Vi sender våre varmeste gratulasjoner til alle frivillige – vaffelstekere, tilretteleggere, trenere, dommere, ledere, styremedlemmer, idrettspolitisk engasjerte, materialforvaltere, anleggsentusiaster med flere.
Tusen takk for den du er
Frivilligheten utgjør bærebjelken i norsk idrett og representerer en betydelig ressurs for samfunnet. Idrettslag og idrettsråd koordinerer og organiserer den lokale frivilligheten, og kommunenes støtte spiller en avgjørende rolle i å forme aktiviteten.
I dagens samfunn er det et stadig presserende behov for å inkludere frivilligheten i samfunnsplanleggingen. Selv om idrett ikke er en lovpålagt oppgave, argumenterer Frivillighet Norge for at myndighetene på alle nivåer bør involvere frivillige organisasjoner når de utformer planer som berører den frivillige sektoren. Regulerende lover, som plan- og bygningsloven, bør sikre aktiv medvirkning for å ivareta frivillig sektors behov i lovpålagte planprosesser.
Verktøy som forebygger utenforskap
Idretten utgjør ikke bare en plattform for fysisk aktivitet, men er også et viktig verktøy for å forebygge utenforskap, psykisk- og fysisk uhelse, samt kriminelle handlinger. Den fungerer som en arena for utvikling, mestring, fellesskap og anerkjennelse, spesielt for de som faller utenfor på skolebenken.
En utfordring som stadig gjentar seg i mediene er den økonomiske barrieren knyttet til idretten. Kostnadsmuren skaper bekymringer for idrettslagene, og dette er ikke i tråd med en bærekraftig idrettsvisjon. Det nasjonale ønsket om at alle skal kunne delta i idrett står i kontrast til oppfatningen om at idretten er for dyr, som ofte blir formidlet gjennom avisinnlegg. Kostnader knyttet til utstyr og aktiviteter har ført til ulike restriksjoner, som byttehelger for utstyr, men problemet er langt fra løst.
Opptur!
Regjeringen foreslo forrige uke å bevilge 100 millioner kroner som fordeles via Norges idrettsforbund til lag og foreninger i geografiske områder der de sosioøkonomiske forskjellene er store – over hele landet.
– Regjeringen har besluttet å bruke 100 millioner kroner til idretten. Aktiviteter lokalt etter modell på de 125 millionene vi gav i mai. Sånn at man kan utjevne forskjeller, senke kontingenter og bidra til utlånsordninger gjør det lett for idrettslagene å inkludere barn og ungdom som står utenfor, sier Lubna Jaffery, Kultur- og likestillingsminister til NRK.
Mange idrettslag har imidlertid tatt initiativ for å adressere situasjonen. Noen tilbyr gratis trening, andre har innført rabattordninger, mens noen har sluttet å ta inngangspenger. Slike tiltak er prisverdige, men det er tydelig at de ikke alene kan bremse den økonomiske trenden. Derfor er det avgjørende å sikre at slike eksempler ikke står isolert.
Å sikre at idretten forblir tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, er en felles kamp. Det er på tide å skape en bærekraftig idrett uten bompenger på idrettsdrømmen, og gjennom samarbeid på tvers av alle nivåer kan vi virkeliggjøre denne visjonen og skape mer idrett for alle.