Bilde av Stian Slotterøy Johnsen
Bilde av Stian Slotterøy Johnsen Photo: Viken idrettskrets

Vi feirer frivilligheten i 2022

Neste år er frivillighetens år 2022. Vi befinner vi oss i hovedkvarteret til Frivillighets Norge i Oslo som jobber for bedre kår for alle frivillige organisasjoner i hele Norge. Her fikk vi en prat med generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen som hadde satt av god tid til Viken idrettskrets.

Det er sikkert mange som ikke kjenner til Frivillighet Norge. Hvem er Frivillighet Norge?  

-Vi har ikke hatt det som et mål om at hele befolkningen skal kjenne Frivillighet Norge. Vi er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner av alle slag. Idrettsforbund er et medlem hos oss, men også Røde Kors, Frelsesarmeen, Natur og Ungdom og mange flere. Vi har hele bredden av frivilligheten i vår medlemsmasse og da har vi jo veldig stor tyngde i politiske saker som når bredt ut i frivilligheten og vi skal ha aktiviteter, tilbud som dekker medlemsmassen godt.  

Vi skryter ofte at vi er kanskje en av verdens beste nasjoner på frivillighet. Hvorfor trenger vi Frivillighet Norge?  

-Vi kan vi ikke hvile på laurbærene selv som det oppleves at man har gjort det bra. Vi må jo se framover og tenke at vi må ha rammebetingelser som gjør at vi i framtida også vil ha en verdensledende frivillighet og ikke minst frivillige organisasjoner som kan jobbe med aktivitet og legge til rette for frivilligheten. For dette skjer ikke av seg selv. Det er jo tusenvis av idrettslag i Viken som organiserer, koordinerer, trener opp, legger til rette og sørger for at det blir aktivitet gjennom frivillighet. Og uten dem så hadde hele frivilligheten falt sammen.  

Føler du at det er vanskelig å framsnakke frivilligheten overfor politikere når vi allerede er best i verden?  

- Nei, jeg føler ikke at det er vanskelig, men selvfølgelig, man får en følelse av at det blir tatt litt for gitt - at det er noe med folkesjela eller tradisjonen og at det ikke egentlig alltid så mye behov for staten eller kommunen å legge til rette for frivilligheten. Så det er en utfordring vi må få fram. Vi har fått til mye bra, men potensialet er også kjempestort. Det er mye mer vi kan få til sammen og legge til rette for aktiviteten. 

Hva er frivillighetens år og hva kan vi oppleve da?  
 
-Det er en feiring og fest av de frivillige organisasjoner og frivilligheten i Norge. Det skal vi gjøre gjennom årets lett kastet flomlys på organisasjonen de frivillige aktivitetene som at enda flere kan bli kjent med frivilligheten og enda flere kan få delta fordi vi vil jobbe må ta bort barrierer for deltakelse som jeg vet at Viken idrettskrets har jobba med. Og mange andre ting som økonomi som barriere, funksjonshemming, kulturspråk og den type ting. Vi vil jobbe med å øke kunnskapen om frivillige organisasjoner i samfunnet slik at kommunen, staten, fylke vil legge forholdene enda bedre til rette for frivilligheten. Når vi går ut av frivillighetens år for det er jo viktig for oss at det skal ikke bare være en stor PR kampanje for frivilligheten. Vi skal ta med oss noe ut på andre sida. Da burde ta med oss flere medlemmer, flere frivillige, mindre barrierer, og økt kunnskap om frivillig sektor. Frivillighet Norge er en koordinator dette året. 

Har dere noen gode tips og til ytterdøra hvor man skal få tak på det er en ekstra frivillige?  

-Ja det har vi selvfølgelig. Ser vi på statistikken så er det er jo veldig mange som gjør frivillig arbeid i Norge. Normalt sett så er det godt over 60 prosent som gjør frivillig arbeid for en organisasjon i løpet av ett år. Dette antallet har falt med 11% poeng så det er jo viktig å rekruttere tilbake en del av de som har vært frivillige. Men hvis du spør folk om du kunne tenke seg å gjøre en frivillig innsats så er antallet enda høyere, noe som betyr at potensialet for å rekruttere flere er til stede. Spør man da igjen om de har blitt spurt om å delta er det nesten ingen som svarer ja. Og det sier mye om at vi har en rekrutterings modell i frivilligheten i Norge som fungerer veldig godt, men den er også litt hemmende, fordi det handler mye om bare å spørre de man kjenner. Man spør foreldrene til de som idrettslaget, men kanskje er det andre ressurser, andre mennesker i lokalmiljøet som ikke har en direkte tilknytning gjennom vennskap eller familierelasjon til aktiviteten som også kunne tenkt seg å bidra? Da gjelder det egentlig å spørre bredere.

-Det er med andre ord et tips å komme seg ut og spørre enda flere om de kunne tenke seg å gjøre en innsats. For vi vet det er mange som har et hjerte som banker for volleyball, ishockey, fotball eller korps og de kan også bidra inn med sin tid eller sin kompetanse hvis det blir lagt til rette for det. Det tenker jeg et godt sted å starte.