Dirigenter, delegater – kjære tingforsamling.
Velkommen tilbake til forlengelsen av Idrettstinget i slutten av mai, men enda viktigere: Velkommen tilbake til fysiske møter, møter med samtaler, møter der vi kan se hverandre inn i øynene, møter der fellesskap bygges enda sterkere.
Det var nettopp med håp om å kunne møtes fysisk at idrettsstyret foreslo for tinget i mai å utsette noen av sakene som blir bedre av gode diskusjoner og nærvær. Jeg er glad for at samfunnet åpnet opp tidsnok til at vi fikk realisert dette håpet.
Velkommen til ekstraordinært idrettsting.
På tinget i mai sa jeg at savnet etter idrettens aktive puls har vært stort. På skjermen sa jeg takk til dere alle og takk til alle medlemmer i norsk idrett som har tålt, taklet og trodd på idretten tvers gjennom hele pandemien.
Takk for oppslutningen om- og hjelpen til å utforme smittevernregler, egne idrettspesifikke protokoller og rutiner. Spesielt i starten av pandemien snudde hele idretten seg rundt på forbilledlig vis. Lojalt, samlet og solidarisk med resten av samfunnet har idretten gjennom koronatiden vist ansvarlighet, men også en utålmodig tilstedeværelse. Vi har vært en kritisk – og til tider krevende – venn for myndighetene – og det er blitt lagt merke til.
I mai takket jeg også myndighetene – kommuner, fylkeskommuner, regjering og Storting. Etter felles og samlet arbeid fikk vi etter hvert på plass gode ordninger både i form av kompensasjoner og i form av stimuleringspakker. Jeg vet at ikke alle organisasjonsledd er like fornøyde, at ikke alle tenker at ordningene dekket så bra som de burde, men til sammen har norsk idrett fått ca. 2,7 milliarder kroner i koronastøtte ved utgangen av dette året. På toppen av de ordinære tilskuddene og på toppen av lettelser og tilskudd fra kommunalt nivå. Jeg våger å si at det er bedre enn vi fryktet i begynnelsen. Jeg er også glad for at vi har fått gjennomslag for at de påbegynte stimulering- og kompensasjonsordningene skal fortsette ut 2021.
Vi er redde for – og personlig frykter jeg for – de endelige konsekvensene av koronapandemien for norsk idrett når det gjelder deltakelse, medlemskap og frivillighet. Jeg vet at nettopp dette også opptar særforbund, idrettskretser og idrettslag – og hver og én av dere.
Nesten fra dag én etter nedstengningen har vi fremholdt tydelig at det viktigste virkemiddelet for å få norsk idrett tilbake etter korona, er å få lov til å drive idrett. Naturligvis har smittevernhensyn måttet styre gjenåpningen – eller åpningene, kanskje – (og vi har vært berettiget utålmodige, synes jeg) men vi har vært helt sikre på at med idrettslagene i gang, kommer både aktivitet, medlemskap og lokal økonomisk aktivitet tilbake.
Nå er vi heldigvis der. Vi var også svært heldige med timingen på kampanjen #tilbaketilidretten. Jeg vil benytte anledningen til å takke for innstilling, innsats og gjennomføring av alle de tusenvis av arrangement, all aktivitet og alt engasjement fra gjenåpningsdagen 25. september og fremover til nå. Det var virkelig viktig å sette flomlyset på idretten igjen, og det er blitt lagt merke til.
Jeg vil oppfordre alle til å fortsette, trykke på, stå på og rette innsatsen både mot aktivitet for barn, ungdom og voksne i hele lokalsamfunnet, og mot å få tilbake det frivillige trykket og den frivillige innsatsen. Skal vi være tilbake minst like store og gode som vi var 31. desember 2019, innen 31. desember 2022, må innsatsen trappes opp nå. Det viktigste er å holde trykket oppe gjennom hele 2022.
Sammen skal vi, i år og fremover støtte idrettslagene i sine lokalsamfunn slik at medlemstap blir til medlemsvekst, at passivitet og stillesitting blir til et fysisk mer aktivt samfunn, og at idrettens tap av økonomi endres til styrkede forutsetninger for mer og bedre idrett. Ordene jeg sa i mai, er minst like relevante i dag.
