Kommuneindeks

Hva er Vikenidrettens kommuneindeks?

Kommuneindeksen er en indeks som presenterer idrettens rammevilkår innenfor noen viktige områder for idretten. Den skal bidra til en faktabasert dialog mellom idrettsrådene og kommunene, og gjøre det enklere å lage idrettspolitiske handlingsplaner for idrettsrådene.

Indeksen vil ta hensyn til kommuners størrelse. Kommunene er delt inn i fem ulike størrelser:

• Kjempe: Flere enn 50 000 innbyggere
• Stor: Mellom 50 000 – 25 000 innbyggere
• Middels: Mellom 25 000 – 10 000 innbyggere
• Små: Mellom 10 000 – 3 000 innbyggere
• Veldig små: Færre enn 3 000 innbyggere

Kommuneindeksen vil kun sammenligne de aller største kommunene med hverandre, og de tre gruppene mellomstore kommunene med hverandre, og de aller minste kommunene med hverandre.

For at kommuneindeksen skal være enkel å forstå, vurderes de forskjellige kommunene i respektive gruppe til grønn, gul eller rød, hvor grønn betyr at idretten har relativt sett gode forhold, mens de som har rødt har relativt sett dårlige forhold.

Kriteriene for hva som er rødt, gult eller grønt tar utgangspunkt i gjennomsnittlig anleggsdekning innenfor de ulike anleggene (kunstgress, idrettshall og svømmehall). I tillegg tas det hensyn til kommunestørrelsen.

Fire hovedområder kartlegges  
Viken idrettskrets har brukt offentlig statistikk og tilgjengelige data innenfor anlegg, befolkningsstørrelse og medlemskap i idretten for å vise hvordan de forskjellige kommunenes rammevilkår for idrett ser ut innenfor fire områder; 

• Anleggssituasjonen for tre typer anlegg i gitt kommune
• Medlemmer 13-19 år relatert til befolkningsgrunnlag for den samme gruppen
• Anleggsleie
• Hvordan idrettsrådet vurderer samarbeidet med kommunen

Anleggssituasjonen for kunstgress, flerbrukshaller og svømmehaller

For å få et godt grunnlag for å kunne sammenligne kommuner med hverandre har vi tatt utgangspunkt i antall m² kunstgress og idrettshaller. Deretter har vi delt antallet m² med befolkningen mellom 6-19 år. 

For svømmeanlegg har vi tatt utgangspunkt i cm² og hele befolkningen.  

Det er tall fra fotballforbundet respektive svømmeforbundet som er grunnlaget for kunstgress og svømmehaller. Svømmeanleggene vi regnet med er de fra 12,5 meter og større.

De fleridrettshaller som er ferdigstilte i løpet av 2022 er tatt med i grunnlaget. For svømmehaller er det de ferdigstilte anleggene i løpet av 2021 som tatt med. 

Medlemstall relatert til befolkningsgrunnlag

Medlemmer mellom 13-19 år signaliserer et viktig satsingsområde for idretten, men også ellers for samfunnet. Tall for medlemmer 13-19 år kommer fra idrettens medlemsdatabase (2019). Prosenttallet i kategorien "Medlemmer 13-19 år" relateres til befolkningsgrunnlaget i den samme alderskategori. Tall for befolkning kommer fra SSB (2020) 

Anleggsleie 

Kommuner bruker flere typer modeller for leie. Det kan være:

• leie for kunstgress til trening og arrangement,
• leie av hall til treningeller arrangementer for utøvere over og under 19 år,
• leie svømmehall til trening eller arrangement.

Idretten ønsker et gratisprinsipp for å bruke idrettsanlegg. Kommuneindeksen vurderer derfor ikke kostnadsnivå, men om det er kostnader eller ikke for idretten, ved bruk av anlegg.

For gratis kommunal leie gis det 4 poeng, leie for arrangement gir ett poeng. 

Her viser også svarene at det er en god del kunstgressbaner som er idrettslagseide samt at noen idrettsråd ikke har kunnskap om eierforhold eller eventuell kommunal leie. Dette gir null poeng.  

For hall-leie er det samlet inn data for de over og under 19 år, og for arrangement. 

Gratis leie gir 4 poeng, leie gir 1 poeng. Det er ikke gjort forskjell på høy, kontra subsidiert hall-leie. En god del kommuner har subsidieringsordninger som ikke vil vises i kommuneindeksen. 

Leie av svømmehaller til trening og arrangement. Gratis leie gir 4 poeng og leie gir 1 poeng. En god del kommuner har ikke svømmehaller samt at noen idrettsråd ikke har kunnskap på om det tas leie, det gir null poeng.  

Samarbeid mellom idrettsråd og kommune 

For å belyse nivå og grunnlag for samarbeid mellom kommune og idrettsråd har idrettskretsen sendt ut en enkel spørreundersøkelse, samt tatt direkte kontakt for avklaringer med idrettsrådene.

Idrettsindeksen skal belyse følgende områder innenfor "samarbeid mellom idrettsråd og kommune":

• Forskuttering av spillemidler ved bygging av idrettsanlegg
• Om kommunen gir lånegaranti ved bygging av idrettsanlegg
• Om det er kommunalstøtte til barn i familier med vedvarende lavinntekt
• Vedtak som regulerer bidrag ved idrettslagenes anleggsinvesteringer
• Om det finnes en avtale mellom idrettsråd og kommunen
• Om det er faste møter mellom idrettsråd og kommunens politikere
• Idrettsrådenes involvering i planprosesser ved nybygg eller rehabilitering ved skoler, og på hvilket tidspunkt i prosessen blir de involvert
• En totalvurdering fra idrettsrådet på hvordan de vurderer samarbeidet med kommunen

I kommuneindeksen er svarene gitt en numerisk verdi og summert opp. Hvis idrettsrådet svarte "ja" ga det 6 poeng, "nei" ga 1 poeng og "vet ikke" ga 0 poeng.

Til slutt fikk idrettsrådene spørsmål om hvordan de ser på samarbeidet med kommunen totalt sett. Fra "meget misfornøyd" (1), til "meget fornøyd" (6). 

Sammenligning kommuner og regioner

Kommunene ble vurdert mellom hverandre etter størrelse. Noen ganger må en se på litt større områder for å kunne si noe om anleggssituasjonen. Idrettskretsen har tatt utgangspunkt i fylkeskommunens ulike kommuneregioner for å kunne belyse idrettens rammebetingelser i en litt større geografisk kontekst. Regionene sammenlignes uansett størrelse med hverandre.

Resultatene innenfor respektive område i regionens kommuner er slått sammen. Deretter vurderes regionene mot hverandre. Det kan altså være slik at det finnes "grønne kommuner" i en "rød region". 

Hvordan skal en bruke kommuneindeksen?

Kommuneindeksen skal være en enkel og visuell fremstilling av idrettens rammebetingelser. Det skal ikke være, eller kommuniseres som en fasit. Den skal imidlertid skape dialog mellom idrettsrådet og kommunen. Styrken er at vi har sammenlignet lignende kommuner med hverandre, slik at en tvinges til å reflektere over situasjon i egen kommune med det som bakgrunn.

Her er noen forslag til hvordan en kan bruke idrettens kommuneindeks:

• Faktagrunnlag til idrettspolitiske handlingsplaner
• Presentere idrettens rammebetingelser i egen kommune gjennom kronikker
• Vise utvikling over tid
• Benytte sammen med annen offentlig dokumentasjon (f.eks. Ungdata, SSBs kommunefakta, folkehelseprofiler (FHI))

Tabell: Kriterier for vurdering