Idrettskretsene er ikke vaksinerte mot endring – tvert imot

Idrettskretsenes viktigste oppgave er å forandre – ikke forvalte 
For det første. Idrettskretsene er ikke et forvaltningsnivå, vi er et idrettspolitisk organisasjonsledd som arbeider for å bedre rammebetingelsene for særkretser, idrettsråd og idrettslag.  

Så lenge det er tre nasjonale myndighetsnivåer, trengs det tre idrettspolitiske nivåer. Hvis ikke vil idretten miste en viktig stemme. Den stemmen bruker idrettskretsene for å forbedre – ikke forvalte. At vi i tillegg også har serviceoppgaver overfor særkretser, idrettsråd og idrettslag er kanskje en forvaltningsoppgave. Den er imidlertid relativt stor. I 2020 hadde vi mellom fem og ti henvendelser innenfor lov og organisasjon fra idrettslag hver arbeidsdag. 

Men det er ikke kun det vi driver med. 

I sommer vil vi ha møter med flere Stortingspolitikere for å fortelle om idrettens verdier og verdiskapning. Det er for å formidle, forklare og forbedre idrettens rammebetingelser. Det vi gjør da er å sette søkelys på det som er aller viktigst: Å få med flere inn i idrettsfamilien. 

Vi har et utstrakt og godt samarbeid med fylkeskommunen. Men, vi utfordrer dem også hvis vi må. Vi tør også å påstå at fylkeskommunen er glad for at de har en sterk idrettskrets som bistår, utfordrer og samarbeider med dem. Både de og idretten får bedre resultater av at vi klarer å vise hvor viktig idretten er i politikken. 

Alle kan se hva vi gjør for idretten i Viken på våre nettsider.  

Norsk idrett – det er vi 
For det andre. I norsk idrett er det ikke de og oss, det er vi. Det er ingen som kommer fra en idrettskrets, eller et særforbund. Vi kommer alle fra norsk idrett og vi jobber alle for norsk idrett. Alle er medlem i minst ett idrettslag. Ta for eksempel den nye generalsekretæren i Norges Idrettsforbund Nils Einar Aas. Han er medlem i Aktiv Skøyteklubb, han har vært generalsekretær i Norges Skøyteforbund og han er styremedlem i Oslo idrettskrets. Å komme fra og delta på flere plasser i norsk idrett, og kanskje også fra flere idretter, slik er det for mange i norsk idrett. Det må være like viktig å ha vært dårlig i flere idretter, som det er å ha vært god i én idrett. Fordi viktigst av alt er engasjementet for at flere skal få oppleve idrettsgleden! 

I styret i Viken idrettskrets har vi erfaring fra mange idretter og nivåer. Vi er medlemmer fra små og store idrettslag, særidrettslag og fleridrettslag. Vi er fra ulike politiske ståsteder, noen er eller har vært politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt. Flere av oss har internasjonal erfaring, men mest av alt har vi erfaring fra frivillig arbeid i norsk idrett. Vi er unge, gamle, gifte og enslige, vi er fra ulike lag, vi er av begge kjønn og vi representerer minoritetene. Og viktigst av alt. Vi er lidenskapelig opptatt av å snakke for alle idrettslag, idrettsråd og idretter i Viken.  

Hvorfor har Viken idrettskrets så mange delegater på idrettstinget? 
For det tredje. Viken idrettskrets har ikke for mange delegater. Vi har like mange som Akershus, Østfold og Buskerud hadde. Det litt kjedelige, men korrekte svaret er at idrettskretsene er et resultat av regionsreformen. Norsk idrett har gått fra 19 til 11 idrettskretser. På lik linje med Stortingsvalget så er valgordningen den samme som før regionsreformen. 

Hvem er det som stiller spørsmålstegn om at Stortingsbenkene fra Akershus, Østfold og Buskerud er for store og må reduseres, fordi vi har det nye fylket Viken? Vi er derfor egentlig ikke 13 representanter, men 5+4+4. Det samme gjelder de andre sammenslåtte idrettskretsene. 

Og ikke glem at idretten i Viken har unike utfordringer som også må få en stemme nasjonalt. 

Vi er tett på grasrota i Vikenidretten 
Vi tør påstå at vi er tett på grasrota i norsk idrett. Det er vi sammen med særkretsene og idrettsrådene. Hvis du er uenig, send oss en e-post og fortell hva ditt idrettslag, idrettsråd eller særkrets trenger bistand med. 

Vi er der når dere har behov for oss.

Les Welhavens kronikk.