Av: Idrettspresident Berit Kjøll, Roar Bogerud, styreleder i Viken idrettskrets, Hans Martin Bærefjell, styreleder i Vestfold og Telemark idrettskrets, Inger Lilleby Fløum, styreleder Innlandet idrettskrets, Siri Ommedal, styreleder i Rogaland idrettskrets, Siri Marie Gundersen, styreleder i Agder idrettskrets, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, styreleder i Oslo idrettskrets, Nils R. Sandal, styreleder i Vestland idrettskrets
Idrettens oppgave er å skape idrettsglede for alle. Med over 1,9 millioner medlemmer og ca. 9 500 idrettslag er det avgjørende med trygge, forutsigbare rammer så både unge og gamle får muligheten til å drive idrett. I dag opplever lagene en svært vanskelig situasjon på grunn av skyhøye energipriser, og idrettslag over store deler av Norge kan i verste fall måtte stenge idrettshaller og -anlegg i vinter. Politikerne forventer at idretten er møteplass, folkehelse, mangfold og glede, men uten ordninger som gjør at idretten kan holde åpent, vil verken idretten eller frivilligheten kunne oppfylle denne samfunnsrollen.
Mange av oss har slitt gjennom de siste årene, og spesielt barn og unge har fått sine møteplasser begrenset til et minimum på grunn av koronapandemien. Vi kan ikke risikere at den utviklingen fortsetter med strømpriser som knekker ryggen på idrettslag og frivillighet.
Dagens strømmestøtteordning må styrkes
Regjeringen har varslet at de ikke vil foreslå endringer i strømstøtten til idrettslag, i motsetning til husholdningen som nå får enda mer dekket. Det er alvorlig for oss. Dagens ordning skal dekke 80 prosent av strømutgiftene som overskrider 70 øre per kWt. Dette er en dårligere løsning enn den gitt til husholdningene, og fører til at idrettslagene selv må betale skyhøye summer for å drifte anleggene sine.
Ett av Norges største idrettslag, Fana IL, bruker i år 500 000 kroner mer i strøm enn det de hadde budsjettert med, selv utregnet med dagens strømstøtteordning. Furuset IL estimerer at strømregningen kommer på 2,5 millioner de siste månedene av 2022. På tross av støtte fra både stat og kommune mangedobles strømutgiftene. Nærbø IL stenger nå ned ishallen, og Skimt IL må selge klubbhuset. Vi hører de samme fortvilende historiene fra flere idrettslag.
Sparebøssen er tom!
Idrettslag sitter ikke på masse penger i oppspart egenkapital, og om lagene hadde opparbeidet seg noe, er disse brukt på å kompensere for bortfall av inntekter under koronapandemien og strømkostnader hittil. I tillegg krever mange kommuner at oppvarming av bygg og anlegg skal skje gjennom fjernvarme og gass. Sistnevnte energikilde dekkes ikke av strømstøtteordningen.
Idrettslagene kan heller ikke selv velge når oppvarmingen skal skje og lysene må på. Vi må holde åpent på ettermiddagen og kvelden etter jobb – slik at flest mulig får drevet med idrett. Det er på disse tidene strømprisene også er på sitt høyeste, noe som gjør at vi for eksempel i starten av september snakker om reelle priser i Sør-Norge på over 500 øre/kWt i tiden etter 16:00 på dagen.
Heller stenge ned enn å øke prisene
Det er fryktelig vondt at noen lag ikke har annet valg enn å sende regningen til medlemmene som allerede sliter med høy inflasjon, økende matvarepriser og økende strømpriser. Mammaer og papper der ute klarer ikke betale om medlemskapet blir for dyrt, og det ville gått hardt ut over de med dårligst råd. Ei heller er det aktuelt å ta opp lån i banken for å holde flombelysning på. Idretten står i et forferdelig dilemma: drastisk øke prisene, eller stenge ned for vinteren.
Idretten er deg og meg. Det er treneren på fotballaget, hun som låser opp hallen om morgenen og han som steker vafler på lørdagene. Det er bærebjelken i norsk frivillighet og det er bærebjelken i fysisk aktivitet for en stor del av befolkningen. Idretten har også som konsekvens at fellesskapet og idrettsgleden er med på å løse flere andre samfunnsutfordringer.
Nå trenger vi hjelp. Hjelp fra våre stortingspolitikere til å rette opp strømstøtten for å sikre aktivitet i tiden som kommer, slik at vi kan skape mye idrett og like muligheter for alle.