Flere er aktive, men færre i styreverv
Frivilligheten er fortsatt stor, og flere mennesker deltar i frivillig arbeid enn for 20 år siden. Ifølge Karl Henrik Sivesind har omtrent 63 % av befolkningen vært aktive i frivillig arbeid i løpet av det siste året. Likevel er det tegn til endringer. Mens mange deltar i aktiviteter som dugnader, innsamlinger og transport, er det vanskeligere å finne frivillige til drifts- og styreverv.
– Aktiviteten kom raskt tilbake etter pandemien, men det er har vist seg være krevende å rekruttere folk til administrative oppgaver som drift og styrearbeid, sier Sivesind.
Graf: Andel av befolkningen som er medlem i idretten, med og uten barn i husholdningen mellom 1998 og 2023.
Han forklarer at mange organisasjoner nå benytter ansatte til oppgaver som tidligere ble gjort av frivillige. Dette kan skyldes at organisasjoner har blitt mer effektive i måten de drives på, og dermed ikke trenger like mange personer til drift og administrasjon som før. Digitalisering og nye verktøy har også gjort det enklere å håndtere oppgaver med færre ressurser. 
Bildetekst: Sivesind viser til at deltakelsen i frivilligheten har økt hvis en ligner med 1998. Det er hele 11 prosentpoeng høyere deltakelse i frivillighetene i 2017 sammenlignet med 1998.
Færre frivillige til forpliktende oppgaver
Et annet trekk Sivesind peker på, er at frivilligheten har blitt mindre forpliktende. Flere eldre er fortsatt aktive, men de engasjerer seg i mindre tidkrevende roller. Samtidig er det en bekymring knyttet til organisasjonstilknytning blant yngre, som har svekket seg de siste årene.
– Mange organisasjoner opplever nå at de må rekruttere flere frivillige enn før, siden færre er villige til å ta på seg mer forpliktende oppgaver som styreverv, forklarer Sivesind.
Dette er en utfordring for organisasjoner som er avhengige av frivillige til å drive den daglige driften og administrasjonen. Selv om aktivitetene blant frivillige er høy, er det behov for mer rekruttering til styrearbeid og administrative roller.
Stabil frivillig sektor, men nye utfordringer
Frivillig sektor har vist seg å være robust, ifølge Sivesind. Aktiviteten steg raskt igjen etter pandemien, og Norge er fortsatt blant landene med høyest andel frivillige i verden. Samtidig står sektoren overfor utfordringer knyttet til digitalisering og endrede forventninger til frivillig arbeid.
– Det er flere som vil være med der det skjer, men færre som ønsker å bruke tid på styrearbeid og administrasjon, sier Sivesind.
Dette betyr at organisasjonene må tilpasse seg nye måter å rekruttere frivillige på og finne løsninger som sikrer bærekraftig drift i fremtiden. Til tross for disse utfordringene, viser data at frivilligheten fortsatt står sterkt, med en stabil kjerne av frivillige som utgjør en viktig ressurs for samfunnet.
Generasjonsskifte på gang?
Sivesind peker også på en utfordring med generasjonsskifte blant frivillige. Eldre har lenge vært en stabil gruppe frivillige, men når de trer tilbake, må yngre generasjoner ta over. Dataene viser imidlertid at unge menn i slutten av tenårene og tidlig 20-årene er mindre tilbøyelige til å delta i frivillig arbeid sammenlignet med tidligere.
– Vi ser en klar nedgang blant unge menn, noe som er bekymringsfullt. Det er viktig at frivillig sektor jobber med å engasjere flere unge i tiden fremover, sier Sivesind.
Men alt i alt tegner frivilligheten i Norge et positivt bilde, selv om det er tydelig at sektoren står overfor nye utfordringer som krever tilpasning. De kommende årene vil vise om organisasjonene klarer å opprettholde sin høye aktivitet og samtidig tiltrekke seg flere frivillige til de nødvendige driftsoppgavene.