I den nylig fremlagte idrettsstrategien er idrettsbevegelsen blitt utfordret til å skape en enda bedre idrett. Vi er utfordret til å samle oss med kraft for å styrke arbeidet med enda større mangfold, enda sterkere inkludering og enda bedre kjønnsbalanse.
OG- den forventningen vet jeg vi ønsker velkommen. Den bare understreker den ambisjonen og målet vi allerede har gitt oss selv, så myndighetsutfordringen tar vi gjerne imot. Jeg vil til og med å si at den allerede er tatt – helt uten påminnelsen fra Kulturdepartementet. Imidlertid vil den ekstra – og målrettede – støtten fra myndighetene gjøre mulighetene våre bedre, for å treffe enda bedre i arbeidet med disse oppgavene.
Vi fremhever idrettens selvstendige rolle overfor myndigheter og næringsliv. Det skal vi gjøre.
Skal vi få gjennomslag for det premisset, må vi stå sammen i utfordringen. Norges idrettsforbund sentralt har begrenset gjennomslagskraft, men en samlet norsk idrett kan ikke oversees. Å jobbe for mer idrettsaktivitet og en idrettsorganisasjon, som er best mulig rigget for å få det til er et kontinuerlig arbeid. Jeg tror virkelig at idretten kan være svaret på alle utfordringer i vårt samfunn! Dere – og vi i norsk idrett – gir meningsfylt fritid til en svært stor del av samfunnet. Gjennom idrett får både vi og samfunnet inkludering, mangfold, bedre helse og voksne som bryr seg – listen er lang og god.
Som gode eksempler på godt arbeid vil jeg trekke frem arbeidet med Trenerattesten og arbeidet med etisk og trygg idrett. Dette er viktige felles grep for hele norsk idrett og som dere følger godt opp – til beste for oss alle.
Vi vet at med kompetente trenere, et system for oppfølgning og strukturer på plass som hjelper oss alle med vanskelige verdivalg og krevende etiske dilemmaer, er idretten blitt enda litt bedre. Alle kan være litt tryggere på at idretten skal være et trygt sted å delta, et forsvarlig sted å sende sine barn og en organisasjon som forsøker å være i forkant av utfordringene.
Idrettstinget i mai ble gjennomført med alle de formelle vedtakene som idrettstinget skal fatte. Årsberetninger, årsregnskap, budsjetter og avsjekk på fremdrift målt mot Idretten vil. I tillegg ble det diskutert og vedtatt viktige saker, som bruk av simulert høyde, innføring av etiske leveregler og opprettelsen av et etisk råd. Vi vedtok å innføre et felles varslingssystem i hele norsk idrett og opprettelsen av en påtalenemnd. Og naturligvis gjennomførte også idrettstinget de valg til styrer og utvalg som tinget skal foreta.
På dette tinget håper vi på gode diskusjoner og gode vedtak på de sakene som skal behandles nå. Vi skal sammen vedta retningslinjene som skal regulere bruk av simulert høyde. Vi skal også diskutere en ny internasjonal strategi for ytterligere å kunne gjøre vår felles stemme hørt i idrettens mange internasjonale fora.
Norges E-sportforbund leverte en søknad om opptak som særforbund til behandling på Idrettstinget. I ettertid har det nye styret i forbundet konkludert med at de ikke er helt rede til å søke om medlemskap ennå. De er i full og god gang med å styrke sin egen organisasjon, samle og avklare konsekvensene av et eventuelt medlemskap, og å svare opp de nødvendige organisatoriske spørsmålene som idrettsforbundet har hatt.
Styret i E-sportforbundet har trukket søknaden om opptak til dette tinget. Idrettsstyret foreslår at det tingoppnevnte utvalget fortsetter sitt arbeid sammen med forbundet med siktepunkt å fremme en ny og bedre søknad om opptak for idrettstinget våren 2023.
Denne utsettelsen skal ikke hindre Norges idrettsforbund å fortsette og understøtte de idrettslag som ønsker å gi et tilbud om e-sport til sine medlemmer, eller de særforbund som ønsker å søke om opptak av e-idrettene sine som grener i forbundet.
