Kriterier og prinsipper for Trenerløypa
Etter et langt og godt samarbeid om et nytt rammeverket for trenerutvikling i norsk idrett så ble Trenerløypa ble vedtatt av idrettsstyret i 2011. Viktige bidragsytere var fagansvarlige i særforbundene, NIF ved utviklingsavdelingen og OLT, utdanningsinstitusjoner, og et internasjonalt nettverk med International Council for Coaching Excellence (ICCE). Det positive samarbeidet om utviklingen av trenerne i norsk idrett har fortsatt siden noe som blant annet har resultert i at 50 særforbund allerede har implementert grunnutdanningen på Trener 1.
Som bakgrunn for arbeidet med Trenerløypa så ble følgende kriterier lagt til grunn:
- Norsk idrett skal ha en nasjonal standard for trenerutvikling med et rammeverk som beskriver kriterier, prinsipper, retningslinjer og mål, samt en plan som baserer seg på rammeverkets forutsetninger.
- Rammeverket skal eies og kvalitetssikres av NIF, mens særforbundene selv råder over den faglige styringen av egen trenerutvikling.
- Norsk idrett skal ha et rammeverk for trenerutvikling basert på kompetanse – ‘hva man kan gjøre med det man kan’.
- Norsk idrett skal ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på trenerutvikling, hvor etter- og videreutdanning for trenere på ulike nivåer vil være et viktig bidrag.
- Norsk idrett skal sikre en trenerfaglig utvikling i forhold til å trene personer med funksjonsnedsettelse.
- Rammeverket skal være tilpasset retningslinjer fra EU og føringer fra internasjonale særforbund.
- Norsk idrett skal ha et rammeverk som skal være tilrettelagt for samarbeid med høgskoler og universitet med tanke på faglig utvikling, etter- og videreutdanning, og utdanning som kan gi studiepoeng.
- Norsk idrett skal ha en felles terminologi innen trenerutvikling.
- Trenerne i norsk idrett skal autoriseres etter kriteriene og kompetansemålene fastsatt i rammeverket.
Følgende prinsipper ble lagt til grunn for det nye rammeverket for norsk trenerutdanning
- Idrettens grunnverdier – glede, fellesskap, helse og ærlighet – skal være gjennomgående for alle nivåene i norsk trenerutvikling.
- Norsk trenerutvikling skal ivareta både frivillige og profesjonelle trenere.
- Det skal formuleres hovedmål for norsk trenerutvikling i sin helhet og også for hvert enkelt nivå.
- Trenerutviklingen bygges opp med fire nivåer, der det legges opp til grunnutdanning og etter- og videreutdanning på hvert nivå.
- Det skal formuleres fastsatte kompetansemål og kriterier som særforbundene skal følge i sin grunnutdanningen.
- Norsk trenerutvikling skal dekke de behov utøverne har i de ulike idrettene.
- Voksenidrett på breddenivå skal kunne tilpasses rammeverket.
- Hvert enkelt nivå skal kunne settes sammen av mindre enheter.
- Norsk trenerutvikling skal kunne differensieres med hensyn til ulike målgrupper.
- Det ønskes en praktisk tilnærming der trenerutviklingens teoretiske deler skal kunne implementeres.
- Rammeverket er forpliktende for alle særforbund.
- I malen for utdanningen på hvert nivå skal det foreligge retningslinjer for fokusområde, praksis, kompetansemål, innhold, målgruppe, deltakere, opptakskrav, minimumsvarighet, organisering, vurdering, autorisasjon, kursbevis, kursmateriell, trenerutviklere, kursarrangør og økonomi.
Gjennomført trenerutdanning utenfor Trenerløypa - Særforbundet kan vurdere om en person som har tatt relevant utdanning utenfor Trenerløypa har opparbeidet seg den nødvendige kompetansen på et eller flere nivå i Trenerløypa. Dette kan for eksempel være utdanning fra høgskoler og universiteter eller idrettsfaglig utdanning fra videregående skoler. Manglende kompetanse kan også kompletteres gjennom etter- og videreutdanningstiltak.
Godkjenning ved vurdering av realkompetanse - En trener som har dokumentert realkompetanse som trener på et eller flere nivå kan bli realkompetansevurdert innenfor grunnutdanningen i Trenerløypa på et eller flere nivå. Særforbundene har ansvar for vurdering av personens kompetansenivå. Eventuelle manglende kompetanse kan kompletteres gjennom at treneren deltar på etter- og videreutdanningstiltak.