Temaet for konferansen var: Hvordan kan vi øke bevisstheten, kompetansen og innsatsen for å få økt deltakelse av mennesker med minoritetsbakgrunn? Konferansen tok også for seg hvordan idretten selv må gjøre en ekstra innsats for at alle kan føle seg inkludert. Det gjelder også hvordan idretten kan få til bedre mangfold blant trenere og ledere.
Konferansen kan ses i opptak her.
Hvordan kan idretten bruke minoriteter som ressurser?
- Det vi ser, er ikke nødvendigvis det personen har med seg av kunnskap og deling. Jeg følte ingen tilhørighet til Norge da jeg kom hit, men fosterforeldrene mine la grunnlaget og fundamentet for hvordan jeg skulle føle tilhørighet i idretten. Her ble jeg sett og forstått, sa Cidi Nzita åpenhjertig.
Nzita kom til Norge som enslig mindreårig flyktning fra Angola da han var 7 år. Han var aktiv i friidrett inntil skader satt en stopper for hans karriere. I samarbeid med IL Norna Salhus startet han den frivillige organisasjonen "Alle skal med- et lysglimt i hverdagen” i 2015. I dag heter organisasjonen «Springbrett for ungdom» og har mange ulike aktiviteter for unge mellom 13 og 25 år.
- Jeg ønsket ikke at flere ungdommer skulle skli utenfor samfunnet. Med min bagasje kunne jeg styrke ungdommene. Gjennom ung lederutdannelse i idretten begynte jeg å jobbe med inkludering i idretten. Ved å tilby kursing, veiledning og møte ungdommene, har vi klart å skape gode ressurser i idrettslagene de tilhører, sa Nzita.
Presenterte en huskeliste som kan bidra til bedre inkludering i idretten
Nzita er sikker på at inkludering i idretten virker. For å få det til, må hele organisasjonen involveres i arbeidet.
- Ingenting er umulig, alle skal med!
- Inkludering må være tema for alle og gjennomsyre arbeidet på alle nivåer.
- Tenke inkludering hele veien. I alle planer, aktiviteter og tilbud. Det er ikke alle som blir toppidrettsutøvere, men hvordan kan vi inkludere dem i organisasjonen vår?
- Skal vi lykkes må vi ha høy aksept for at alle har en plass i vårt fellesskap, uavhengig av religion, etnisitet og sosial tilhørighet.
- Det er mange ubrukte ressurser der ute, både blant utøvere og foresatte. For å finne dem må vi kartlegge bakgrunn, erfaring og kunnskap.
- Støtte. Økonomi er en stor utfordring for mange, vi må sørge for at ingen blir stående utenfor pga økonomi.
- Vi må ta oss tid til å møte foresatte, og gjøre dem trygge på vårt arbeid.
Et krafttak for mangfold skal gjøre det lettere å speile mangfoldet i samfunnet
Idrettspresident Berit Kjøll påminnet at regjeringen har utfordret idretten til å ta et krafttak for mangfold. I løpet av de tre neste årene skal idretten bruke 30 millioner kroner på å gjøre det lettere for idrettslag og særforbund å speile mangfoldet i samfunnet, blant annet på kjønn, landbakgrunn, hudfarge, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjon, og familiens økonomi.
Idrettspresidenten åpnet inkluderingskonferansen. Foto: Pernille Ingebrigtsen
- Ved å samle et bedre kunnskapsgrunnlag for status for mangfold i idretten, vi idretten finne indikatorer og undersøke hvordan vi bedre kan måle idrettens mangfold. Det skal også utvikles verktøy og ressurser som gjør det lettere og mindre tidskrevende for idrettslag å jobbe med mangfold. Dette skal gjøre idretten mer mangfoldig. Det skal bli lettere å jobbe for «idrettsglede for alle», sa Kjøll.
Les hele talen til Berit Kjøll:
