke har råd til deltakelse i fritidsaktivitet, og dette ikke kan ordnes på andre måter. Da den sittende regjeringen fra og med 2022 innførte Lokal fritidskasse som en aktivitetstype under støtteordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge, mener NIF at dette er en ordning som kan ivareta behovet for idretten og dermed inkludere flere.
– Vi ser imidlertid at denne ordningen er for lite kjent og for lite brukt. Vi tror at det er mange kommuner og bydeler som ikke har vært bevisst muligheten til å søke, samtidig som vi tror at behovet er mye større enn de midlene som er satt av, sier Kjøll.
Oppfølging av barn i familier som mottar sosialhjelp
Etter sosialtjenesteloven og dens rundskriv skal NAV støtte barns deltakelse i fritidsaktiviteter for familier som mottar sosialhjelp.
– Vi tror at dette ikke blir gjort systematisk nok i dag, og at disse barna deltar mindre i idrett enn barn generelt på grunn av familiens økonomi, sier Kjøll.
Det er 64.000 (2021) barn i familier som mottar sosialhjelp, og av disse er det 21.500 barn (2017) som vokser opp i familier som kun lever på sosialhjelp fra NAV.
– Vi ønsker at AID bidrar til å sikre at vi vet og har tall på hvor mange av disse barna som ikke deltar i fritidsaktivitet, og hvor mange av disse som har blitt tilbudt penger til dette fra NAV. Det må også bli mulig for NAV å utbetale slik støtte direkte til det aktuelle idrettslaget. Vi har en digital løsning i idretten på plass for dette, sier Kjøll.