Abid Raja ønsket mer innsikt i “Fadderordningen”, et tiltak der Ullensaker idrettsråd og kommunen samarbeider for å hjelpe barn og unge som sliter med økonomiske barrierer for å delta i idrett. Ordningen har eksistert i 20 år, opprinnelig rettet mot idretten, men er nå også utvidet til kultursektoren. Målet med fadderordningen er å motvirke utenforskap og frafall blant barn og unge i organiserte aktiviteter ved å dekke kostnader for de som ikke har økonomiske midler til å delta.
Notat Venstre Ullesaker Idrettsråd
Ordningen administreres av Ullensaker idrettsråd og kulturrådet, basert på tillit mellom rådene og de involverte partene. Støtten kan utløses etter innspill fra ulike aktører, som lag, foreninger eller enkeltpersoner som ser et behov. Selv om potten ikke er stor, justeres den årlig for å følge prisveksten og det økende behovet. De meste av midlene kommer fra Ullensaker kommune.
– Det er viktig at alle barn og unge får muligheten til å være en del av fellesskapet, uansett økonomisk situasjon, sa Iren Antonsen, styreleder i Ullensaker idrettsråd.
Hun fremhevet at midlene fra Kulturdepartementet ofte går direkte til idrettslagene, noe hun mener er uheldig.
– Idrettsrådet kjenner behovene i kommunen best og bør få ansvar for slike ordninger, understreket Antonsen.
Økonomiske barrierer for deltakelse
Seniorrådgiver i Viken idrettskrets, Johan Conradson, tok også opp økonomiske barrierer for deltakelse i idretten, noe som har blitt et stadig viktigere tema i dagens økonomiske situasjon. Mange idrettsråd har allerede etablert “Solidaritetsfond” for å gi ekstra støtte til de som trenger det, men Conradson påpekte at det trengs sterkere offentlig engasjement fra staten, kommunene og NAV for å redusere disse barrierene.
– For idretten er forutsigbarhet avgjørende. Rettighetsfesting av momskompensasjonen vil ha stor betydning for idrettslagene, spesielt i denne økonomiske situasjonen, sa Conradson.
Grønne løsninger for idrettsanlegg
Conradson presenterte også idrettskretsens langtidsplan og la frem tre punkter som kan være relevante for Venstres stortingsprogram. Blant disse var idrettens grønne skifte og behovet for offentlig støtte til energieffektivisering av idrettsanlegg.
– Idretten står overfor store kostnader knyttet til det grønne skiftet, og det er urimelig å forvente at disse merkostnadene skal dekkes av spillemidler eller idrettens egne midler, understreket Conradson.
Han viste til det store økonomiske løftet som kreves for å erstatte gummigranulat og kunstgress, med en anslått merkostnad på 1,267 milliarder kroner. Conradson påpekte behovet for et eget program for grønnere idrettsanlegg i regi av Enova, ettersom idrettslag ofte får avslag på søknader fordi de behandles som næringsvirksomheter.
Behov for flere idrettsanlegg
Et annet viktig tema på møtet var den ujevne fordelingen av idrettsanlegg. Conradson fremhevet at områder med lav anleggstetthet, spesielt i økonomisk svake kommuner, fortsatt sliter med å realisere nødvendige anlegg. Dette påvirker særlig barn og unge som ikke har tilgang til idrettsanlegg i sitt nærmiljø.
– Tildelingen av spillemidler må i større grad baseres på sosioøkonomiske faktorer for å sikre lik tilgang til idrettsanlegg i hele landet, sa Conradson.
Han henviste også til analyser som viser at investeringer i idrettsanlegg gir en tredoblet samfunnsøkonomisk gevinst, med betydelige positive effekter for folkehelsen og produktiviteten.