I mars i år lanserte Norges idrettsforbund #GNIST, en nasjonal kommunikasjons- og rekrutteringsstrategi for å få flere kvinner inn i leder- og trenerverv i idretten – ikke bare fordi kjønnsbalansen må bli bedre, men fordi det har store positive ringvirkninger i samfunnet at flere kvinner blir aktive innen idretten.
I forbindelse med #GNIST, ble det opprettet en rekrutteringsside hvor man kan melde seg som tillitsvalg i norsk idrett. Annonsen som poppet opp da Josefine Biseth Engmann satt i sofaen og surfet, appellerte til henne.
– Jeg ønsker å gjøre en forskjell og føler at jeg har den gnisten i meg. Jeg er fortsatt motivert og vil ikke bare legge vekk det jeg har drevet med i så mange år. Jeg vil ikke nødvendigvis være trener, men på et vis bidra med mine erfaringer, det jeg har sett og opplevd, for å ta hockeyen videre.
– Mer evaluert
Oslo-jenta har spilt ishockey siden hun var 8 år. Farens hockey-engasjement smittet over på henne og broren, som begge begynte med idretten da de var små. Ettersom det ikke fantes mange jentelag da hun vokste opp, har Engmann stort sett spilt på guttelag. Det har vært både fint og litt vanskelig.
– Jeg måtte alltid jobbe ekstra hardt for å bevise at jeg var på høyde med guttene og fortjente å være en del av laget. Jeg ble mye mer evaluert, og det var foreldre som reagerte på at en jente fikk spille foran deres sønn. Lagkameratene mine kunne også bli litt bitre og det kunne bli dårlig stemning hvis jeg fintet dem og var bedre, forteller hun.
I tillegg til å spille for norske klubber, har Engmann spilt collegehockey i USA og vært proff i Sverige. Hun har også spilt med flagget på brystet for yngre landslag og seniorlandslaget. Etter OL-kvalifiseringen i fjor valgte hun å slutte med hockey for å fokusere på studier.
– Jeg har jo lyst til å fortsette, men økonomisk er det ikke så greit, og man må spille i utlandet for å beholde landslagsplassen. Jeg skulle ønske at det også gikk an å satse her hjemme. Det er ikke så gøy å være 23 år og måtte spille med 10.-klassegutter for å beholde landslagsplassen, forteller Engmann.
Hun sier at det akkurat nå sitter langt inne å gjøre comeback, men at motivasjonen kan komme tilbake etter hvert. For øyeblikket håper 23-åringen å kunne bidra i hockeymiljøet på andre måter enn som aktiv utøver.
– Jeg ønsker at unge ishockeytalenter her i Norge skal få de mulighetene de fortjener – og at de kan bli løftet opp og frem.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Josefine Biseth Engmann håper unge jenter som begynner med hockey kan få flere kvinnelige forbilder å se opp til. Foto: Fredrik Hagen, NIHF
Håper jentene kan få velge selv
Og Engmann er enig i at idretten trenger flere kvinner.
– Et styre eller en administrasjon kun bestående av menn, ser jeg på som veldig negativt. Kvinner har kanskje andre synspunkter enn menn og tenker også annerledes. Samtidig er det kjempeviktig å kunne ha kvinnelige forbilder. Jeg har ikke hatt noen av dem, og det har vært ganske usynlig hvilke kvinner som har drevet med hockey. Jeg håper ting kan endre seg der.
Hun håper også at reglene etter hvert kan bli like for kvinner og menn. Slik det er nå, må jentene – uansett alder – bruke gitter som dekker ansiktet (gutter over 18 år kan bruke hjelm med visir), og de har ikke lov til å takle på lik linje som guttene.
– Spillet blir mer teknisk, så det med taklinger har jeg egentlig ikke sett på som et problem. Samtidig mener jeg det er diskriminerende at man har regler som er ulike for gutter og jenter, og at man som liten jentehockyspiller får vite at man ikke får gjøre det samme som guttene. Jeg synes jentene også burde få ha et valg om de vil spille med gitter eller ikke. Det er ikke sikkert man ville spilt uten, men det handler om å få kunne ta det valget selv.
Prøveprosjekt i Sverige
Ottar Eide, generalsekretær i Norges Ishockeyforbund, forteller at dette med kjønnsforskjeller i spillereglene er et tema som står på agendaen.
– Sverige har et prøveprosjekt der de tillater mer taklinger på øverste liga for kvinner. Det er stor mulighet for at vi også vil ha samme regler for gutter og jenter om ikke så veldig lenge.
I dag er ca. 17 prosent av de lisensierte spillerne i Ishockeyforbundet kvinner. I forbundets styre er 44 prosent kvinner.
– Vi jobber med bedre tilbud til jentene i flere klubber – da det er der de må rekrutteres inn. I tillegg ser vi et økende antall jentelag som meldes på i seriespill. Det er viktig at man har egne jenteserier for å beholde flest mulig jenter lenger. Det er også nødvendig at vi får engasjert flere kvinner inn som trenere og ledere, og spillere som ikke lenger satser på ishockey, vil være viktige personer fremover slik at vi får en bedre kjønnsbalanse, sier Eide.
Generalsekretæren forteller at de hele tiden jobber for å utvikle den hjemlige eliteserien for kvinner.
– Vi jobber hele tiden med å utvikle serien her i landet, men det er ikke tvil om at det er flere bedre ligaer for kvinner i andre land, for eksempel Sverige, Finland og USA. Det er det samme som på herresiden. Dersom vi skal ha et landslag som hevder seg internasjonalt, må flertallet av spillerne få daglig kamptrening på et høyere nivå enn vi har i Norge. Jo flere som spiller i gode internasjonale ligaer, jo bedre muligheter har vi med de norske landslagene, sier han.