Dere, jeg representerte Norges idrettsforbund i Tokyo. Til tross for at alt var annerledes på grunn av korona, var det en fantastisk opplevelse. Bare se for dere den lørdagen som startet med gull i sandvolleyball og som fortsatte med gull på 1500 meter. OL ble en sammenhengende eufori og stolthet over utøverne, over særforbundene og over tilretteleggingen gjennom Olympiatoppens gode ledelse.
Jeg har også snakket mye med vår første visepresident Vibecke Sørensen som representerte NIF under Paralympics, og vi er skjønt enige om at det er helt utrolig at selv om hele idretten har vært nedstengt, samtidig med at OL og PL ble utsatt et helt år, har utøvere, særforbund og Olympiatoppen orket og evnet å stå i det og levere historisk gode resultater.
Jeg er helt sikker på at det ikke bare var vi som ble stolte. Norsk toppidrett har gjort hele Norge stolt.
Jeg ønsker at vi skal hylle alle de norske representantene i OL og Paralympics, og medaljevinnerne våre spesielt, med en applaus, etter at jeg har lest opp navnene deres:
Kristian Blumenfelt, Anders Mol og Christian Sørum, Karsten Warholm, Jakob Ingebrigtsen, Birgit Skarstein, Salum Kashafali, Kjetil Borch, Eivind Henriksen, Håndballjentene, Herman Tomasgaard, Ann-Cathrin Lübbe og Aida Dalen – dere, sammen med Olympiatoppen og støtteapparatet, fortjener alle en varm- til og med stående- applaus.
Vi har heller ikke ligget på latsiden her hjemme etter tinget i mai. Det har vært stortingsvalg, vi har fått en ny regjering og organisasjonen vår har jobbet målbevisst for å få gjennomslag for våre fanesaker. Dette har vi fått bekreftet gjennom den nye fremlagte regjeringsplattformen.
Jeg vil starte med å gratulere Anette Trettebergstuen med tilliten som ny statsråd i kulturdepartementet. Du blir kultur og idrettsminister, og vi lover å møte deg med både forventninger og med god vilje til godt samarbeid. Hjertelig velkommen skal du være.
Det er på sin plass at Idrettstinget jubler høyt og takker for løftet som den nye regjeringen har gitt om full rettghetsfestet kompensasjon for merverdiavgiften på varer og tjenester. Det er en håndsrekning til hele frivilligheten, og et svar på et krav som har stått i mange år. Det har vært jobbet knallgodt av mange over tid. Tusen takk.
Det er også lov til å si at etter Anette Trettebergstuens innlegg på ledermøtet vårt i vinter er forventningene store til hva den nye regjeringen ytterligere kan få til på idrettens vegne. Vi vet hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sagt i sine partiprogrammer, og vi står klare til å jobbe videre med styrking av anleggsfinansieringsordningen og for en sikring av at de økonomiske barrierene for idrettsdeltakelse blir lavere – blant annet.
I forbindelse med valget besøkte jeg ni av elleve idrettskretser. Det er sjelden Trøndelag kommer til slutt i rekken, men både Trøndelag og Innlandet kommer seinere i høst. I tillegg til å adressere våre fanesaker, må jeg si at det har vært både fint og lærerikt å få være med kretsene på denne måten. Vi har møtt idrettslag, idrettsråd og naturligvis kretsenes egne representanter, men også stortingspolitikere, ordførere, kommunestyremedlemmer, fylkeskommuner og media over alt. Jeg kommer til å fortsette å reise rundt, rett og slett fordi jeg opplever på vegne av idretten at utbyttet er så stort. Utfordringene er blitt enda klarere for oss, marsjordrene enda tydeligere. Takk til dere alle som har tatt så vel imot meg i hele landet.
Takk kan ikke sies for ofte. Før jeg avslutter talen til Idrettstinget vil jeg igjen takke dere.
- Takk for tålmodigheten, takk for innsatsen gjennom en helt unik og vanskelig situasjon.
- Takk for troen på at vi kommer tilbake, og takk for at dere har vist kreativitet i arbeidet, trygghet i fremtidstroen og vist frem fellesskapet som gjør norsk idrett unik.
Ha et godt ting, alle sammen.