Vil styrke frivillighetsgleden – sammen med idrettslagene
Viken idrettskrets har satt i gang et nytt prosjekt med ett tydelig mål: Å finne ut hva som gir glede ved å være frivillig i idretten – og hvordan vi kan få flere til å bli værende.
– Vi snakker mye om hva som er krevende, men altfor lite om hva som faktisk gir glede. Nå vil vi vite hva som får folk til å si ja igjen og igjen, sier Johan Conradson, seniorrådgiver i Viken idrettskrets, og prosjektleder for idrettskretsens prosjekt «Frivillighetsglede».
Idretten er Norges største frivillighetsarena. Likevel vet vi fortsatt lite om hvorfor noen frivillige blir i årevis – mens andre forsvinner ut etter én sesong.
Prosjektet er satt i gang på bestilling fra Kretstinget våren 2024. Nå er både en arbeidsgruppe og en bredt sammensatt referansegruppe i gang med arbeidet. En spørreundersøkelse sendes ut til alle idrettslag våren 2025. Hele prosjektet skal være klart i 2026.
Må tørre å utfordre gamle forestillinger
Et av flere spørsmål i prosjektet er hvordan profesjonalisering påvirker frivilligheten. Mister vi frivillige når idrettslag får daglige ledere og bruker digitale systemer?
– Vi kjenner alle utsagnet: «Det var bedre før.» Men var det egentlig det? Kanskje handler det mer om hvordan vi snakker om og organiserer frivilligheten, sier Knut Harald Sommerfeldt, kommunikasjonssjef i idrettskretsen.
Han understreker at prosjektet også er en kommunikasjonsoppgave: – Vi må løfte frem gleden ved å bidra. Frivillighet i idretten betyr noe. Du er med og skaper noe større – og det må vi vise frem, ikke bare snakke om, sier Sommerfeldt.
Ikke enten–eller, men både–og
Mange hevder at profesjonalisering i idretten truer frivilligheten. Når klubber ansetter daglige ledere og tar i bruk digitale styringssystemer, kan det oppstå en opplevelse av avstand – at de frivillige ikke lenger har eierskap til klubbens hverdag. Noen føler at de ikke er “nødvendige” lenger.
– Det er reelle utfordringer. Når kravene til rapportering, planverk og dokumentasjon blir for store, risikerer vi at folk trekker seg. Det er ikke alle som meldte seg inn for å føre regnskap og svare på skjemaer, sier Conradson.
Forskning viser imidlertid at dette ikke er svart–hvitt. I noen klubber svekkes frivilligheten på grunn av slike krav. Men i andre klubber ser vi det motsatte: Ansatte som en støtte og ressurs. De organiserer, avlaster og følger opp, og gir de frivillige bedre tid og bedre trivsel.
– Det store spørsmålet er ikke om vi skal ha frivillighet eller profesjonalisering, men hvordan vi organiserer samspillet. Skal det fungere, må vi bruke profesjonelle ressurser til å styrke det som allerede finnes – ikke til å erstatte det, sier Conradson.
Et blikk på fremtiden – og det som fungerer i dag
En av utfordringene mange idrettslag melder om, er rekruttering til styreverv. Samtidig er det rekordmange idrettslag – og i hvert av dem finnes det frivillige som har takket ja. Hva er det som får dem til å bli?
– Det finnes mange som trives i vervet sitt. Det betyr at vi kan lære av det som allerede fungerer, sier Kjetil A. Bakke, styreleder i Viken idrettskrets. – Men frivillighetsgleden kommer ikke av seg selv. Vi må jobbe for å forstå den, og vi må bygge strukturer som gir mening, mestring og fellesskap, sier Bakke.
Fra kapasitet til kultur
Prosjektet skal gi ny innsikt – ikke bare i hvem som gjør hva, men i hvordan det oppleves å være frivillig. Det handler ikke bare om kapasitet – men også om kultur.
– Prosjektet er en felles innsats med idrettslagene. Vi trenger deres erfaringer og innsikt for å skape en ny forståelse av hva som faktisk skaper frivillighetsglede i 2025 og årene som kommer, sier Conradson.
Og derfor går det i dagene ut en spørreundersøkelse både til idrettslagene i Viken-regionen, og til de som sitter i et av de mange idrettslagsstyrene.