Regjeringen ser de langsiktige utfordringene som følge av en aldrende befolkning.
SSB anslår at eldrebølgen gir et udekket behov på 112 milliarder kroner i 2060. Det er store tall og mye penger. Finnes det noe vi kan gjøre i dag, som bidrar til å redusere de kostnadene?
Førsteamanuensis i fysioterapi, Therese Brovolds forteller i forskning.no at hennes viktigste råd er forebygging. Mye av muskelmassen forsvinner allerede fra en er 50 år. Det innebærer at eldre får større problemer. Altså – mindre muskelmasse, større problemer. Og med det kommer det stadig større samfunnskostnader. Hun mener også at en kan forebygge dette hvis vi satser på måter å øke fysisk aktivitet hos den eldre delen av befolkningen. Spørsmålet er hvordan?!
Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker et godt samarbeid mellom frivillig sektor, ideelle aktører og det offentlige. Helse Midt-Norge har fått støtte til et forskningsprosjekt som skal se på hvordan økt styrke og muskelmasse gir færre fall hos de eldste eldre. Hvordan trekker vi veksler på de resultatene, og hvordan kan frivillige organisasjoner bidra?
For det finnes ikke et strukturert arbeid hvor de frivillige organisasjonene ser på hvordan de kan jobbe for å dels tiltrekke seg flere eldre inn i aktivitet, samarbeide seg imellom, og benytte seg av eldre som ledere for andre eldre.
Hva skal til? Er det vanskelig?
Vi har en modell for aktiv identitet – en aktiv befolkning er en samfunnsgevinst
Vi har ikke svarene i dag. Da hadde vi jo allerede løst en av de største samfunnsutfordringene. Men det vi kan si er – også å jobbe med eldre passer meget godt inn i vår visjon om «idretts- og aktivitetsglede for alle i Viken».
For å beskrive hva vi ønsker å få til har vi laget en modell. Der er et av de viktigste begrepene «Aktiv identitet». Hvis vi i idretten klarer å bidra til at individet skaper en identitet som aktiv, dvs. en ser på seg selv som fysisk aktiv, da har organisert idrett bidratt mye for samfunnet.
I tillegg skaper organisert idrett tilleggsverdier som inkludering, tilhørighet, demokrati og økt tillit mellom mennesker. Dette bidrar til utvikling av gode lokalsamfunn og gode oppvekstsvilkår, og det reduserer barrierer mot utenforskap. Forsker Ørnulf Seippel mener at «Selv demokratiet kan bli bedre om idretten fungerer bra.»
Så selv om idrettens viktigste samfunnsbidrag er kjernevirksomheten, er det ikke uviktig hvis vi også klarer å etablere en forståelse og interesse for livslang fysisk aktivitet. Skal vi klare å skape mange mennesker som får eller har en «aktiv identitet» innser vi at en av de viktigste forutsetningene for å lykkes handler om at idretten søker samarbeid.
Nå må vi etablere en Folkehelselab i regi av frivilligheten!
Hvis vi stiller oss spørsmålet: «Hvordan kan frivilligheten møte eldrebølgen for en friskere alderdom?» Hva vil svaret bli? For å utrede dette ønsker vi at vi sammen med de frivillige organisasjonene etablerer en folkehelselab. Det passer godt inn i at fylkeskommunen skal finne løsninger på systemnivå, og vi har vår modell og vår visjon som sier at vi ønsker å bidra som en aktiv samfunnsaktør.
Hva venter vi på – denne bølgen kan en ikke surfe på!