Trenerløypa

Om Trenerløypa

Bedre trenere – Bedre aktivitet – Bedre utøvere. Trenerløypa er et felles rammeverk for trenerutvikling i norsk idrett. Ved hjelp av Trenerløypa ønsker norsk idrett at trenere på alle nivåer skal ha muligheten til kontinuerlig å forbedre og videreutvikle egen kompetanse, slik at de bedre kan legge til rette for god aktivitet i klubbene.

Trenerne i norsk idrett spiller en sentral rolle med tanke på å skape positive idrettsopplevelser for deltakere på alle nivåer. Dagens trenere skal ikke bare instruere tekniske aspekter ved idretten, men også bidra til å utvikle utøverne fysisk, sosialt og kognitivt. De skal bidra til å utvikle hele mennesket og utøvergruppene de er en del av.

Dagens trenere skal jobbe med ulike målgrupper og håndtere kravene fra utøverne, deres foreldre, klubber og andre interessenter. Dette har ført til at trenere må fylle en rekke roller. Denne kompleksiteten gjør det å være trener i dag både mer spennende og utfordrende enn noen gang tidligere. Trenerløypa er ett bidrag til å møte denne utfordringen. Ved å øke trenerkompetansen vil man i større grad bidra til idrettsglede for alle.

Om en trener er suksessfull kan ikke kun baseres på resultater i konkurranser. Dagens trenere må forstå konteksten de opererer i og skape gode relasjoner med utøverne og andre interessenter. I henhold til kompetansemålene i Trenerløypa skal trenerne etterleve verdiene til norsk idrett og samtidig følge de regler og retningslinjer som er satt av Idrettsforbundet og særforbundene. Hvert enkelt særforbund har autonomi til selv å beskrive hvilke primære funksjoner treneren i den aktuelle idretten har behov for. Det er likevel et mål at utøveren skal være i sentrum og at det skal være et helhetlig syn på utviklingsarbeidet, noe som selvsagt gjelder både på og rundt treninger og konkurranser.

De fagansvarlige i særforbundene, Idrettsforbundet ved utviklingsavdelingen og Olympiatoppen, diverse utdanningsinstitusjoner og et internasjonalt nettverk med International Council for Coaching Excellence (ICCE) i spissen, har bidratt betydelig i arbeidet med Trenerløypa. Dette samarbeidet førte til at rammeverket Trenerløypa ble vedtatt av idrettsstyret i 2011. Samarbeidet om utviklingen av trenerne i norsk idrett har fortsatt siden, noe som har ført til at 50 særforbund allerede har implementert det grunnleggende Trener 1 nivået. Særforbundenes felles innsats og engasjement med Trenerløypa har også bidratt til økt samarbeid på tvers av idrettene om å utvikle trenerne i norsk idrett.

Om du ønsker å sette deg ytterligere inn i Trenerløypa (pdf) så kan du lese det opprinnelige dokumentet i sin helhet.

Trenerløypa består av fire nivåer hvor hvert nivå har et hovedmål og en struktur for etter- og videreutdanning. Trenere kan utdanne seg vertikalt gjennom grunnutdanningen og horisontalt gjennom etter- og videreutdanning. Timetallene oppgitt er minimum varighet på grunnutdanningen og antall timer praksis på hvert nivå.

Det er skissert følgende hovedmål på nivåene i Trenerløypa som sier hvilken idrettsfaglig, pedagogisk og organisatorisk kompetanse det er ønskelig at trenerne skal ha etter endt trenerutdanning:

Nivå 1 – Innlæring og deltakelse:
Treneren skal kunne gi en innlæring av grunnleggende tekniske ferdigheter, samt utvikle fysiske, psykiske og sosiale egenskaper for utøvere på begynnernivå. Det er også avgjørende å kunne ivareta utøvernes behov i et sosialt, spennende og trygt miljø.

Nivå 2 – Deltakelse og utvikling:
Treneren skal ha en helhetlig forståelse av treningsprosessen og også ivareta utøvernes behov i et sosialt, spennende og trygt miljø.

Nivå 3 – Utvikling og prestasjon:
Treneren skal ha kompetanse til å kunne analysere, reflektere og benytte praksis og teori som er relevant for optimal prestasjonsutvikling for morgendagens toppidrettsutøvere.

Nivå 4 – Prestasjon og toppidrett:
Treneren skal ha kompetanse til å videreutvikle utøvere som er på høyeste nasjonale og internasjonale nivå.

Norges idrettsforbund eier rammeverket Trenerløypa og har til enhver tid ansvaret for å kvalitetssikre det.

Særforbundene eier og forvalter egen trenerutdanning og har ansvaret for grunnutdanning og etter- og videreutdanningen (EVU). Dette inkluderer modulutforming, fagutforming, trenerutviklere, autorisering og utstedelse av kursbevis. Ansvaret for kursmateriell ligger hos særforbundet, og det er opp til særforbundet å vurdere hvem og hvor mange som skal kunne delta på kursene.

En trener blir autorisert når han/hun har nådd målene om ønsket kompetanse, deltatt på minimum antall timer undervisning som særforbundet har satt, og bestått den bestemte vurdering og evaluering. Det gis ikke autorisasjon om man ikke gjennomfører trenerkurset i sin helhet. I situasjoner der en deltaker har gjennomført trenerkurs i ett eller flere særforbund eller idretter, kan særforbundet selv vurdere om deltakeren skal få godkjent deler av kurset og dermed innvilges fritak fra ett eller flere emner.

Særforbundene bestemmer selv gjennomføringen av sine kurs. Det er imidlertid flere områder hvor særforbundene kan samarbeide om gjennomføring slik presisjonsidrettsgruppa (Biljard, Bowling, Bueskyting, Curling og Skytterforbundet) har gjort på både Trener 1 og Trener 2. Det er også ønskelig at Trenerløypa kan legge til rette for samarbeid mellom høgskoler/universiteter og idretten, slik blant annet Høgskolen i Hedmark har samarbeidet med Golfforbundet om en bachelorgrad.

Etter et langt og godt samarbeid om et nytt rammeverket for trenerutvikling i norsk idrett så ble Trenerløypa vedtatt av idrettsstyret i 2011. Viktige bidragsytere var fagansvarlige i særforbundene, NIF ved utviklingsavdelingen og OLT, utdanningsinstitusjoner, og et internasjonalt nettverk med International Council for Coaching Excellence (ICCE). Les mer om kriterier og prinsipper.