Norsk idrett har noe unikt i Olympiatoppen som mange nasjoner og konkurrenter misunner oss. Trenings- og kompetansesenteret ved Sognsvann har over tid utviklet seg til å være en møteplass for kunnskapsdeling og treningsfellesskap, noe som har gitt idrettsnasjonen Norge konkurransefordeler.
Kanskje like viktig er det at Toppidrettssenteret er en smeltedigel. Utøvere, trenere og fagressurser fra Olympiatoppen møtes, diskuterer, utfordrer, trener, tester og etterpå blir enda bedre kjent over lunsjen. Ja, noen finner til og med kjæresten sin her. Det er menneskene som skaper møteplassen Olympiatoppen. Når vi vet at én av kjerneoppgavene for Olympiatoppen er å jobbe for å styrke relasjonene i prestasjonsteamene, understreker det betydningen av å ha et felles treningssenter og en felles møteplass for hele norsk toppidrett.
Under OL i Pyeongchang forsøkte store internasjonale medier å finne forklaringen på den norske suksessen. Flere var opptatt av det sterke fellesskapet på tvers av idrettsgrenene i den norske OL-troppen. Mye tyder på at dette fellesskapet starter med kulturen som landslagene er med på å skape, på Olympiatoppen ved Sognsvann. Hit kommer jevnlig journalister og delegasjoner fra alle verdens hjørner, og alle er like overrasket. Den vanligste reaksjonen er: Er dette alt?
Her er vi ved sakens kjerne. Toppidrettssenteret ved Sognsvann er gått ut på dato. Treningsfasilitetene dekker ikke det behovet landslagene har, basert på toppidrettens krav og nivå i dag. Det er for liten plass, det er for store begrensninger for idrettsspesifikk trening, og lokalitetene gir begrensninger i landslagenes utviklingsarbeid. Dette påvirker den daglige treningskvaliteten, som igjen påvirker prestasjonene.
Ja, Olympiatoppen er hjemmekoselig og et trivelig, lite treningssenter, men vi må erkjenne at vi ligger langt bak konkurrentene våre når det kommer til kvalitet på treningsfasilitetene. Om dette vedvarer, risikerer vi at landslagene oppsøker andre arenaer for treningsutvikling, og at vi mister kraften i den unike møteplassen norsk toppidrett har på Olympiatoppen.
Et nytt nasjonalt toppidrettssenter ved Sognsvann vil også bety mye for paraidretten spesielt. Toppidrettssenteret stod altså ferdig i 1986, og har naturligvis tilpasninger for parautøverne, men vi mener at denne utøvergruppen fortjener langt bedre fasiliteter og fysisk tilrettelegging enn det som er mulig å få til i et snart 40 år gammelt bygg.
Olympiatoppen er ikke bare en møteplass, det er også et arnested for en toppidrettskultur og et verdisett. Samspillet mellom Olympiatoppen og landslagene er med på å skape de verdiene som preger norske toppidrettsutøvere. Det være seg fair play, respekt for konkurrenter eller nulltoleranse for juks og doping. Kulturen på Olympiatoppen skal være slik at idet du går inn døren, så kjenner du at du er en del av en ærlighetskultur, en ren idrett, hvor doping er helt uaktuelt.
Kulturdepartementet har sendt positive signaler om et nytt nasjonalt toppidrettssenter, blant annet ved å bevilge tre millioner kroner til et forprosjekt og en mulighetsstudie. Dette er nå ferdig. Vi går nå inn i neste fase, og håper politikerne og departementet ser nødvendigheten av et nytt nasjonalt toppidrettssenter, og blir med videre på reisen. Vi tror beslutningstakerne følger oss i tankegangen om at vi ikke trenger et nytt, storslått landemerke, men en funksjonell, tidsriktig og forsterket møteplass for hele norsk toppidrett.
Artikkelen& har også stått på trykk i Idrett & Anlegg.